Jeg er trygg på at forslaget fra rektor til ny studiestedsstruktur ved Nord er den rette
Nord. Vi skal være et næruniversitet for studenter fra regionen, men kan ikke bare være det, skriver faggruppeleder ved Nord universitet, Øystein Rennemo.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvis Nord Universitet fortsatt skal eksistere som universitet, med tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag som del av det, er jeg trygg på at retningen på forslaget til ny studiestedsstruktur er den rette.
Det er for defensivt og lite realistisk å tro at vi kan befolke og utvikle gamle Nord-Trøndelag gjennom å «hindre» at ungdommer herfra flytter ut.
Øystein Rennemo
Stortinget og Regjeringen har definert fotballbanen det skal spilles på og den divisjonen det skal spilles i. Målene er plassert og regelverk og belønningssystemene er fastlagt. Dommerne (Nokut) er også utnevnt. Ut fra dette har ledelsen ved Nord Universitet trukket de nødvendige konklusjoner. I dette innlegget drøfter jeg forslaget ut fra et Trøndelagsperspektiv.
For de som ønsker en universitetskultur i gamle Nord-Trøndelag, åpner forslaget for spennende perspektiver. Samtidig er det åpenbart at forslaget, dersom det vedtas uforandret, vil være belastende for enkeltindivider og noen fagmiljøer, på kort sikt.
Slik er det alltid ved strukturelle endringsprosesser. Belastningene må ses opp mot de langsiktige og strategiske fordelene som forslaget innebærer. Og selvfølgelig må smertefulle konsekvenser for enkeltindivider reduseres maksimalt gjennom dialog og avtaler.
Universitets- og høyskolereformen preges av en styringslogikk vi har sett innenfor mange sektorer. Kommune- og regionreformen har tvunget fram større kommuner og bidratt til avvikling av for eksempel samkommunemodellen.
Som en følge av regionreformen, ble fylkesadministrasjonen lagt til Steinkjer. Bioforsk ble flyttet fra Stjørdal til Steinkjer. Nav har konsentrert aktiviteten til Steinkjer og flyttet ansatte fra kommuner i sør.
Endringer har skjedd og skjer innen nær sagt alle samfunnssektorer og med den samme styringslogikken som utgangspunkt. Med bakgrunn i reaksjoner på rektors forslag, kunne en ha forventet en noe større aksept for den samme logikkens bruk innen universitetssektoren. Det blir for lettvint, særlig for politikere, å diagnostisere rektoratet ved Nord Universitet med «tunnelsyn». Da leter man etter flisen i sin nestes øye, men ser ikke bjelken i sitt eget.
Modellen med inndeling i campus, studiested og utdanningssted vil skape nødvendig faglig konsentrasjon, men også gi rom for fleksibilitet og tilpasninger. Studiestedene vil ha konsentrert aktiviteter for noen få fakultet. Jeg legger derfor merke til at dekanen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, signaliserer oppbygging på Steinkjer innen den grønne sektor i samarbeid med NIBIO. Dette må være i tråd med intensjonen i rektors forslag.
To begreper har særlig vært fremme i etterreaksjonene til rektors forslag ; faglig robusthet og samfunnsoppdrag.
Utvikling av et faglig robust miljø krever studenter (mange studenter) både på bachelor, master og doktorgradsnivå. Vi skal være et næruniversitet for studenter fra regionen, men kan ikke bare være det. Til det er studentgrunnlaget i gamle Nord-Trøndelag for lite.
Vi må rekruttere fra Trondheimsregionen, fra øvrige deler av landet og fra andre land. Da kreves attraktive og aktive studentmiljø. Ved å tiltrekke oss studenter «utenfra» skapes også grunnlag for vekst og utvikling av regionen. Det er for defensivt og lite realistisk å tro at vi kan befolke og utvikle gamle Nord-Trøndelag gjennom å «hindre» at ungdommer herfra flytter ut. Det er nødvendig at studenter kommer til oss – som tilflyttere!
Våre studenter må også på utvekslingsopphold utenfor Norge. Det gjør de i liten grad i dag. En oppbygging av større og sterkere fagmiljø, vil legge bedre grunnlag for nettverksdannelser og samarbeidsavtaler med utenlandske forskningsinstitusjoner.
Høringsutkastet foreslår to campus, Levanger og Bodø. For Trøndelag er det særdeles viktig at det ene ligger i fylket og i størrelse kan måle seg med Campus Bodø. Uten et sterkt Trøndelagscampus, vil kraftpilene ensidig peke ut fra Bodø og faglige ressurser samt de fleste tekniske og administrative støttefunksjoner vil over tid samles der.
Et framtidig og bærekraftig Nord Universitet, med kraftpiler som utgår fra begge campus, vil også redusere klimabelastningene ved dagens praksis.
For Nord Universitet i Trøndelag, er Levanger det naturlige valg som campus. Her er klart flest studenter og ansatte samlet. Det er også lettere å rekruttere studenter fra Trondheimsområdet til Levanger enn for eksempel Steinkjer. Det samme gjelder for doktorgradsstudenter og faglig ansatte.
Konkrete tall fra 2018 og 2019-opptak og doktorgradsutlysninger peker klart i den retning. Som universitetscampus har Levanger også et ubegrenset utviklingspotensial og har alle muligheter til å nærme seg tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes ord om å være den flotteste campus øst for California.
Studier som sliter med rekruttering og gjennomføring, vil med flytting til Levanger, få et løft. Per i dag er ikke campus Levanger stor nok, men den kan bli det – som den eneste i gamle Nord-Trøndelag.
Rektors innstilling er blitt angrepet for at den ikke ivaretar Nord Universitet sitt samfunnsoppdrag. Oppdraget er definert som; «å levere forskning av høy kvalitet og utdanne kandidater til regionen.» Med eksisterende styringsmodell for universitetene, er det utopisk også å kunne kreve at universitetets oppgave er å opprettholde alle eksisterende studiesteder og funksjonaliteter, som er skapt i en annen tid og ut fra andre styrings- og finansieringsmodeller.
Gamle Høgskolen i Nord-Trøndelag leverte verdsatt undervisning til regionen. I liten grad leverte vi på forskning. Når regionen trengte mer kraftfull forskning, gikk henvendelsen til andre og særlig NTNU. Slik jeg leser rektors høringsutkast, vil den bidra til å endre fokus på hva som er vårt samfunnsoppdrag – og at det krever en annen fysisk organisering.
Nord Universitet tar i rektors høringsutkast grep for å posisjonere seg mot ei framtid ut fra eksisterende rammevilkår. Det er å håpe at styret lar hovedlinjene i forslaget, også etter høringen, ligge fast.
Forslagets bærende prinsipp er faglig konsentrasjon og reduksjon av driftskostnader, men med et studentperspektiv for øyet. Dette får som konsekvens lokal svekkelse noen steder, en styrking andre steder. Men, Nord Universitet vil fortsatt være godt representert i regionen.
Ved ikke å ta nødvendige grep med tanke på studiestedsstrukturen, vil universitetet svekkes faglig og økonomisk – det er ikke å ta samfunnsoppdraget på alvor.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!