Statsråd Iselin Nybø sendte tirsdag brev til styret ved Nord universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsråd Iselin Nybø sendte tirsdag brev til styret ved Nord universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Spagat for styret

Struktur ved Nord. Jeg tror mange av våre omgivelser ikke tar innover seg hva det innebærer å være universitet. Det stilles helt andre krav enn før, skriver styremedlem ved Nord universitet, Espen Leirset, og kaller rektor modig.

Publisert   Sist oppdatert
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
– dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Diktet av Bjørnstjerne Bjørnson oppsummerer hvor ledelsen i Nord Universitet nå står. Kravene for å være universitet er strammet til de siste årene, og kravene er helt annerledes enn da høgskolene og dagens campuser ble bygget ut for 40-50 år siden.

Styrets ansvar er å drive organisasjonen innen de rammene som sentrale myndigheter har gitt.
Espen Leirset
Stipendiat og styremedlem, Nord universitet

Jeg tror mange av våre omgivelser ikke tar innover seg hva det innebærer å være universitet. Det stilles helt andre krav enn før. Å levere et forslag, slik rektor har gjort, som tar opp i seg disse endringene, er derfor modig.

Det er stor interesse knyttet til denne saken. Jeg oppfatter at styret står i en spagat mellom de sentrale krav og de lokale forventninger til hva vi skal være. Flere ber styret om å ta «samfunnsansvar». Men hva er samfunnsansvar? Skal vi ha regional tilstedeværelse i ulike steder? Eller skal vi bygge et sterkt universitet som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav utenfor storbyene?

Styrets ansvar er å drive organisasjonen innen de rammene som sentrale myndigheter har gitt. Disse kravene er de siste årene strammet til, med tallfestede krav om publiseringer, kompetanse og forskning på internasjonalt nivå. Samtidig har vi et tilsynsorgan – Nokut – som følger opp at kravene etterfølges. Styret og ledelsen er derfor forpliktet til å ta kravene på alvor.

Strukturrapporten som nå legges fram er en direkte konsekvens av regjeringens politikk. Høgskolen i Nord-Trøndelag ble påført denne fusjonen av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Jeg har tidligere skrevet at styringsmodellen gjør styret til et politisk organ. Den logiske konsekvensen av dette er at regjeringen må bli høringspart til Nord universitets styre. Jeg ser derfor fram til gode høringssvar fra vårt nære omland – men også fra Helsedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunaldepartementet.

Jeg håper samfunnet rundt oss ser muligheten som ligger i å være et sterkt universitet, og at utvikling noen ganger betyr endring. Innovasjonslitteraturen benytter begreper som radikal endring og disruptiv innovasjon. Derfor håper jeg på en god høringsprosess, slik at styret har best mulig forutsetning for å ta en god beslutning for Nord Universitet før sommeren.

For noen ganger er fred ei det beste. Men at man noe vil.

Siste fra Khronos forside: