Studentene tror på kvalitet med digitalisering

Artikkelen peker på at studentene mener digitale verktøy og medier er viktige hjelpemiddel i studenthverdagen, gir mer frihet til å studere når og hvor man vil, gjør det lettere å samarbeide og åpner for nye måter å lære på.

Fleksibilitet, samarbeid og variasjon er alle tre elementer som bidrar til økt utdanningskvalitet. Altså opplever studentene økt kvalitet i utdanningen sin. Det er, slik NSO-leder Marianne Andenæs indikerer i artikkelen, grunn til å anta at de allikevel ikke kaller dette for «kvalitet», da det inngår i en digital hverdag de tar for gitt.

Derfor krysser færre av studentene av i undersøkelsen for at digitale verktøy og medier gir økt utdanningskvalitet enn de som svarer at de opplever bedre samarbeid og mer fleksibilitet og variasjon. Dette kan også skyldes at de opplever det enklere å bedømme enkeltelementer enn samlet utdanningskvalitet, som er en mer abstrakt størrelse.

For øvrig gir tallene ikke dekning for overskriften. Snittsvaret for kvalitetselementene nevnt over er 4,1 og 4,2, mens snittsvaret for økt utdanningskvalitet med digitale verktøy og medier er 3,8. Med et snittsvar over 3 kan man regne med at over halvparten av studentene i er enige. Det hadde selvfølgelig vært fint om tallet var høyere, men det rettferdiggjør ikke påstanden om at studentene ikke tror på kvalitet med digitalisering.

Bruk av digitale medier og metoder gir ikke kvalitet i seg selv, men må inngå i en redesign av lærings- og vurderingsformer. Det varierer fra fag til fag og pedagogisk tilnærming hva som er riktig valg av teknologi og pedagogikk. I profesjonsfag som sykepleie og odontologi oppgir studentene at de i mindre grad opplever kvalitet i studieprogrammene gjennom bruk av digitale verktøy og medier, kanskje fordi de lærer å bruke de relevante it-verktøyene mer i klinisk praksis enn på campus.

I noen fag henger fruktene av digitalisering lavere enn i andre. På teknologitunge fag svarer studentene overveiende positivt på økt studiekvalitet med digitale verktøy og medier. Dette er fag der teknologiens bidrag til kvaliteten er mer åpenbart og arbeidslivsrelevansen er enklere å se for studentene.

NSO-leder Marianne Andenæs påpeker at hun tror det «ligger et stort potensial for økt kvalitet gjennom digitalisering». Andenæs understreker at studentene er veldig vant til å bruke digitale verktøy i hverdagen. Derfor ser de det som en selvfølge og opplever det ikke automatisk som motiverende.

Hun fortsetter: «Og digitale verktøy i seg selv øker jo ikke kvalitet. Det handler om hvordan de tas i bruk for å utvikle undervisning og evaluering, og her er det et stort potensiale for forbedring».

Dette stemmer med funn fra Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand 2014, som viser at det ikke skorter på infrastruktur og teknologi for læring i norsk høyere utdanning, men at det gjenstår mye når det gjelder pedagogisk utforsking og utnyttelse av denne teknologien.

Ifølge Digital tilstand fordrer dette digital kompetanseutvikling blant underviserne, noe som helst bør inngå i den pedagogiske basiskompetansen. Slik kan teknologi være med på å fornye undervisningspraksis og bidra, ikke bare til samarbeid, fleksibilitet og variasjon, som studentene selv trekker fram i Studiebarometeret, men til et spenn av studentaktive læringsformer, mer treffsikre vurderingsformer og tettere kobling mot både arbeidsliv og forskningsfronten.