NOKUT vil ha nasjonale deleksamener inn på studentenes vitnemål

Nasjonal deleksamen i matematikk, som ble arrangert for lærerstudenter i mai i år, viste nedslående resultater. Hele 37 prosent strøk og kun 6,6 prosent fikk karakteren A eller B.

Til sammenligning strøk 10,4 prosent ved den første nasjonale deleksamen i matematikk som ble gjennomført i desember 2015. Da var det 28,3 prosent som fikk A eller B.

Klar konklusjon

I en rapport som legges fram i dag, der de svake resultatene på vårens eksamen analyseres, anbefaler NOKUT at karakteren på alle framtidige nasjonale deleksamener blir gjort tellende, det vil si at de kommer på studentenes vitnemål. I dag er det obligatorisk å ta eksamen, men resultatet teller ikke.

—NOKUTs vurdering er at hvis nasjonal deleksamen skal fungere etter hensiktene, nemlig at resultatene skal benyttes i arbeidet med å heve kvaliteten på utdanningen, så må karakteren gjøres tellende på vitnemålet, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

– Våre analyser av resultatene, i tillegg til uttalelser fra studentene selv, tyder på at mange har nedprioritert eksamen fordi de i realiteten kan stryke på deleksamen og likevel få utstedt vitnemålet. Studentene har dermed ingen insentiv til å gjøre det bra på denne eksamen, sier han.

Mener bildet ikke er korrekt

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har undersøkt både hvorfor så stor andel gjorde det dårlig på vårens nasjonale deleksamen i matematikk og hvorfor resultatene ble svakere i vår enn ifjor høst. 

Ifølge rapporten er det høyst sannsynlig at et stort antall studenter har nedprioritert den nasjonale deleksamen til fordel for ordinære eksamener i matematikk.

«Derfor kan vi ikke stole på at resultatene gir et korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå.  Dersom nasjonale deleksamener skal kunne brukes til å gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå og samtidig være et virkemiddel for institusjonene i deres egen kvalitetsutvikling, må man kunne stole på resultatene. Derfor bør nasjonale deleksamener være tellende for studentene», heter det i rapportens konklusjon.

NSO sier nei til tellende

Denne konklusjonen er Norsk studentorganisasjon (NSO) helt uenig i.

— NSO ønsker ikke at nasjonale deleksamener skal være tellende, da vi mener de skal brukes som en del av intern evaluering på institusjonen, sier NSO-leder Marianne K. Andenæs i en kommentar til NOKUTs rapport.

(Foto: Nicklas Knudsen)

Flere forklaringer

I tillegg til at studentene, ifølge NOKUT, ikke ser ut til å ha prioritert nasjonal deleksamen høyt nok fordi den ikke er tellende, er det også to andre faktorer som kan være med på å forklare de svake resultatene på den siste av de to nasjonale deleksamenene i matematikk.

Den ene av disse faktorene er at  andelen studenter fra grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 var langt høyere ved vårens eksamen enn ved høstens eksamen. Disse studentene har ikke valgt matematikk, men har det som et obligatorisk emne. NOKUT peker på at de som har valgt matematikk, sannsynligvis vil gjøre det bedre.

Kan ha vært lettere i høst

Den siste faktoren NOKUT peker på er at det kan ha vært noen flere enklere oppgaver ved høstens eksamen enn ved vårens og at sensorveiledningen gjorde det vanskeligere å oppnå ett poeng på noen av enkeltoppgavene.

Men NOKUT understreker også i rapporten at ingen av disse tre faktorene alene kan forklare de svake resultatene.

«Årsaken er etter alt å dømme en kombinasjon av tre faktorer, og vi kan på nåværende tidspunkt ikke vurdere effekten av enkeltfaktorene», heter det.

Karakterer fra videregående

I tillegg til å analyse forskjellene i resultater mellom høstens og vårens eksamen, viser NOKUT i rapporten også at studentenes totale karakterpoeng fra videregående skole har mye å si for hvordan de gjør det på nasjonal deleksamen.

Det samme gjelder matematikk-karakteren fra videregående. Ifølge rapporten gjør studenter med 4 eller bedre i matematikk det systematisk bedre enn studenter med  dårligere enn 4.

Alt i alt er NOKUT fornøyd med gjennomføringen av eksamen og sensur og mener at «nasjonale deleksamener kan fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid».

«Men for at det skal kunne fungere, må NOKUT, Kunnskapsdepartementet og institusjonene ha tillit til kandidatenes resultater, og som denne rapporten tydelig viser, kan vi ikke ha det uten at eksamensresultatene blir tellende», konkluderer NOKUT.