Norges første romhavn vil ha tettere samarbeid med universitetene

– Andøya Space skal ut å spille i en eksklusiv internasjonal liga.

Det sa daværende statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse 8. oktober 2021.

Da hadde Solberg-regjeringen akkurat gitt Andøya Space 365 millioner kroner til å bygge Europas første base for satellittoppskytning. Utdannings- og forskningskomitéen påpekte allerede da at man må tilrettelegge for flere utdanningsprogrammer med den nye basen.

Nesten ett år senere har stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H) stilt et skriftlig spørsmål til statsråd Ola Borten Moe om hvordan han vil følge opp denne merknaden. Spørsmålet er så langt ikke besvart.

— Romvirksomheten på Andøya setter lille Norge på verdensromkartet. Og med ny oppskytningsbase igger det enorme muligheter der for næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanning. Men da må det være en bevisst satsing på det, ikke minst fra regjeringen, sier Jønnes til Khrono.

— Den nye romhavnen gir noen helt unike muligheter innenfor universitets- og høgskolesektoren, understreker stortingsrepresentanten.

Har utfordret departementet

Andøya Space ble åpnet allerede i 1962, og har siden den gang hatt samarbeid med både forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I 2000 ble det mer formalisert med etableringen av datterselskapet Andøya Space Education. Formålet er å øke interessen for og bidra med rekruttering til norsk romvirksomhet. Det er blitt høyaktuelt for dem å utvide nå som basen for satellittoppskytning kommer.

— Med den nye romhavnen vi bygger nå, kan vi bli de første i Europa som kan sende satellitter opp i bane. Som Høyre sier, så gir dette enorme muligheter for universitets- og høskolesektoren. Vi har derfor selv utfordret Kunnskapsdepartementet til å være med på dette romtoget som går nå, sier Arne Hjalmar Hansen, leder for Andøya Space Education.

studentinnovasjon

Denne boksen vil kunne la deg ta en «selfie» fra verdensrommet

De har selv startet opp et prosjekt som strekker seg over tre år kalt Space Education 2.0. Det er her de har spurt departementet om å være med på finansering.

— Dette er en pakke der vi prøver å etablere et tettere universitetssamarbeid for å få opp aktivitet på den nye rombasen. Det skal ikke være en erstatning for det de allerede tilbyr, men en merverdi for dem, forklarer han.

— Ser man for seg at man kan starte opp nye studier?

— Ja, absolutt. Det finnes få målretta utdanningsprogram mot space i Norge. Der ligger vi bakpå sammenlignet med øvrige europeiske land.

Hansen påpeker at både regjering og stortinget har sagt at Norge skal satse på dette. Under forrige regjering kom en strategi for norsk romvirksomhet. Satsing på dette på Andøya og i Tromsø er også en del av stortingsmeldingen fra 2020 om nordområdene.

Sist ut var Hurdalsplattformen til dagens regjering som slår fast at de også vil satse på romindustrien.

— Det foreligger altså en hel rekke med rekke politiske strategiske føringer om dette. Men så må det også settes ut i praksis, sier Hansen.

Enorme muligheter

Andøya Space Education har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner fra før. Spesielt satser de mot barn og unge. Før korona hadde de årlig 6000 deltakere fra barnehager til doktorgradsstudenter.

— Andøya Space og Andøya Space Education har et stort potensial til å inspirere til utdanning av flere innen romrelaterte fag. Som igjen gir grobunn for forskning- og utviklingsprosjekter, mener Jønnes fra Høyre.

Ny revidert langtidsplan for forskning- og høyere utdanning er ventet klar i oktober. Der håper Jønnes å se at romindustri er med.

— I den planen er det viktig at de mulighetene som ligger innenfor romindustrien er med. Dette er ikke noe som ligger langt ute i galaksen, men noe vi har mulighet til å realisere på Andøya. Men det forutsetter nasjonal oppmerksomhet på det og en vilje til å satse.

Det finnes i dag ingen slike romhavner på europeisk fastland, men det er lignende planer i Sverige også.

Flere samarbeidsavtaler

UiT - Norges arktiske universitet skrev i januar under på en samarbeidsavtale med Andøya Space. De to partene har hatt et samarbeidsforhold i lang tid allerede. Prorektor for forskning og utvikling, Camilla Brekke, påpeker at det skjer mye på romfronten, også utenfor Andøya.

— Norge er et lite land, men med flere hoder og steder som utgjør rommiljøet, sier hun.

Hun illustrerer det med å dele inn romaktiviteten i to kategorier. Oppstrøms, som handler blant annet om oppskytningsbaser som man nå bygger på Nordøya. Og nedstrøms, som handler om direkte anvendelse av satellittdata, noe UiT ønsker å satse mer på.

— Det er et fullverdig økosystem med oppstrøms og nedstrøms innen romteknologi. Vi ønsker å få nytte av dataen fra rommet. Når man snakker om satsing på romindustrien er det viktig å huske på alle som er involvert hele veien, sier hun.

Ved UiT i Narvik kan man utdanne seg innen satellitteknologi som passer inn i denne kategorien. De ønsker også å etablere et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon i Tromsø. Norsk romsenter har fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å lever en rapport innen 1. november om man skal etablere et slikt senter. De skal også lage et veikart for hvordan det kan etablere et nasjonalt innovasjonsnettverk for romsektoren.

— For UiT sin del så er utdanning på romsiden noe vi ønsker å satse på og noe vi jobber videre med å bygge ut, sier Camilla Brekke.

alex rosen

— Vi trenger forskere som ikke er redde for å skille seg ut. Og som dyrker nye og kompliserte systemer. De kan berge oss fra total undergang