Norsk forsker sentral i storstilt avdekking av kinesisk «papirmølle»

De kalles «papirmøller». Det handler enkelt sagt om selskaper som produserer forskningsartikler på bestilling, fra produksjon av data til skriving av selve artikkelen.

Nå forteller bladet Forskningsetikk, som gis ut av De nasjonale forskningsetiske komiteene, om opprullingen av det som skal være en kinesisk «papirmølle» som skal ha produsert minst 400 vitenskapelige artikler på bestilling.

I dette arbeidet har en norsk forsker, ansatt ved en større medisinsk forskningsinstitusjon i Norge, vært sentral. Personen står ikke fram med navn, men omtales som «Morty» av Forskningsetikk.

— Situasjonen er uoversiktlig. Vi tror at det vi har funnet til nå kun er en liten del av en omfattende, systematisk falsifisering av forskningslitteratur, sier han til fagbladet.

Ubetalte detektiver

«Morty» er del av det som beskrives som en «liten gruppe ubetalte, selvutnevnte detektiver» som har koblet artikkel etter artikkel til den samme «papirmøllen».

Så hvordan har de gjort det?

De leter etter problematiske «bilder», vanligvis illustrasjoner og figurer som viser biomedisinske forskningsdata. Eller som det beskrives i Forskningsetikk: «Proteiner som er undersøkt med en metode kalt western blotting, cellers egenskaper målt med flowcytometri og plottet inn i histogrammer, og celler og vevsprøver vist i mikroskopibilder».

Den mest åpenbare formen for problematisk bildebruk er ifølge den norske forskeren og bildejegeren «identisk duplisering, hvor nøyaktig samme bilde er brukt flere ganger».

Vi skal la detaljene rundt bildene og hvordan de jakter på dem ligge her, sjekk dem ut i artikkelen hos Forskningsetikk.

«Sherlock Holmes of science fraud »

Det er en formidabel jobb «Morty» har lagt bak seg sammen med sine allierte bildejegere «Smut», «Tiger» og Elisabeth Bik.

Ja, riktig. Den siste er den eneste av de fire som ikke er anonym. Til Forskningsetikk forteller Bik at hun sluttet i jobben for å bli ubetalt bildedetektiv på heltid.

— Det er tøft å være uten fast inntekt, men jeg kan gjøre mer for forskningen nå enn da jeg var ansatt, sier hun til fagbladet.

Journalisten Gemma Milne har beskrevet Bik som «the Sherlock Holmes of science fraud». I et intervju med Milne fra november, beskriver Bik hvordan hun jakter på juks i vitenskapelige artikler. Hun beskriver også hvordan hun kom inn i denne jakten, da hun etter femten år som mikrobiologiforsker oppdaget at hennes eget arbeid var blitt kopiert.

Uansett: Det hun skulle rulle opp i samarbeid med blant andre den norske forskeren «Morty» var av en annen dimensjon.

I slutten av februar skrev hun «I'm ringing the alarm» på twitter. Bik kunne fortelle 60.000 følgere om over 400 artikler de mente var knyttet til en og samme papirmølle.

Publiseres i anerkjente tidsskrifter

Norske «Morty» forteller til Forskningsetikk at det gjennom årene han har deltatt i jakten, har gått opp for ham at det er verre enn han først trodde.

– Avsløringene rundt papirmøllene viser at noe fundamentalt må endres i vitenskapelig publisering, mener han.

Ifølge Forskningsetikk blir artiklene fra slike «papirmøller» publisert i relativt anerkjente tidsskrifter, deriblant de store forlagshusene Wiley og Elsevier. De skriver også at artiklene annonseres åpenlyst via kjøp-og-salg-tjenester.

Til magasinet Science, som også har skrevet om opprullingen, sier Bik at artiklene spredte seg over ulike disipliner. En fellesnevner var at alle forfatterne av artiklene syntes å være basert på sykehus i Kina.

Bik sier at hennes «hunch» er at de ble publisert som en avkrysningsøvelse av leger som må publisere i internasjonale tidsskrifter for å kvalifisere for forfremmelse.

Cong Cao, professor ved University of Nottingham, Ningbo, sier til Science at «hovedgrunnen bak slike saker er at det er lagt for stor vekt på internasjonale tidsskrifter ved evalueringer av forfremmelser [i Kina], uten å ta hensyn til at det skal være forskjeller mellom en forsker og en lege»