Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (<span class="caps">NOKUT</span>) må finne rett tidspunkt for nasjoanl deleksamen i matematikk og gjøre det på bakgrunn av egne vurderinger og etter innspill fra sektoren, sier Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Foto: Henriette Dæhli
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) må finne rett tidspunkt for nasjoanl deleksamen i matematikk og gjøre det på bakgrunn av egne vurderinger og etter innspill fra sektoren, sier Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Foto: Henriette Dæhli

Departementet snur om nasjonal matteeksamen

Kunnskapsdepartementet har tatt til seg kritikken fra NOKUT og institusjonene og trekker tilbake pålegget om å gjennomføre nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter allerede i høst.

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapsdepartementet fikk sterk i kritikk både fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), flere utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner da de påla NOKUT å arrangere nasjonal deleksamen i matematikk på den nye femårige lærerutdanningen allerede i høst.

NOKUT-direktør Terje Mørland var overrasket over kravet og sa i et intervju med Khrono for en uke siden at det ikke var faglig forsvarlig å gjennomføre dette på så kort varsel, og ba om hastemøte med departementet om saken.

Les også: Ber om hastemøte om nasjonal matteeksamen

Departementet snur

Nå har departementet snudd i saken og sender brev til alle involverte om at de likevel ikke forventer at det gjennomføres nasjonal deleksamen i matematikk denne høsten. Det bekrefter statssekretær Bjørn Haugstad overfor Khrono. 

Vi har lyttet til og følger rådene vi har fått fra NOKUT og institusjonene om at det ville bli for dårlig tid til en gjennomføring i høst.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, Kunnskapsdept.

Jeg er glad for at departementet nå har en god forståelse for kompleksiteten ved å gjennomføre nasjonal deleksamen i matematikk.

Terje Mørland
Adm.dir NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)

— Så departementet snur i saken? 

— Vi har lyttet til og følger rådene vi har fått fra NOKUT og institusjonene om at det ville bli for dårlig tid til en gjennomføring i høst, sier Haugstad. Han legger til at departementet ble litt overrasket over brevet fra NOKUT og reaksjonene som kom mot kravet om deleksamen allerede i høst. 

— Vi var litt overrasket over det brevet fra NOKUT. Vi trodde vi hadde hatt en god dialog rundt nasjonale deleksamener for lærerstudentene, men etter å ha gått nærmere inn i saken så overlater vi nå til NOKUT og institusjonen å finne egnet tidspunkt for en forsvarlig gjennomføring av eksamen. I brevet til NOKUT ber departementet dem sørge for at nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningene kan gjennomføres halvårlig eller årlig så snart det virker hensiktsmessig. Og det står fast at nasjonal deleksamen matematikk for lærerstudenter skal bli en permanent ordning, sier statssekretæren. 

Ifølge brevet som er sendt ber departementet NOKUT, sammen med fagmiljøene, om å starte en kartlegging av hvilke matematiske emner studentene bør testes i, herunder også om eksamensoppgavene skal være forskjellig for de ulike grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-7 og GLU 5-10).

Her kan du lese hele brevet fra departementet til NOKUT.

Eksamen til våren?

— Blir det da slik at alle lærerstudenter skal ha nasjonal deleksamen til våren i stedet? 

NOKUT må finne rett tidspunkt, og gjøre det på bakgrunn av egne vurderinger og etter innspill fra sektoren. Nasjonal deleksamen skal gjennomføres på skikkelig vis og den blir tellende, sier Haugstad. 

Administrerende direktør i NOKUT, Terje Mørland, er fornøyd med avgjørelsen i departementet.

— Vi har hatt en god dialog med departementet i denne saken og er glad for at de nå har en god forståelse for kompleksiteten ved å gjennomføre nasjonal deleksamen i matematikk, sier han til Khrono. 

— Når blir det nå matteeksamen for lærerstudentene? 

— Det er for tidlig å si. Men det som ihvertfall er klart, er at det ikke blir i høst.

— Men det kan bli til våren 2018?

— Det kan være teknisk mulig at det blir til våren. Men det er komplekst å gjennomføre dette og vi vil ikke trekke noen konklusjoner før vi har sett på dette sammen med sektoren, sier Mørland.

(Mats Johansen Beldo, NSO-leder.)

Fornøyde studenter

Også Pedagogstudentene og Norsk studentorganisasjon er fornøyde med at departementet har ombestemt seg i denne saken. 

— Vi er glad for at departementet innser at de ikke kan legge en så stor oppgave på institusjonene uten å snakke med dem på forhånd, sier NSO-leder Mats Johansen Beldo i en kommentar, og han legger til at han også er tilfreds med at nasjonal deleksamen nå blir gjort permanent. 

Hedda Eia Vestad i Pedagogstudentene er også tilfreds med departementets tilbaketog: 

— Det er godt at departementet lytter til studentene, fagmiljøene og NOKUT og velger å snu. Det er en klok avgjørelse, sier Vestad. 

Hun legger til at hun også venter på at de skal skrinlegge nasjonale deleksamener helt på lærerutdanningene. 

— De burde heller legge kronene i for eksempel ekstern sensur, som er et bedre tiltak for kvalitetssikring, sier hun. 

Fortsetter som før

Statssekretær Haugstad viser også til at Stortinget har lagt inn en liten formaning om at departementet skulle være forsiktig med ikke å bruke nasjonale deleksamener uhemmet. 

— Så vi fortsetter i de fagene der vi har hatt deleksamener, inntil NOKUT gir oss andre råd, sier Haugstad. 

— Så det blir ikke nasjonale deleksamener i norsk og engelsk for lærerstudentene? 

— Det blir ikke nå, men man kan ikke se bort fra at det kan komme, sier Haugstad. 

— Motstanden mot nasjonale deleksamener er sterk, dere får mye kjeft for dette? 

— Det er bare i lærerutdanningene at dette er kontroversielt. Sykepleierutdanningene har nasjonale deleksamener og der er det ikke like omstridt. Også i revisjonsfagene er erfaringene gode. 

— Hva er grunnen til at lærerutdanningene viser så sterk motstand mot dette? 

— Det er fristende å spekulere i dette. En mulig forklaring er at lærerutdanningene har opplevd å være under politisk press, og det er riktig. Ingen andre utdanninger har over så mange år, og på tvers av regjeringer fått så mye politisk oppmerksomhet som lærerutdanningene. Nye tiltak leses inn som enda mer overstyring. Jeg tenker at det kan være en forklaring, sier Haugstad.