Normann Aanesland (1933-2021)

Gregers Normann Aanesland ble født 28. juli 1933 i Birkenes, Aust-Agder. Foreldre var gårdbruker Are Aansland (1904-73) og Guro Løland (1906-94). I 1961 ble han gift med agronom Elisabeth Ella Broch. De fikk 3 sønner: Steinar (f. 1962) , Audun (f. 1964) og Kjetil (f. 1979).

Aanesland vokste opp på heigården Aanesland med eget sagbruk to mil nord for kommunesenteret på Birkeland. Han tok examen artium på Telemark landsgymnas i 1955. Deretter befalsskolen for infanteriet i Kristiansand, Statens skogskole på Kongsberg og Telemark landbruksskole i Søve. I 1963 avsluttet han studiet ved Norges landbrukshøgskole (NLH) med landbruksøkonomi som hovedfag.

Aanesland var forskningsassistent ved NLH i tiden 1963-1971 og tok doktorgraden i økonomi i 1970. I perioden 1971-77 var Aanesland høgskolelektor og førsteamanuensis ved NLH og deretter gjestedosent ved Universitetet i Tromsø 1977-78.

Deretter satte han igjen kursen tilbake til NLH. Først som førsteamanuensis og fra 1986 og som professor, først i regionaløkonomi og året etter i landbrukspolitikk og ressursøkonomi. Han har hatt gjesteopphold ved blant annet Universitetet i Helsingfors og Oregon State University, USA.

Aanesland er særlig kjent for sitt arbeid og forskning på virkningene av ulike sider ved norsk landbrukspolitikk og norsk landbruks- og konsesjonslovgivning. Han likte debatter, hadde stor faglig kunnskap og gjorde komplekse sammenhenger forståelig for folk flest. Derfor ble han også ofte spurt om å delta i offentlige møter, i radio og fjernsyn.

Selv om han hadde stor akademisk karriere bak seg, evnet han på en god måte å snakke med alle typer av mennesker. Han hadde god kontakt med studentene, likte å snakke med dem, han kunne delta som grunneier på møter der lokal elgforvaltning ble drøftet, han møtte husdyrprodusentene i fjøset og ville høre deres syn, han engasjerte seg i hogst og planting i egen skog, politiske partier ønsket ofte hans syn på landbrukspolitiske spørsmål.

Sin egen oppvekst og erfaring ble til stor glede og nytte for han i det akademiske liv. Han evnet å snakke så folk skjønte han; ofte fordi han koblet teori mot egne erfaringer fra jord- og skogbruk.

Da jeg startet mitt siste år ved NLH, spurte jeg Aanesland om han kunne tenke seg å være veileder for hovedoppgaven. Det svarte han ja til og jeg fikk den glede å arbeide sammen med han i nærmere 10 år etter at studiet var avsluttet ved ÅS. Jeg har møtt få mennesker med en slik arbeidsglede, pågangsmot og engasjement som nettopp Normann Aanesland.

Han hadde mange arbeidstimer og jobben var langt mer enn et «pliktløp». Han gikk inn med hele seg i arbeidet. Det merket studenter og kollegaer. Det var ikke tilfeldig at han ble kåret til beste foreleser blant studentene. Han hadde fulle forelesningssaler til han var godt fylt 70 år.

Han var stolt og glad i barna sine. Da jeg besøkte han 14 dager før han døde, var ikke hukommelsen slik den en gang hadde vært. Men 3 ting husket han krystallklart. Det var sin alder, slekten på sørlandet og navnet på guttene sine.

Det har vært en glede å få kjenne Normann Aanesland gjennom en del av hans liv og få jobbe sammen med han.

Han døde 30. oktober 2021 og ble begravet fra Ås kirke 11. november.

I takknemlighet over hva Normann Aanesland fikk bety for mange.

Olaf Holm