Nora fikk beskjed på e-post bare kort tid etter at hun startet: Skolen legges ned

Brussel (Khrono): De fikk ingen varsler i forkant, det var ingen tegn på at det skulle skje. Skolen hadde til og med tatt opp nye studenter som skulle starte til høsten.

Så kom sjokkbeskjeden.

Like over klokka to, den siste torsdagen i mars, kom det tikkende inn en e-post til studenter og ansatte ved Brussels School of International Studies (BSIS). Studentene omtaler e-posten som «kryptisk», men hovedbudskapet var tydelig nok:

Skolen skal legges ned.

Nora Strømme satt inne på campus da en venn ba henne sjekke e-posten. Da hun møter Khrono samme sted noen uker senere, forteller hun om overraskelsen over å åpne en e-post der de fikk beskjed om at skolen skal legge ned etter å ha vært en suksess i 25 år.

— Vi bare «hæ, hva er dette for noe», sier Strømme.

Etterlyser svar fra universitetet

E-posten kom fra University of Kent, på den andre siden av Doverstredet, sørøst i Storbritannia. BSIS har vært en del av det engelske universitetet siden skolen ble etablert i den belgiske hovedstaden for 25 år siden.

Strømme kom hit i januar for å starte på en mastergrad i politisk strategi og kommunikasjon. Hun forteller at det er en av de eneste skolene i Europa som tilbyr denne utdanningen, Strømme hadde dessuten hørt mye bra om både skolen og lærerne fra andre som har gått der.

Da hun startet, ante ikke Strømme noe om hva som ventet i slutten av mars.

Det var hun altså ikke alene om. Både studenter og ansatte skal ha blitt tatt fullstendig på senga. De siste ukene har studentene kjempet for å redde skolen. De retter kritikk mot universitets framferd, etterlyser svar på hvorfor skolen legges ned og hva som kommer til å skje framover.

— Vi har krav på svar, de kan ikke bare feie oss under teppet og si «synd for dere». Dette er utdanningene våre, vi skal ut i et usikkert jobbmarked, nå kommer vi til å ha en grad fra et universitet som ikke finnes lenger, sier Strømme og beskriver hele situasjonen som kaotisk.

Hun viser til at de som ble tatt opp for å begynne til høsten, nå står uten studieplass.

I tillegg er det 15 ph.d.-studenter ved BSIS, noen har flere år foran seg før de er ferdige, men ifølge Brussels Times blir det trolig uten veilederne de har jobbet med.

Samlet penger for å reise til Kent

De er til sammen 85 studenter ved skolen, Nora Strømme er en av tre norske. Hun forteller at de dagen etter at de mottok e-posten gikk til møte med dekan Jeremy Carette, med håp om å få mer svar.

— Det var bare det samme som i e-posten, sier hun.

Skolen skal riktignok ikke legges ned på dagen, stengingen skal starte i september, og deretter skal det trappes ned mot full stenging sommeren 2024.

Misfornøyd med svarene fra dekanen, eller det de mener var mangel på svar, samlet studentene inn penger på kort tid for å sende en representant til Canterbury i Kent, for å snakke direkte til rektor Karen Cox.

I et opptak fra møtet kan en se studentenes representant karakterisere e-posten som «kryptisk, ufølsom og tvetydig». Mangelen på svar beskrives som skuffende og fornærmende.

— Vi var vitner til at noen av de mest respekterte folkene, medstudenter og professorer, brøt sammen foran oss og fikk livet endret med en e-post. Det var sjokkerende, det var hjerteskjærende og opprivende, sier studentrepresentanten.

Spør om de får det de har betalt for

Uka etter reiste Cox til Brussel for å møte studenter og ansatte. Det har ikke stilnet studentene.

— Det virket jo bare som om de så ned på oss, sier Strømme om møtet med representantene fra Kent. Hun forteller om skuffelse over mangel på svar. Hun understreker samtidig at de ikke forventer å få svar på absolutt alt, men at de vil ha svar på hvordan undervisningen påvirkes og hva som ligger til grunn.

— Hva er det viktigste ubesvarte spørsmålet nå?

— Det viktigste er vel egentlig om vi får den utdanningen vi har betalt for.

Den norske studenten forteller at hun betaler 20.000 i året — godt over 200.000 kroner — i året i skolepenger. I tillegg kommer selvsagt andre utgifter for utenlandsstudentene. Nå sitter de med flere spørsmål om hvordan undervisningen vil se ut de neste månedene.

Ber om kompensasjon

I en pressemelding Khrono får tilsendt fra studentunionen ved BSIS, heter det at ledelsen ved Kent under møtet i Brussel ikke klarte «å gi et eneste avgjørende, konkret svar på hvordan den akademiske kontinuiteten skal opprettholdes med den forestående nedleggelsen», til tross for at de mottok en liste med spørsmål fra studentene en uke i forkant.

Studentene har fått garantier om at de som er i gang, skal få fullføre graden de har påbegynt, men det er uklarheter rundt hvordan undervisningen blir og hva det betyr at de fra september skal holde delvis åpent fram til full stenging i 2024.

— Hvordan skal det fungere for oss, hvor skal vi være, spør Strømme.

Hun sier det også er usikkerhet rundt hvor mange lærere som faktisk vil være der helt til 2024.

I møtet med rektoren skal også studentene ha stilt spørsmål om kompensasjon, inkludert mulighet for refusjon av skolepenger. Studentene sier de ble henvist til muligheten for å sende inn en skriftlig klage på individuelt grunnlag, med beskjed om at det ikke vil bli gitt en generell kompensasjon til BSIS-studentene.

Spør hvor pengene går

Fra studentene stilles det også spørsmål ved bakgrunnen for at skolen stenges. I pressemeldingen skriver de at Universitetet i Kent skal ha vært kjent med den potensielle stengingen allerede i oktober/november, men til tross for dette tok inn nye studenter.

De skriver også at Cox skal ha innrømmet å ha vært i samtaler om økonomiske problemer ved universitetet siden i høst. De viser samtidig til at økonomien ved BSIS er beskrevet som god og spør om skolen i Brussel er blitt ofret for å berge hovedcampus i Canterbury.

— Vi lurer jo veldig på hvor pengene går, med tanke på at campus bare er dette, sier Strømme og slår ut med armene i bygget der BSIS holder til på en enkelt etasje.

Universitetet fastslår at det er en økonomisk beslutning. I en kommentar Khrono får tilsendt fra universitetet, beskrives tilstedeværelsen i Brussel som «suksessfull», før de legger til at «de siste årene har vi drevet det til økende kostnader, ytterligere rekruttering og større press gjør at dette dessverre ikke lenger er bærekraftig for universitetet».

Khrono har bedt universitetet om kommentarer til kritikken fra studentene og stilt flere spørsmål, blant annet om dette kunne ha blitt løst gjennom å finne billigere lokaler i Brussel, hva som vil skje med de ansatte, hvorfor de tok inn nye studenter som skulle ha startet denne høsten og om det vil bli gitt kompensasjon til studentene. Vi har ikke fått svar på disse spørsmålene, men tilsendt generelle kommentarer.

Ifølge Brussels Times skal de fleste ansatte ha fått beskjed om stengingen i et møte like før studentene fikk beskjed. En professor ved skolen sier til avisa at de ble fortalt «at det ikke handlet om den økonomiske levedyktigheten til BSIS i seg selv, men om å redde universitetet som helhet, som synker økonomisk».

Avisa skriver at de ansatte deretter skal ha fått brev med beskjed om at kontraktene ble sagt opp.

— Vi er nettopp blitt dumpet, noe som fra et akademisk perspektiv er sjokkerende. Vi er ikke de første som blir brutalt sagt opp av arbeidsgiverne, men i akademia er dette veldig sjeldent, sier samme professor til Brussels Times.

Stiller krav til universitetet

I forbindelse med møtet med rektor i Brussel fikk ledelsen ved University of Kent en rekke krav i fanget fra studentene. Noen retter seg mot undervisningen framover, blant annet krav om fysisk undervisning ved campus i Brussel fram til skolen stenger i 2024.

I tillegg krever de at all informasjon om studieprogram ved BSIS fram til 2024 legges ut på nettsidene til Kent, sammen med en uttalelse som sier klart at beslutningen om å stenge BSIS ble tatt av økonomiske grunner, med bakgrunn i den økonomiske situasjonen for University of Kent, ikke det akademiske. Slik vil studentene sikre at framtidige arbeidsgivere kan finne informasjon om utdanningen deres.

Nora Strømme sier det skapte reaksjoner blant studentene at informasjon om BSIS ble slettet fra nettsidene til universitetet allerede en uke etter at det ble annonsert at skolen skulle stenges.

— Om du sier at du studerer på BSIS og noen bestemmer seg for å sjekke finner de ingenting, det er som om du har funnet på en skole. Det er stressende om du skal lage deg CV og søke jobber, sier hun.

Ifølge studentene har universitetet sagt seg enig i kravene, men de venter fortsatt på at de skal signere et brev med kravene.

— Vi vil fortsette å lytte til studentene

Universitetet har ikke svart Khrono på hvorvidt det nå vil bli signert.

I kommentaren Khrono får tilsendt skriver universitetet at intensjonen er at årets kull blir det siste som uteksamineres i Brussel.

— Undervisningen vil fortsette som normalt fram til sommeren 2024, alle nåværende søkere vil bli kontaktet personlig for å utforske alternative studiemuligheter ved Kent, skriver det.

Universitetet legger til at det «forstår at nyheten har vært urovekkende for ansatte og studenter» og at de er «fullt ut forpliktet til å gjøre alt vi kan for å støtte og komme dem i møte». Det viser også til at rektor og andre fra universitetet var i Brussel for å svare på spørsmål.

— Vi har og vil fortsette å lytte til studentene i det vi vet er en svært utfordrende tid for dem, heter det.