Statssekretær Bjørn Haugstad snakker om 11 måneders studiestøtte på landsmøtet i Norsk studentorganisasjon. Foto: Øystein Fimland
Statssekretær Bjørn Haugstad snakker om 11 måneders studiestøtte på landsmøtet i Norsk studentorganisasjon. Foto: Øystein Fimland

Vil ha obligatorisk utveksling

Bør utveksling bli obligatorisk? Og bør departementet gå for en sterkere arbeidsdeling om hvilke studietilbud som skal være hvor? Alt er sentrale debatter NSOs landsmøte.

Publisert   Sist oppdatert

Helgens landsmøte i Norsk studentorganisasjon skal gjøre flere viktige politiske vedtak, og kan hende skal de også utforme ny politikk på noen områder. 

Khrono har snakket med de tre lederkandidatene, Hans Christian Paulsen (UiO), Pål Adrian Ryen (NMBU) og Mats Johansen Beldo (UiT), om hva de tror blir de mest spennende diskusjonene, og hva de mener.

Knusktørt..?

— Det mest spennende er kanskje det som kan virke som det mest kjedelige, starter Paulsen, den av de tre lederkandidatene som mandag fikk valgkomiteens anbefaling.

«Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning» blir trukket fram av alle tre lederkandidater som den kanskje største debatten på årets landsmøte.

Jeg ser behovet for noen av de politiske prosessene, og behovet for tydeligere faglige profiler, men samtidig er det veldig viktig at autonomien blir godt ivaretatt.

Hans Christian Paulsen
Lederkandidat, NSO

Sentralstyret har innstilt på et dokument som er et veiskille for organisasjonen. Det har vært så store endringer i sektoren at den gamle plattform for organisering og dimensjonering ikke er dekkende nok.

Mats Johansen Beldo
Lederkandidat, NSO

Det er viktig at institusjonene prioriterer tettere samarbeid for å styrke små og fragmenterte fagmiljøer. Det kan bli morsomt å følge debatten og se hva landsmøtet lander på som NSOs politikk her.

Pål Adrian Ryen
Lederkandidat, NSO

— Det er der mye av striden pleier å ligge, fortsetter Paulsen, og eksemplifiserer med hvor tett staten skal styre universitets- og høgskolesektoren, og hvor spesialiserte universiteter og høgskoler skal være.

— Og ikke minst hvor mye frihet institusjonene skal ha til å bestemme dette selv. Slik det ser ut nå ønsker sentralstyret ganske tett styring fra departementet, men jeg tolker det slik at grasrota ønsker mer frihet for institusjonene. Dette vil debatten og votering vise, men slik tolker jeg det nå.

— Jeg ser imidlertid behovet for noen av de politiske prosessene, og behovet for tydeligere faglige profiler, men samtidig er det veldig viktig at autonomien blir godt ivaretatt. Jeg tror det er mange ting i den plattformen som vil bli diskutert ganske heftig.

Redd det er for tidlig

Mats Beldo er ikke uenig med Paulsen.

— Sentralstyret har innstilt på et dokument som er et veiskille for organisasjonen. Det har vært så store endringer i sektoren at den gamle plattformen ikke er dekkende nok. Slik jeg tolket det under innstillingen i sentralstyret vil man at arbeidsdeling skal bestemmes for institusjonene, med klar ansvarsfordeling gjennom samarbeid mellom institusjonene og utviklingsavtalene med departementet. Men det står ikke detaljert i forslaget hvem som skal bestemme fordelingen slik det foreligger nå, sier han.

Samtidig er Beldo redd for at man nå tar stilling til organisering og dimensjonering for tidlig:

— Sentralstyret har fulgt linjene i struktur- og kvalitetsmeldingene. Det er viktig at NSO har politikk på området, men jeg tror det er litt tidlig, sier Beldo, og eksemplifiserer med at man på UiT startet med organisasjonsgjennomgang umiddelbart etter den siste fusjonen:

— Dette gjorde man før fusjonen hadde fått satt seg. På samme tid er institusjonen da mer dynamisk, så det blir spennende å se, og jeg gleder meg til å høre hva landsmøtet mener om det.

Ryen tror at dette vil bli en heftig debatt.

— Det er mange forskjellige aspekter vi må få på bordet, samtidig som at det er viktig at institusjonene prioriterer tettere samarbeid for å styrke små og fragmenterte fagmiljøer. Det kan bli morsomt å følge debatten og se hva landsmøtet lander på som NSOs politikk her.

Bare universiteter

Sentralstyret har innstilt på at Norge skal ha bare én institusjonskategori, universitet, og at det så er opp til institusjonene hva man vil kalle seg.

— Hva mener du om det da?

— Jeg skal ikke ha så mye meninger om det, og skal jo representere utfallet uansett. Men organisasjonen er opptatt av det, og det er gøy når det blir skikkelig debatt, sier Paulsen.

Ryen og Beldo har heller ikke noen klar formening om spørsmålet, og viser begge til at skillelinjene mellom universiteter og høgskoler viskes stadig med ut. Beldo sier han er usikker på om det er en god løsning:

— Da tenker jeg på elevene som skal søke høyere utdanning: Jeg har jobbet som studentambassadør for utdanning.no og der så jeg at elever velger utdanning etter den yrkes og -institusjonsprofilen de ønsker, ikke etter institusjonstype.

Obligatorisk utveksling?

En annen plattform som skal revideres på landsmøtet er den internasjonale. Her skal landsmøtet ta stilling til om utvekslingsopphold er noe studenter skal måtte velge bort heller enn å velge.

Her vil Paulsen ha dagens ordning, fordi han heller vil ha frie semestre som åpner for praksis, andre emner eller utveksling.

Beldo vil ha en ordning der studentene må velge bort å reise på utveksling.

— Min erfaring er at folk ikke tar utveksling fordi det er vanskelig og slitsomt. Jeg tror det vil fungere bra og gi et tydelig signal til institusjonene om at man er nødt til å legge bedre til rette, sier han.

Ryen heller ikke den ene eller andre veien, men er enig i Beldos formål.

— Det viktigste for meg er at det legges bedre til rette for utveksling enn i dag, for eksempel gjennom å legge til rette for å slippe å måtte velge bort fag. Nå er det det noen utdanninger som har obligatoriske fag hvert semester, og da må man finne en erstatning, sier han.

Handlingsplanen

Paulsen tror at fokuset på egen organisasjon er en ting i handlingsplanen, hva NSO skal arbeide med det neste året, som vil få mye oppmerksomhet.

— Det  er alltid en diskusjon, og det har kommet inn en del endringsforslag.

— Men av det faktisk politiske da?

— Jeg tror ikke man vil gå inn på noe av det etablerte i handlingsplanen, ikke som jeg har registrert i alle fall.

Beldo fremhever at det er foreslått at NSO skal jobbe for at studenter bruker stemmeretten sin i høstens stortingsvalg.

— Studentene er 270.000 stemmer, og en så stor velgermasse har mulighet til å påvirke valgresultatet i den retningen som gagner studentene mest, sier han, og legger til at det er viktig at studenter engasjerer seg og bruker stemmeretten.

Ryen ønsker ikke å peke ut noen spesifikke debatter, men gleder seg til å se resultatet.

— Som lederkandidat gleder meg til å se hvordan handlingsplanen, og hva landsmøtet ønsker at organisasjonen skal jobbe med - og forhåpentligvis hva jeg skal jobbe med.

All pengemakt til sentralstyret?

— Det er snakk om å flytte ansvaret for budsjett til sentralstyret, der landsmøtet kun setter et mål for egenkapitalen, og så bestemmer sentralstyret resten. Det er jeg imot, jeg vil at landsmøtet skal behandle budsjettet: Organisasjonens øverste organ må ha kontroll på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan man disponerer økonomi, sier Paulsen.

Beldo er enig:

— Jeg tror løsningen heller er å gi strategiske midler til sentralstyret, som kan brukes der det trengs. Det vil gi mer handlingsrom, uten at det er nødvendig å ta ansvar for hele rammebudsjettet.

Ryen sier at han forstår sentralstyret argumentasjon om å gjøre budsjettbehandlingen mer fleksibel.

— Men rammebudsjettet er som med handlingsplanen et sted der man setter ønsker for hvordan organisasjonen skal jobbe det neste året. Jeg har forstått at det vil bli mye debatt rundt det punktet, og det er viktig med en opplyst og god debatt ved en så stor avgjørelse.