Skremmende realistisk terror-øvelse på Nord

Skyting på campus, eksplosjoner og gisseltaking. Terrorøvelsen ved Nord universitet onsdag var skremmende realistisk. — Jeg blir faktisk redd. Fordi det faktisk kan skje. Og det skjer, sier student Inga Eide.

Publisert   Sist oppdatert

Bodø (Khrono): Prinsen av Makrodonia er på offisielt besøk ved Nord universitet.

Femten minutter inn i utveksling av gode ord mellom rektor Bjørn Olsen, og prinsen av det som er «et land med lang kystlinje og mye blå industri», skjer det noe.

Prinsen føres ut av bevæpnede menn i dress, helt nederst i auditoriet. Deretter evakueres studenter og tilsatte. Tungt utstyrte politimenn forsvinner ut bakdøren. Nedover gangen ropes det «BEVÆPNET POLITI!».

Skuddveksling inne i bygget

Skudd avfyres. To politimenn veksler mellom å skyte rundt et hjørne. Mellom smellene klirrer det i tomhylser som triller bortover det flisbelagte gulvet. De tømmer magasinene i heftig fart. Begge politimennene blir skutt før forsterkninger ankommer, og det igjen blir stille.

Det føles ganske ekte når de kommer gjennom her og skyter.

Amanda Tretlie
Student, Nord universitet

Jeg blir faktisk redd.

Inga Eide
Student, Nord universitet

Jeg hadde vært død for lenge siden om dette var ekte.

Vilde Haugland
Journaliststudent, Nord universitet

Man ser mye under øvelse, som man ikke ser ellers. Som at vi bare har mobil-nummerene til halvparten av våre tilsatte, mens vi har til samtlige
studenter.

Bjørn Olsen
Rektor, Nord universitet

Øvelse Nord er overkill i forhold til de krav som departementet stiller, men det er såpass godt målrettet at Kunnskaps-departementet selv har valgt å gå inn og spille i øvelsen.

Erlend Hagenes
Øvelsesleder

I motsatt ende av gangen stormer spesialpoliti med automatvåpen biblioteket.

— Alle ned på gulvet, ropes det, og samtlige studenter får smake parketten.

Universiteter og høgskoler kan være sårbare for eventuelle terroranslag, og onsdag gjennomførte Nord universitet «Europas største universitetsdrevne terrorøvelse». Med krisestab helt opp på departementesnivå. 

Redde studenter

Fire av atudentene i biblioteket var førsteårsstudentene i økonomi, Malin Johnsen (24), Amanda Tretlie (20), Sorina Suciu (19) og Inga Eide (19).

— Spennende, svarer de i kor, på hvordan det er å bli beordret ned på gulvet av bevæpnet politi.

De var alle klar over at det skulle være øvelse onsdag, og fikk tekstmelding fra universitetet tirsdag kveld.

— Jeg blir faktisk redd, sier Inga Eide, og utdyper:

— Fordi det faktisk kan skje, og fordi det skjer.

— Og det føles ganske ekte når de kommer gjennom her og skyter, legger Amanda Tretlie til:

— Det er greit å se hvordan det faktisk kan være.

De fire studentene er samstemte om at det er betryggende med en slik øvelse.

— Og at de er forberedt dersom noe skulle skje, sier Sorina Suciu.

Det skytes igjen, lenger borte i lokalet. Tretlie skvetter til, og rykker ned mot gulvet igjen.

En terrorist tatt

Politiet omringer en av gjerningsmennene, og en av politimennene holder ham nede.

— Hvor mange er det av dere, roper politimannen til terroristen.

— Det finner dere snart ut, svares det.

Politistyrkene fortsetter å sveipe biblioteket, opp trappen til neste nivå, og saumfarer etasjen. Hvem er terrorister og hvem er uskyldige studenter midt i eksamenslesningen?

Høyreekstreme stormet Nord

Nord universitet i Bodø er i unntakstilstand. En varebil med et ukjent antall gjerningsmenn har stormet hovedinngangen, skutt mot studenter, og inntatt den østlige fløyen av universitetsbygningen på Mørkved.

Gjennom vinteren har det utviklet seg et spent forhold mellom høyre- og venstreradikale grupper i Salten. Politiet har fryktet at minst en av fløyene har bevæpnet seg, etter gjentatte voldshandlinger.

«ØVELSE - ØVELSE - ØVELSE», frasen er starten på all kommunikasjon over samband, på telefon og Facebook, og tilknyttet alle titler på studentavisen Nettopp.nord.no.

Kriseøvelsen tar utgangspunkt i det risikobildet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) og E-tjenesten legger til grunn om hvor sårbarheten finnes i Norge.

Politiet har før lunsj mer kontroll over situasjonen, og har sikret deler av bygget. Tilfeldige studenter og tilsatte blir strengt beordret bort fra de farlige områdene, og sårede blir fraktet ut.

Et Sea King-helikopter har startet skytteltrafikk mellom parkeringsplassen utenfor og Bodø Lufthavn. Hardt skadde studenter hentes ut og bringes over til MUS - «Mørkved Universitetssykehus», hvor sykepleierstudenter driver intensivavdeling i praksissalene.

De har hittil fått inn fem hardt skadde pasienter.

— Studentene er så opptatte med pasientene at vi nesten ikke får kontakt med dem, sier akuttleder og avdelingsoverlege ved Nordlandssykehuset Bodø, Marie Rønning Madsen, før hun forsvinner til neste seng og gruppe med sykepleiestudenter.

Kjell Gunnar Eggesvik (45) går tredjeåret på grunnutdanning i sykepleie. Han var med på fjorårets øvelse og var da markør. Nå er han, i likhet med de fleste, observatør, og følger med når det leveres pasienter som rulles videre til rød, gul eller grønn avdeling.

— Vi er såvidt i gang, og det er spennende å se hva som skjer. Vi har ikke fått så mye informasjon ennå, men vi vet at det har vært skyting.

— Er denne øvelsen en viktig del av utdanningen?

— Det er en ganske reell øvelse, og man får prøvd seg litt når det blir hektisk og man ikke vet helt hva som foregår, sier han.

«Jeg hadde vært død nå»

Vilde Haugland går førsteåret på journalistikk, og er en av en drøss gule vester som er presse i øvelsen.

— Vi får virkelig prøvd oss på å dokumentere en stor og forferdelig hendelse, sier hun, og legger til at det er vanskelig:

— Jeg hadde vært død for lenge siden om dette var ekte.

Som førsteåring opplever hun det som utfordrende å hoppe rett i det.

— Etter denne uken har vi nok lært utrolig mye, sier hun.

Et drønn høres bak universitetsbygningen. Det siver røyk ut av et auditorium, og skadde studenter fraktes bort av Sivilforsvaret. Sea King-helikopteret flyr nå i skift med et Bell-helikopter fra Forsvaret.

Mange tilstede for å lære

Høgskolene i Oslo og Akershus, Innlandet, Østfold, Norges idrettshøgskole, NMBUVID Vitenskapelige høgskole og universitetene i Oslo, Agder, Bergen, Stavanger og Tromsø er i Bodø for anledningen.

NTNU har sendt 11 fra vakt og service, som står for fysisk sikring og vakthold.

— Vi har vært ut og inn, og fulgt dreieboken litt etter hva vi har villet se, forteller Marit Grønning-Moe, fagleder for vakt og service ved NTNU.

— Det er en spennende dag, og det er hyggelig å bli invitert oppover, sier hun.

— Har dere lært noe?

— Masse. Vi har hatt øvelser på NTNU også, men ikke i denne skalaen. Vi har fått se at noen kan bli irritert når de leser til eksamen. Men samtidig passer det jo aldri med øvelser, svarer Grønning-Moe, og legger til at det er interessant at beredskapsstaben ikke har sett dreieboken, og at så mange nødetater er med.

Gisler i østflyen

Det kommer melding om at det er tatt gisler i østfløyen. Delta-troppen er på vei.

Midt i kaoset sitter journalist Kjetil Moe, hyret inn for øvelsen. Hans jobb er å stille universitetsledelse, politi, Bodø kommune, nabokommunen Fauske, og så videre, til veggs. Han «representerer NRK» og ringer de ansvarlige og presser dem, for å finne svakheter i de forskjellige instansenes møte med det offentlige.

Moe forteller at han har hatt kriseøvelse på Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere. Og sikkert 300 andre øvelser, som «spilljournalist» - for å simulere medietrykket som oppstår i slike situasjoner.

— Dette er litt større enn vanlig, sier han om det som gjentatte ganger er omtalt som «Europas største universitetsdrevne kriseøvelse».

— Og hvordan gjør rektor Olsen det så langt?

— Han svarte godt, han. Det er vanskelig når det er politiet som har ansvar for situasjonen. Man kan ikke, og skal ikke, si noe om de skadde. Og så er det veldig kaotisk i starten, det er vanskelig å ha oversikt.

Moe forklarer at han har vært med på Øvelse Nord en del år:

— Det er noe helt annet nå enn for noen år siden. Man har korte stabsmøter og gir tydelige meldinger.

Med seg har han Ida Skog Hansen, som til vanlig er intensivsykepleier ved Nordlandssykehuset.

— Det er utrolig å bli kjent med nærmiljøet på denne måten, og se hvilke ressurser som finnes, sier hun.

Krevende for rektor

— Det er vanskelig og krevende å være rektor i dag, sier Bjørn Olsen til en oppgang full av journaliststudenter.

I en reell situasjon ville man aldri ha kjørt en pressekonferanse i regi av universitetet, når det egentlig er politiet som styrer, og det fortsatt foregår politioperasjoner i nabobygget. Men er det muligheter for øving så sendes rektor i ilden.

— Og hva har rektor Bjørn Olsen lært i dag?

— Det at øvelse gjør mester, starter han til Khrono, etter at plassen foran universitetet er tømt for politibiler, ambulanser, helikoptre og terroristenes biler.

— Men mer spesifikt?

— Vi kommer til å trekke erfaringer, og få gjort noe med det vi ser kunne vært bedre. Man ser mye under øvelse, som man ikke ser ellers. Som at vi bare har mobilnummerene til halvparten av våre tilsatte, mens vi har til samtlige studenter.

— Har du tenkt mye på at noe slikt som dette kunne faktisk ha skjedd?

— Ja. Når man går rundt og ser så er det jo så nært virkeligheten som man kommer. Folk blør og roper om hjelp.

Men tanken om at en terroraksjon kan ramme universitetet han leder, holder ikke rektoren våken om natten.

— En av grunnene til at jeg sover godt er fordi jeg vet at vi har en organisasjon og et apparat som takler slike situasjoner.

Øvelser siden 1996

Erlend Hagenes er øvelsesleder på fulltid, ved siden av å være lektor for videreutdanningen i spesialsykepleie på Nord universitet. Han har jobbet operativt med akuttmedisin og offshore tidligere, så han kan ringe en venn når han trenger et helikopter - sier han selv.

Hagenes forteller at øvelsen har historie tilbake til sykepleierutdanningen i 1996, men at universitetsledelsen koblet seg på etter få år.

— Så ble det i 2008 innskjerpet fra departementet at både planverk og personell skulle testes regelmessig.

Ifølge Hagenes setter universitetet egen krisestab, og det utvikles «spill» for alle som stiller i øvelsen, for kommunene, fylkeskommunen, departementet, osv.

— Øvelse Nord er overkill i forhold til de krav som departementet stiller, men det er såpass godt målrettet at Kunnskapsdepartementet selv har valgt å gå inn og spille i øvelsen. Departementet er en fullverdig spillpartner, så det har blitt en overkill i positiv forstand, sier han, og legger til:

— Det finnes ikke tilsvarende størrelse andre steder. Vi har 1500 spillere i øvelsen, som engasjerer 3000 mennesker i tillegg. I fjor lånte vi materiell for 4,5 milliarder kroner.

Bygd lag på lag

— Hvordan har dere lykkes?

— Du kan se på det filosofisk. All organisk vekst kommer nedenifra. Dette er lokal dugnad som er bygget lag på lag over mange år, og forankret hos alle nødetater, og har så spredd seg regionalt, og nå nasjonalt. Jeg tror mye av grunnen til at man har blitt så stor er at man ikke startet som stor. Og jeg tror ikke vi hadde klart å bygge øvelsen så omfattende uten at nødetatene hadde følt at de fikk mye igjen for det, svarer han, og legger til at det ligger et naturlig fortrinn i å være nordlendinger:

— Vi er jo forberedt på det meste.

Les også: En uventet «hendelse» rammer Nord universitet