Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Studentsamskipnaden i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

Akademiet for yngre forskere (AYF) tar opp 11 nye medlemmer for perioden 2024-2028, skriver de på nettsiden sin.

Akademiet mottok 72 søknader, som er det høyeste de har fått noen gang.

— Vi er glade for nok et år med meget høyt søkertall og svært mange godt kvalifiserte søkere. Årets nye medlemmer representerer mange ulike institusjoner og fagfelt og er allerede imponerende yngre forskere, sier leder Feroz M. Shah og nestleder Nora E.H. Mathé.

Dette er de nye medlemmene:

• André Brodtkorp, beregningsvitenskap, OsloMet
• Cecilie Sachs Olsen, kunst og kulturgeografi, OsloMet
• Christian Thue Bjørndal, idrettsvitenskap, Norges idrettshøgskole
• Fabian Nøst Harang, matematikk, Handelshøyskolen BI
• Gaute Linga, fysikk, NTNU
• Josefine Eilsø Nielsen, farmasi, Universitetet i Oslo
• Maja Nordtug, medievitenskap, Universitetet i Oslo
• Melina Antonia Buns, historie, Universitetet i Stavanger
• Monica F. Solberg, populasjonsgenetikk, Havforskningsinstituttet
• Solveig Topstad Borgen, sosiologi, Universitetet i Oslo
• Tristan Manfred Stöber, nevrovitenskap, Universitetssykehuset i Frankfurt/Ruhr Universitet Bochum, Tyskland

Ola Erstad blir ny dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet fra 2025, skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sin nettside.

— Vi takker for tilliten og ser frem til å være dekanat for hele fakultetet de neste fire årene.

Erstad har med seg Gréta Björk Guðmundsdóttir som prodekan og Astrid Marie Jorde Sandsør som prodekan i dekanatet.

Erstad vant valget om å bli ny dekan med 57,15 prosent av stemmene, noe UiO kaller et historisk valg ved fakultetet. 70.32 prosent av de ansatte med stemmerett har stemt. Tilvarende tall for studenter er 6,9 prosent.

— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.

Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.

Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.

— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.

Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.

— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen er opptatt av at kunnskap må tas raskere i bruk. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU har spesialisert og sikker infrastruktur for å behandle helsedata. Nå gir vi støtte til å utvikle infrastrukturen videre, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding mandag.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge ti millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og universitetene om å utvikle mer effektive løsninger for øverføring av helsedata til analyseinfrastrukturene ved de tre institusjonene.

— Dette tar oss et skritt videre i å utnytte det enorme potensialet norske helsedata har for forskning og utvikling, sier Hoel.

— Norge har helsedata i verdensklasse, men vi har ikke vært gode nok til å gjøre dataene tilgjengelig for forskning, sier statsråd for helse og omsorg, Jan Christian Vestre, i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 40 mill til trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller.

Det kommer frem av en pressemelding i forbinelse med fremleggingen av statsbudsjettet.

Modellene skal brukes i utviklingen av verktøy og tjenester basert på kunstig intelligens.

— Kunstig intelligens gir muligheter som vi bør dra nytte av, men vi kan ikk e overlate utviklingen til de store teknologiselskapene alene. En satsning på utvikling av nasjonale språkmodeller er nødvendig for at vi i fremtiden skal kunne kommunisere med maskiner som forstår norsk og samisk språk og kultur, sier statsråd Lubna Jaffery i Kultur- og likestillingsdepartementet i en pressemelding.

Halvparten av bevilgningen foreslås det at skal gå til Nasjonalbibilioteket, som skal trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre språkmodeller som andre kan bruke til å utvikle verktøy basert på kunstig intelligens.

Den andre halvparten skal gå til finansiering av datakraft til trening av modellene, som skal leveres av Sigma2 AS, et heleid datterselskap av Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Kuttet i studiegjelden til personer bosatt i de 189 minst sentrale norske kommunene, som ble lekket i opptakten til statsbudsjettet, ble også presentert mandag.

Kunnskapsdepartementet foreslår å slette 25.000 kroner årlig fra studielånet til arbeidstakere i jobb som er bosatt i de 189 kommunene.

Og bor du i Nord-Troms eller Finnmark, og er i jobb og har studielån, kan du få slettet hele 60.000 kroner årlig, en dobling fra dagens nivå.

— Skal vi ta Norge fremover trenger vi verdiskapende næringsliv og gode velferdstjenester i hele landet. Til det trengs folk med rett kompetanse. Nå styrker vi tilgangen på kompetanse der mangelen merkes mest, og vi gjør det på den mest effektive måten, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding.

— Gjennom denne nye ordningen vil en nyutdannet arbeidstaker kunne spare flere hundre tusen kroner.

Departementet melder at disse to endringene til sammen vil koste omtrent 1,3 milliarder i året fra 2026.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Regjeringen foreslår mandag å bevilge 24,3 millioner kroner til 325 nye studieplasser i 2025.

— Vi prioriterer utdanninger som dekker de økende kompetansebehovene i hele Norge. Slik møter vi kompetansemangelen som vi særlig merker i distriktene, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding.

De 325 studieplassene fordeler seg mellom 100 studieplasser i IKT, 50 studieplasser i medisin, 10 studieplasser til veterinærutdanningen og 165 nye studieplasser til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

— Vi øker kapasiteten i medisin, IKT, veterinærmedisin, og vi legger til rette for å kvalifisere flere av de som i dag jobber i barnehage, men mangler utdanning, sier statsråden.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

I en pressemelding mandag skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker å øke potten for fleksible og desentraliserte utdanninger med 120 millioner i 2025.

— Vi fortsetter å levere på en av de viktigste satsningene fra regjeringen, kunnskap og kompetanse i hele landet. Det er helt nødvendig for å ta Norge fremover, sier statsråd Oddmund Hoel i meldingen.

Han viser til at regjeringen i fjor økte rammebevilgningen til universiteter og høgskoler med 200 millioner kroner for å styrke det fleksible og desentraliserte utdanningstilbudet.

— Det var en del av en flytting av midler fra søknadsbaserte ordninger. Neste år foreslår vi å øke potten med 120 millioner kroner for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gennom å styrke det desentraliserte og fleksible tilbudet, sier statsråden.

Departementet skriver i pressemeldingen at midlene vil fordeles basert på i hvilken grad de faste campusene kan styrke tilbudet i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning, og ut fra omfanget av desentralisert undervisning.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 46,4 milliarder til universiteter og høgskoler.

Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag.

Det er omtrent milliarden mer enn hva som ble bevilget i budsjettet for 2024, men i realiteten et liten nedgang når en justerer for prisveksten.

— Kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for fremtiden til hele Norge. Skal vi møte ale de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, er vi helt avhengige av høyere utdanning, forskning og utvikling. Vi satser på den kompetansen vi har størst behov for i fremtiden, bygge teknologisk infrastruktur, og ruster Norge for fremtiden, sier statsråd Oddmund Hoel i pressemeldingen.

— Vi er nå tilbake på normalnivået for pengebruken før pandemien og de ekstraordinære tiltakene vi hadde da. Vi fortsetter å være i verdenstoppen av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning, sier Hoel.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Av 299 boenheter for studenter er det 115 som står ledig i Alta, melder iFinnmark.

Norges arktiske studentsamskipnad sier det er på grunn av endringer i hvordan undervisning legges opp for studenter ved UiT- Norges arktiske universitet. Dert er store variasjoner i når studentene har undervisning, og er dermed færre studenter som leier studentbolig i Alta.

— Grunnlaget for å drive som i dag, er ikke til stede. Det er for stor variasjon og for stor uforutsigbarhet i når det er studenter i Alta. Deler av året er det veldig få studenter i Alta, mens i andre deler er det stort trykk, sa Elin Bang Tverfjeld, assisterende direktør i Norges Arktiske Studentsamskipnad.

I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen på sikt øke det årlige tilskuddet til kvanteforskning med 70 millioner, melder Klassekampen.

Regjeringen vil styrke satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 30 millioner. Det blir del av en permanent ordning.

– Vi har flinke fagfolk i Norge i dag og etablerte kunnskapsmiljø, men vi ser et stort behov for en satsning innenfor kvanteteknologi. Det er viktig for vår nasjonale kunnskapsberedskap at vi klarer å være med i denne utviklingen og har et nødvendig minimum av egen teknologi og kunnskap på området, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

— Regjeringen har lenge jobbet langs flere spor for fremvoksende teknologier, blant annet med en milliard til kunstig intelligens, en digitaliseringsstrategi, nødvendig nasjonal infrastruktur og ikke minst gjennom forskningssatsingen i forsvarsløftet.

Kvanteteknologi er teknologi som tar utgangspunktet i kvantemekanikk og fysikk. Et eksempel på dette er kvantedatamaskiner, som er mye raskere og kan håndtere mye mer komplekse beregninger enn vanlige maskiner.

Brussel (Khrono.no): Europa må gjøre mer for å være konkurransedyktige innen vitenskap og teknologi mener president for det europeiske forskningsrådet (ERC) Maria Leptin. Hun er en av hovedtalerne på seminaret Invest in the future! arrangert av Research matters-kampanjen.

— Vi står overfor økt global konkurranse. For å holde tritt må vi doble budsjettene til forskning og innovasjon i EUs neste rammeprogram. Vi må gi våre mest kreative forskere friheten til å utforske nye områder, sier hun i en pressemelding.

På seminaret deltar også Enrico Letta, Italias tidligere statsminister som har skrevet rapporten: Much more than a market, om fremtiden til EUs indre marked. I rapporten skriver han blant annet om å skape den femte friheten som handler om å fremme fri utveksling av kunnskap og forskningssamarbeid på tvers av grenser, for å øke innovasjon og vitenskapelig framgang.

— Det er avgjørende å etablere et sterkt fundament for europeisk forskning og innovasjon som baner vei for et konkurransedyktig og sammensveiset Europa, sier han i pressemeldingen.

Møtet vil også diskutere de geopolitiske og samfunnsmessige utfordringene Europa står i og vil møte i fremtiden og hvordan forskning og innovasjon spiller en rolle i å løse disse samfunnsutfordringene.

Universitetet i Bergen er blant initiativtagerne til Research matters-kampanjen.

— Kunnskap er Europas mest verdifulle ressurs ettersom det genererer jobber, økonomisk grønn vekst og velferd. EUs medlemsstater, presidentene for EUs institusjoner, vi ber dere om å handle nå. Det er ingen tid å miste, sier president og styreleder av EuroTech Universities Alliance Robert-Jan Smits i pressemeldingen.

Onsdag ble det lagt ut informasjon om søking på sluttpakker til alle vitenskapelige ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Det bekrefter dekan Siri Forsmo til Khrono.

Fristen for de som ønsker å søke er 18. oktober. Fakultetet må spare store summer, og i den forbindelse kvitte seg med rundt 90 årsverk.

— Vi håper vi kan innfri tilstrekkelig antall sluttavtaler til at vi unngår å måtte gå til oppsigelser av ansatte, skriver Forsmo i e-posten.

Målet, ble det sagt under sist fakultetsstyremøte, er at sluttpakkene som innvilges skal være gjeldende fra 1. desember. Det vil si at de håper at de ansatte som får innvilget, og takker ja til, sluttpakke har ryddet kontoret, låst døren og ruslet ut dørene for siste gang før den tid. Med seg på veien vil de ha en sjekk på 9 til 18 måneders etterlønn.

Dersom det ikke er nok personer som takker ja til sluttpakke ser fakultetet for seg å sende ut varsler om oppsigelse i februar.

Høyskolen Kristiania og OsloMet har blitt medeiere i Gründergarasjen, som er en inkubator for gründere og oppstartsbedrifter som springer ut av akademia.

Det skjer etter at styret ved OsloMet i juni vedtok å investere opptil 750.000 kroner i Gründergarasjen, sammen med Kristiania som investerer samme beløp.

Inkubatoren har som hensikt å bistå tidligfase-bedrifter til å vokse, og fungerer som en brobygger mellom akademiske miljøer og oppstartsmiljøet.

– Gründergarasjen har lang erfaring med å jobbe tett sammen med akademia, og vi ser stort potensial i denne typen samarbeid. Når oppstartsbedrifter, studenter og forskere får møtes, dele idéer, jobbe sammen og utveksle kompetanse, skapes verdier, sier fungerende daglig leder i Gründergarasjen, Freyja Jørgensen i en pressemelding

– Vi ønsker å være en katalysator for å drive frem flere slike muligheter, og er veldig glade for å ha med Kristiania og OsloMet på laget fremover, sier hun.

Rektor Trine Johanessen Meza ved Høyskolen Kristiania sier:

– Vi er best sammen. Samarbeidet med både Gründergarasjen og OsloMet skaper synergier som styrker både studenter og forskere i entreprenørskapsreisen.

Gründergarasjen har fire ansatte og planen er å rigge seg for å å bli en del av inkubasjonsprogrammet til Siva (Selskapet for industrivekst).

– Satsingen på Gründergarasjen vil styrke vårt samfunnsoppdrag knyttet til verdiskapning, og er i tråd med universitetets strategi som sier vi skal skape innovasjon som bidrar til å løse utfordringer i samarbeid med relevante fagmiljøer, sier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid på OsloMet.

Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

– Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

Regjeringen oppretter 20 nye studieplasser til den desentraliserte studiemodellen Vestlandslegen ved UiB, skriver universitetet i en pressemelding.

Dermed kan Universitetet i Bergen (UiB) fortsette satsning på Vestlandslegen. Hensikten med modellen er er å utdanne leger på og for Vestlandet. Det innebærer at medisinstudenter først studerer tre år i Bergen før de sendes videre til Stavanger, Førde eller Haugesund.

Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet på UiB, er svært glad for at regjeringen opprettholder sin støtte.

— Nye studieplasser til Vestlandslegen i Førde vil bli bidra til å styrke rekrutteringen av leger til Sogn og Fjordane, både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Det vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom sykehusene på Vestlandet og Universitetet i Bergen. Dette er i sannhet en stor dag, sier Bakke i en pressemelding.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var tilstede da nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på sentralsykehuset i Førde onsdag.

— Vi ser at det er så viktig, at det er en nærhet til folk også når det gjelder høyere utdanning. Der man studerer, er det større sjans for at man bosetter seg. Og det skal skje uten at man går på kompromiss med kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.