Skole skal bli et nytt kamptema for Frp

For mange var det ille nok at en fyr fra Fremskrittspartiet skulle lede Stortingets utdannings- og forskningskomite. Når det i tillegg ble klart at han ikke hadde høyere utdanning heller, smalt det for mange.

De mest diplomatiske sier «overraskende valg». Andre gapskratter, eller utbryter «herreguuud, er det mulig?». Hovedpersonen selv, Roy Steffensen (37) fra Kvitsøy i Rogaland, tar reaksjonene med knusende ro.

— Det har vært en del reaksjoner og lett mobbing i sosiale medier, ja, sier han.

Steffensen er knapt fem dager gammel i vervet som komiteleder da Khrono møter han på kontoret på Stortinget, dagen før neste års statsbudsjett skal legges fram.

— Plager det deg? 

— Nei, nei. Jeg synes bare det er morsomt. Men det var en på Twitter her om dagen som var litt drøy. Så da måtte jeg svare tilbake: «Synes du jeg skal ha stemmerett i det hele tatt, egentlig?»

Eneste uten høyere utdanning

Steffensen er den eneste i den nye komiteen som ikke har høyere utdanning. Poenget med at han ikke har høyere utdanning er ikke noen medieskapt «greie». I pressemeldingen som gikk ut fra Fremskrittspartiet fredag kveld i forrige uke gjorde han selv et poeng av dette:

— Jeg tror min erfaring som ufaglært og såpass skolelei at jeg ikke orket å ta høyere utdanning, vil være en god erfaring å ha med seg i komitearbeidet de neste årene, sto det i meldingen.

Khrono har tidligere skrevet om sammensetningen av det nye stortinget, der de folkevalgte i snitt har mye høyere utdanning enn folket som har valgt dem, og forskjellen øker.

— Jeg skjønte at mange ville mene at «dette går ikke an» at jeg skulle lede Utdanningskomiteen. Derfor gjorde jeg et poeng av det. Folk flest synes det er for få arbeidere i politikken. Og når noen av oss først kommer inn, så må man respektere oss. Stortinget skal speile befolkningen, sier han, og legger til:

— Skal det være slik at det å være nyutdannet broiler uten arbeidserfaring skal være akseptert, mens med erfaring fra arbeidslivet så skal du bli stemplet som udugelig? Ute blant folk er det rimelig greit å vite hva de foretrekker, sier han.  

Fullførte videregående

Steffensen har én periode bak seg på Stortinget: To år i Transportkomiteen og to år i Finanskomiteen. Og hans manglende utdanning gjør han greit rede for: 

— Jeg har fullført videregående, da. Jeg gikk ut med fire i snitt fra økonomi og administrasjonslinja på St.Olavs videregående i Stavanger. 

— Så du var blåruss? 

— Ja, det var jeg. 

— Fikk du fire i matte også, og kan søke lærerutdanning hvis du vil? 

— Ja, til slutt. Til å begynne med hadde jeg seks, men endte på en firer.

— Angrer du på at du ikke tok høyere utdanning?

— Jeg tenkte du ville spørre om det, og svaret er nei: Jeg angrer ingenting av det jeg har gjort. Livet er fullt av tilfeldigheter. Jeg traff dama mi på et hotell en fredag, fordi en av oss ikke var der en lørdag. Slik er det. Tilfeldigheter. 

Valgkamp ødela fagbrevet

På veggen på kontoret har Steffensen bilde av båten han jobbet på i flere år etter videregående. 

— Jeg jobbet med fiskeoppdrett. Og jeg tok nesten fagbrev, men så ble det valgkamp akkurat når vi skulle opp til fagprøven i aquakultur, så jeg droppet den, sier han. Men understreker at han kunne hatt fagbrev.

Komitelederen har også forsøk seg på jusstudier i Stavanger via NKS og Universitetetet i Bergen. 

— Jeg kjøpte pensum og var på en to-tre forelesninger, men politikken tok meg, sier han.

— Nå er det sånn at Stortingets rikeste representant, Nikolai Astrup fra Høyre, skal lede Finanskomiteen og du, som en av de med minst utdanning, skal lede Utdanningskomiteen. Hvordan har dere fått til dette?

Steffensen ler litt i sofaen, før han tar en slurk kaffe fra Tottenham-kruset sitt og kikker på gratulasjonsbuketten på bordet som kom fra Lektorlaget:

— Måtte bare tenke litt om det er flere slike eksempler? 

— Det er helt sikkert mange. De jeg kommer på i farten er Odd Einar Dørum fra Venstre som var samferdselsminister uten førerkort og Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti som var kirke- utdannings- og forskningsminister med kun sjuårig folkeskole. Men de var jo en annen generasjon…

— Se der, ja, humrer han.

I år er det nøyaktig 20 år siden nå avdøde Lilletun forlot vervet som leder i utdanningskomiteen på Stortinget og ble statsråd i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering.

Utdanning ble førstvalget

— Hadde du Utdannings- og forskningskomiteen som ditt førstevalg? 

— Nei, men etterhvert. Og det var litt overraskende egentlig. Før valget skulle vi alle melde inn ønskene våre, og da ville jeg gjerne fortsette i Finanskomiteen. Men etter valget så snakket jeg med Iselin Nybø fra Venstre og Bente Thoresen fra Fremskrittspartiet som begge satt i Utdanningskomiteen i forrige periode, om at jeg hadde tenkt å bytte - og kanskje ønske meg utdanning som nummer én. 

— Hvordan kom du på det, Fremskrittspartiet er jo ikke kjent for å prioritere utdanning akkurat?  

— Nei, nettopp. Begrunnelsen min er i hovedsak at jeg ønsker å løfte skolepolitikk opp og fram i Fremskrittspartiet. For min egen del ønsker jeg at skolepolitikk skal bli et kamptema for oss. Vi har hatt fire hovedområder: helse, samferdsel, skatt og innvandring. Nå håper jeg vi kan få et femte: skole. 

— Du vil ikke heller bytte ut innvandring med skole? 

— Jeg kommer fra Rogaland, og der er ikke innvandring et stort tema eller problem, så jeg er ikke så opptatt av det, men det er en viktig sak for Fremskrittspartiet. Så jeg håper vi kan få utvidet satsingsområdene fra fire til fem. 

— Og hvilke utdanningssaker er viktige for deg? 

— Hovedsaksfeltene miner er tidligere innsats i barneskolen, yrkesfagløft og frafallet i videregående skole. 

— Så du kommer ikke til å bry deg så mye om høyere utdanning?

— Selvfølgelig vil jeg det, men det er disse tre sakene som ligger mitt hjerte nærmest. 

Forskning viktig

Steffensen forteller at han er klar for å bruke tid på å sette seg inn i problemstillinger i høyere utdanning. 

— Jeg kommer til å bruke tid på dette, og har ikke noen bastante løsninger. Det er viktig for meg å reise rundt og lytte. En av de første tekstmeldingene som tikket inn etter at jeg var blitt komiteleder var fra NTNU. De gratulerte og inviterte meg på besøk så jeg vil gjerne prioritere det. Universitetet i Stavanger har invitert meg, flere folkehøgskoler og fagskoler, så jeg er innstilt på det, sier han, og legger til: 

— Jeg vil ha et åpent sinn - med vår politikk i bunnen - og lytte til de som jobber med de enkelte fagfeltene. 

Komitelederen sier at forskning er et viktig område som han mener det er viktig at regjeringen satser videre på.

— Jeg kan ikke garantere at det blir en like stor økning som det har vært tidligere, men jeg vil kjempe for forskningen og at forskning og utdanning skal ha en viktig rolle. Grunnforskning er viktig for Fremskrittspartiet, sier han og legger til: 

— Jeg bruker ofte forskning.no når jeg skal skrive innlegg for eksempel. 

Når det gjelder høyere utdanning er han klar på at han stort sett har fått synspunkter på dette fra sin egen region og har hatt mye kontakt med Universitetet i Stavanger. 

Sjekker ut finansiering

— Når det gjelder finansiering av universitetene så har jeg bare synspunkter fra min egen region, og i utgangspunktet har jeg ment at alle universiteter må behandles likt. Men nå ser jeg at Arbeiderpartiets Martin Henriksen mener noe annet og lover mye til Universitetet i Tromsø, så jeg er interessert i å finne ut mer om denne debatten, sier han. 

De siste dagene har det vært en debatt om en reversering om «avskilting» av lærere, der SV, Senterpartiet og KrF har fremmet forslag.

— Dette er et forslag jeg er interessert i å se på med nye øyne, og jeg er åpen for å se på om ordningen kan reverseres eller gjennomføres på en mer fleksible måte, sier Steffensen. 

Men firerkravet i matte for lærerstudenter mener han bør ligge fast. Flere studentboliger og 11 måneders studiestøtte til studentene er han med på. 

Frp på studentenes side

— Fremskrittspartiet har bestandig vært på studentenes side når det gjelder studiefinansiering. Vi ønsker også at det skal bli lov å tjene mer ved siden av studiene enn i dag, uten at det går utover støtten fra Lånekassen, sier han, uten at de har satt noen sum for dette. 

Steffensen har merket seg at høyere utdanning ikke har vært noe stort tema i valgkampen. Men han oppfordrer komitemedlemmene sine til å kjøre debatt, og håper at han får en debattglad komite, som ønsker å skrive kronikker, delta i debatter og som ofte blir invitert til Dagsnytt 18. Komiteen skal sannsynligvis ha sitt første møte førstkommende tirsdag.

— Jeg kommer til å oppfordre komiteen til å snakke litt i overskrifter, nettopp fordi jeg synes det er viktig å få løftet fram det viktige temaet vi skal ha ansvar for, sier han. 

Tottenham og Tajik

Steffensen har beholdt sitt gamle kontor, På veggene henger bilde av en oljeplattform i enden av en regnbue, et bilde av den første båten han jobbet på i oppdrettsnæringa og et Tottenham-skjerf er plassert på veggen bak døra. 

— Tottenham Hotspur? 

— Ja! Jeg, landbruksminister Jon Georg Dale og kong Harald heier på Spurs, sier han og peker på julepynten han har på vent oppå skapet: Et hvitt lite juletre med mørkeblå kuler med Tottenham-logo på. Og med sesongkort hos de mørkeblå på Viking stadion skjønner vi at det er alvor.

Det tikker stadig inn meldinger på telefonen hans, og nå varsler den at årets trontaledebatt går mot slutten. Steffensen vil gjerne inn i salen og få med seg oppsummeringen fra de parlamentariske lederne. 

— Men før du går - hva med statsbudsjettet som legges fram i morgen? 

— Jeg skal til Stavanger med statsbudsjettet i morgen, men vet ikke hva jeg skal gjøre der ennå. I ettermiddag skal vi inn til Kunnskapsdepartementet for å bli orientert.

Og så iler han avgårde til stortingssalen. 

— Dere kan ta bilder fra galleriet også. Se etter Hadia Tajik. Jeg sitter ved siden av henne!