Karakterkrav skaper tomme studieplasser

PublisertMandag, 17. juli 2017 - 7:05-OppdatertMandag, 17. juli 2017 - 13:13
Medisinstudent Karina Stenerud undersøker hvor pasienten har vondt. Anestesilege Kjersti Askeland og sykepleier Bent Sannes kjenner på trykket under en akuttsituasjon.
Sykepleie. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å innføre karakterkrav for sykepleierstudenter og får støtte fra studenter og fagforening. Rapport viser at at halvparten av studiestedene vil få tomme studieplasser.

Norge mangler både kvalifiserte lærere, men også utdannede sykepleiere. Både for lærere, men også sykepleiere, er kompetansemangelen størst i nord.

Samtidig vurderer regjeringen å innføre krav om både 3 i matematikk og norsk for alle som ønsker å studere til sykepleie.

Over halvparten med tomme plasser

Kompetanseorganet Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) har på oppdrag fra departementet utredet konsekvensene av slike krav, og de skriver i sin hovedoppsummering i rapporten til departementet:

«Vi ser at over halvparten av lærestedene ikke ville kunne fylle opp studieplassene på sykepleieutdanningene hvis kravet i matematikk og norsk ble innført samtidig som lærestedene forventet at summen skolepoeng for søkere var på minimum 35 poeng. Spesielt utsatt er lærestedene i nord som ved innføring av de nye kravene ville miste svært mange studenter. Til indirekte sammenligning kan vi oppgi at poenggrensen i kvoten for førstegangsvitnemål etter hovedopptaket i 2016 på sykepleiestudiene var i snitt 39,5 poeng.»

Les også: Her kan du lese hele konsekvensutredningen

Har startet med 3-krav i norsk

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har de benyttet seg av muligheten departementet har åpnet for å innføre strengere egne opptakskrav til studenter. Her krever man fra høsten av at studentene har 3 i norsk for at de skal komme inn.

Les også: Krever bedre karakter i norsk for sykepleiestudenter

Denne uka kommer resultatene fra årets hovedopptak, og det blir spennende å se hvordan dette kravet faktisk har slått ut med tanke på fylling av egne plasser.

I følge utredningen fra Ceres skal HiOA fint klare å fylle opp de plassene de har, selv om de krever 3 i norsk av sine studenter.

Disse klarer ikke

Disse lærestedene (noen er nå fusjonert med andre) i rangert rekkefølge (de som får flest tomme plasser først) klarer ikke å fylle opp sine studieplasser hvis studentene både skal ha 3 i matematikk og norsk for å kunne studere til sykepleie:

  • Nord universitet, Høgskolen i Hedmark, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Sørøst-Norge, studier i Telemark, Høgskolen i Sørøst-Norge, studier i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Østfold, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Vil ha krav om 3 både i norsk, engelsk og matte

Christian Strømnes er ny leder i studentorganisasjonen til Norsk sykepleierforbund (NSF Student), og Kristin Werner er ny nestleder.

I en epost poengterer de to overfor Khrono at generelt vil sykepleierstudenter i Norge ha et krav om karakteren 3 i norsk, engelsk og matte.

(Christian Strømnes, leder, og Kristin Werner, nestleder NSF Student. Foto: NSF)

— Vi er glade for at departementet har hørt oss og satt i gang en prosess på dette, skriver Strømnes.

Han forteller at argumentasjonen for dette kravet er todelt:

— For det første vil karakterkrav øke gjennomstrømningen i studiet. Nasjonale deleksamener i anatomi og fysiologi i sykepleierutdanningen lærte oss at startkompetanse og sluttkompetanse har en sammenheng. Sykepleierstudentene har økt sannsynlighet for å fullføre utdanningen hvis de har et høyt karaktersnitt fra videregående skole. Norsk, matte og engelsk er basisfag og vi mener at dette utgjør et godt utgangspunkt for karaktersnittet, beskriver Strømnes.

— Relevante fag

Strømnes trekker videre fram at norsk, matte og engelsk er relevante fag i sykepleierutdanningen.

— Som sykepleier skal man kunne dokumentere og tolke skriftlig. I tillegg er kommunikasjon viktig. Vi ser derfor på norsk som et relevant fag å stille karakterkrav i.

Videre skriver han at medikamenthåndtering er en viktig del av det å være sykepleier, og at man skal kunne utføre medikamentregning uten feil.

— Matte er derfor også et relevant fag å sette karakterkrav i. I sykepleieprofesjonen er forskning og utvikling viktig. Mye forskning er på engelsk og hvis man ikke behersker engelsk tilstrekkelig vil man ha vanskeligheter med å oppdatere seg på relevante områder innenfor profesjonen, forklarer Strømnes.

Tror økt popularitet hjelper mot tomme plasser

Strømnes skriver at i lys av rapporten bestilt av departementet ser de risikoen for at mange søkere ikke kommer inn på sykepleierutdanningen.

NSF Student støtter derimot en innføring av karakterkrav 3 i norsk og matte, samt krav om minst 35 skolepoeng. Vi ser at antallet søkere til sykepleierutdanningen øker hvert år. Med et økt antall søkere vil også flere oppfylle karakterkravene. I tillegg øker søkernes gjennomsnittspoeng hvert år som følge av økt konkurranse for å komme inn på sykepleierstudiet, mener Strømnes og NSF Student.

De peker også på at isolert sett er ikke karakteren 3 et høyt krav. Et krav om et snitt på 35 studiepoeng er heller ikke for høyt, med tanke på at gjennomsnittet ved opptaket 2016 var på 39,5.

Trekker inn frafall og overbooking

Avslutningsvis trekker Strømnes fram at de synes det er uheldig at rapporten tar utgangspunkt i antall studenter som møtte opp på første skoledag.

— Vi savner at tallene som rapporten presenterer også knyttes opp mot antall studieplasser skolene tilbyr. Skolene tar tradisjonelt opp langt flere studenter enn det det er plass til, avslutter han.

OK hvis det er faglige hensyn

Leder i Norsk studentorganisasjon Mats Johansen Beldo understreker at dersom det settes kararakterkrav av faglige hensyn, altså dersom det kreves et faglig utgangspunkt med forutsetninger for å lære det som skal læres og utøve yrket på en god og forsvarlig måte, ja da er det nødvendig med slike krav.

— Vi mener også at institusjonene kan benytte alternative opptakskrav der dette er hensiktsmessig. Dette kan for eksempel være ulik vekting av karakterer og opptaksprøver, skriver Beldo i en epost til Khrono. 

Han trekker også fram at både videregående opplæring, men også universiteter og høyskoler har et todelt ansvar for å hjelpe potensielle studenter opp på et nødvendig høyt faglig nivå.

— Ansvaret for forkurs skal ligge hos universitetene og høyskolene, mens ansvaret for karakterforbedring skal ligge hos videregående opplæring, påpeker han. 

Gratulerte regjeringen med forslag om mattekrav

Instituttleder Unni Hembre ved Institutt for sykepleie og helsefremmede arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var svært fornøyd da forslaget om skjerpede krav for å komme inn på sykepleieutdanningene ble lansert.

— Gratulerer med dagen! Dette er en fin gave til alle som er opptatt av god sykepleieutdanning og pasientsikkerhet, sier hun.

HiOA har søkt og fått dispensasjon til å innføre krav om 3 i norsk ved sine to sykepleieutdanninger fra høsten 2017.

— Jeg mener at det er helt riktig å innføre det samme kravet i matematikk. Sykepleiere som regner feil er en stor fare for pasientene, fortsatte Hembre.

Ønsker engelskkrav også

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund er glad for at regjeringen vil skjerpe kravene for å komme inn på sykepleieutdanningen.

— Dette er et viktig gjennomslag for oss som vi har kjempet for lenge. God sykepleie krever både solid teoretisk og praktisk kompetanse. Det handler om pasientsikkerhet og kvalitet, sa By, da mattekrav ble lansert, samt krav om 35 studiepoeng.

Hun mener likevel at regjeringen i tillegg burde foreslått karakterkrav i engelsk.

— Sykepleie er et internasjonalt fag og forskningsresultater formidles på engelsk. Derfor kreves det gode engelskkunnskaper som student i en forskningsbasert utdanning i dag. De skal også etter utdanningen kunne innhente og fornye kunnskapen sin. Derfor er det viktig at også dette faget får det samme karakterkravet. Vi vet gjennom forskning at høyere inntakskompetanse gir grunnlag for høyere gjennomføring av utdanningen, og bedre resultater, sier Eli Gunhild By.

Fakta

Utredning av ulike karakterkrav

Regjeringen har bedt Ceres utrede konsekvensene av å innføre krav om 3 i matematikk, 3 i norsk, begge deler, samt 35 studiepoeng.

Les også: Her kan du lese hele konsekvensutredningen

Her er noen hovedpoenger

  • Tallmaterialet viser at 905 personer eller 17 prosent av søkere med elektroniske vitnemål ikke ville oppfylle det nye opptakskravet i 2016.
  • 85 prosent av søkere som møtte opp på sykepleieutdanning ville i 2016 tilfredsstilt det nye skjerpede kravet.
  • Færre oppnår krav om både minimum 3 i norsk og matematikk, 78 prosent av søkermassen i 2016 og 71 prosent av søkere som møtte på sykepleiestudiene i 2015.
  • Tallene viser  blant annet at Høgskolen i Sørøst-Norge, studier i Telemark, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Høyskolen i Hedmark ville miste over tredjedel av søkere som begynte på sykepleiestudiene i 2016 ved innføring av karakterkravet 3 i fagene norsk og matematikk.
  • Tallene viser også at over halvparten av institusjonene ikke vil klare å fylle opp plassene sine med krav om 3 i norsk og engelsk, samt 35 studiepoeng. Særlig hardt rammet er sykepleierutdanningene i nord.

Kilde: Ceres-rapport om karakterkrav for sykepleiere

Mattekrav på sykepleie

Regjeringen foreslår tre alternativer til hvordan opptakskravene til sykepleierutdanningen kan skjerpes:

  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, fra videregående skole.
  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, og minimum tre i norsk fra videregående skole.
  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, minimum tre i norsk, og minst 35 skolepoeng fra videregående skole. Skolepoeng regnes ut ved å multiplisere snittkarakteren fra videregående skole med ti, og legge til eventuelle tilleggspoeng.

Dersom søkeren har bestått programfag i matematikk (R1/S1), faller kravet om snittkarakter tre i matematikk bort.

Kilde: Regjeringen.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Utredning av ulike karakterkrav

Regjeringen har bedt Ceres utrede konsekvensene av å innføre krav om 3 i matematikk, 3 i norsk, begge deler, samt 35 studiepoeng.

Les også: Her kan du lese hele konsekvensutredningen

Her er noen hovedpoenger

  • Tallmaterialet viser at 905 personer eller 17 prosent av søkere med elektroniske vitnemål ikke ville oppfylle det nye opptakskravet i 2016.
  • 85 prosent av søkere som møtte opp på sykepleieutdanning ville i 2016 tilfredsstilt det nye skjerpede kravet.
  • Færre oppnår krav om både minimum 3 i norsk og matematikk, 78 prosent av søkermassen i 2016 og 71 prosent av søkere som møtte på sykepleiestudiene i 2015.
  • Tallene viser  blant annet at Høgskolen i Sørøst-Norge, studier i Telemark, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Høyskolen i Hedmark ville miste over tredjedel av søkere som begynte på sykepleiestudiene i 2016 ved innføring av karakterkravet 3 i fagene norsk og matematikk.
  • Tallene viser også at over halvparten av institusjonene ikke vil klare å fylle opp plassene sine med krav om 3 i norsk og engelsk, samt 35 studiepoeng. Særlig hardt rammet er sykepleierutdanningene i nord.

Kilde: Ceres-rapport om karakterkrav for sykepleiere

Mattekrav på sykepleie

Regjeringen foreslår tre alternativer til hvordan opptakskravene til sykepleierutdanningen kan skjerpes:

  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, fra videregående skole.
  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, og minimum tre i norsk fra videregående skole.
  • Å kreve minimum snittkarakter tre i den obligatoriske matematikken, det vil si i fellesfaget matematikk, minimum tre i norsk, og minst 35 skolepoeng fra videregående skole. Skolepoeng regnes ut ved å multiplisere snittkarakteren fra videregående skole med ti, og legge til eventuelle tilleggspoeng.

Dersom søkeren har bestått programfag i matematikk (R1/S1), faller kravet om snittkarakter tre i matematikk bort.

Kilde: Regjeringen.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Tellekanter. Professor Rolf Reber mener tellekantsystemet er skadelig for vitenskapen i Norge, og skriver det er bra det er lansert rangeringer med de mestpubliserende forskerne, fordi listene synliggør svakhetene i systemet. 
Meninger · Mangfold. Alvorlig talt, Starmus, nå må dere skjerpe dere, skriver HiOA-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice. Han mener andelen kvinner på scenen på vitenskapsfestivalen i Trondheim var miserabel. 
Meninger · Pride. Dersom Universitetet i Oslo virkelig vil være et godt sted for skeive studenter og ansatte, må de iverksette tiltak, ikke bare dukke opp på feiringa og promotere seg som skeiv-vennlig, skriver student Anja Maria Aardal. 

Karriere

Campus

Samfunn