Nå må også studentene våkne til innsats mot foretaksorganisering

Norske universiteter og høyskoler har i dag stor grad av akademisk frihet, og deres undervisning og utdanningstilbud er gratis for alle. Norske studenter må våkne til kamp for dette bestående systemet. Dette er velferdsstaten på sitt beste, og i kontrasten til andre vestlige land hvor foreldre tidlig må begynne å spare for å gi sine barn anledning til å begynne på College. Regjeringen har gjort det klart at de nå vil se nærmere på om universitets- og høyskolesektoren skal skilles ut fra staten og bli markedsrettede foretak.

Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V) ha nedsatt et utvalg som blant annet skal utrede om foretaksmodellen kan være en god løsning for akademia. Tanken er at universitetene og høyskolene skal bli «mer selvstendige»?. Marit Arnstad som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet, mener en slik utredning er helt unødvendig. Jeg fatter ikke hva slags forbedringer en foretaksmodell skal føre til i universitets- og høyskolesektoren, sier hun til mediene. Et av argumentene for å innføre denne modellen har vært at Kunnskapsdepartementet detaljstyrer universitetene. Slik er det slett ikke, slår Arnstad fast. Bare budsjettene fastlegges av Stortinget, de folkevalgte, gjennom statsbudsjettet. Denne dialogen er de siste årene blitt mer strategisk og overordnet og går ikke inn på detaljer i universitetenes og høyskolens prioriteringer, sier hun. Med foretaksmodellen vil det åpnes opp for ulikhetsskapende skolepenger.

Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø¸ (V) viser til at enkelte norske institusjoner mener de vil få styrket sin økonomi slik og gjennom å organisere seg som foretak. Det vil for eksempel kunne gi universitetene og høyskolene mulighet til å ta opp lån, selge unna eiendom og kreve skolepenger. Slik er det ikke i dag, noe som også er en sentral årsak til at Norge scorer dårlig på internasjonale rangeringer over institusjonell og økonomisk uavhengighet i universitetssektoren. Det er et paradoks, ifølge Marit Arnstad. Det burde ikke sees på som negativt at vi har et utdanningssystem hvor alle har like muligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og økonomiske ressurser. Arnstad har rett. Vi må sørge for at denne statistikken blir den samme i årene framover. «Det er typisk for Norge å være god». Eller er det ikke det med vår trippelblå regjering? Den vil bare være best angående privatisering og marked.

Regjeringen kopierer nå en dansk prosess og universitetsreform. I 2003/2004 kom en egen lov som gjorde universitetene til foretak. Det begynte med fusjoner og utviklings- og resultatkontrakter for det enkelte universitet med Kunnskapsdepartementet. Dette er jo ting vi allerede kjenner og som er påbegynt i Norge. Det dreier seg fusjoner av universitet og høyskoler, og inngåelse av utviklings- og resultatkontrakter mellom departement og UH-institusjonen. I Danmark snakker man både om «fusjonsuniversiteter» og «kontraktuniversiteter». Det har funnet sted en prosess siden da med merkeår 2007 (fusjoner) og 2010 (budsjettinnstramminger). Siden universitetene er blitt styrt mot markedsløsninger følger bein hard regulering fra statens og Folketingets side. Styringsverktøy og rapportering måtte til. I 2010 ble «Danske universiteters statistiske beredskap» opprettet. Her skjer som i all NPM en omfattende årlig rapportering til Ministeriet av budsjettbruk, utgifter, inntjening og resultater i et svært detaljert oppsett. Og under ligger utviklingskontraktene.Styringen er detaljert og installert som et teknokratisk hierarki, Ansatte, studenter og valgte ledere er totalt borte. Makten ligger hos den utpekte ledelsen og det eksterne styret. Denne ledelsen bestemmer i detaljer det aller meste.

For eksempel hva den enkelte fagansatte skal forske på. Forskningsbevilgninger som del av kombinerte førstestillingene kan inndras og konkurranse-utsettes hvor de ansatte kjemper om midlene. Det blir tapere og vinnere. Professorer kan risikere å bli rene undervisere uten forskningsandel. OECD har påvist at det danske universitetssystemet er blant de hardeste regulerte universitetssystemene i verden, men det frieste i en markedssammenheng. Det ble innført under slagordet «Gjør universitetene frie» på begynnelsen av 2000-tallet.. I Norge heiser regjeringen foretaksmodellen med slagordet «mer autonomi fra staten». Dette må vi forstå er markedsfrihet for UH-institusjoner regjeringen så sterkt ønsker, og dermed mer egeninntjening. Økte skolepenger vil også komme for å redusere den offentlige delen av budsjettene. I Danmark har det år for år vært en budsjettreduksjon på 2 %. Så ansatte og studenter må våkne og stoppe dette New Public Management framstøtet i sin begynnelse.​