De første 54 med pass som viser kvalifikasjoner

PublisertFredag, 7. juli 2017 - 9:49-OppdatertFredag, 7. juli 2017 - 11:55
Et nytt europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger, bygget på metoden til norske NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), skal hjelpe flyktninger inn i videre utdanning og arbeid. Foto: Flyktningehjelpen/Christian Jepsen
Flyktninger. De første 54 passene som skal vise flyktningers kvalifikasjoner er utstedt i Hellas. Metoden er utviklet av kvalitetssikrere i Norge.

Greske myndigheter og Europarådet har utstedt de første 54 kvalifikasjonspassene til flyktninger i Hellas, etter en metode utviklet av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Dette er flyktninger som kommer til Europa helt uten eller med manglende vitnemål eller annen dokumentasjon på utdanning og andre kvalifikasjoner. Passene dokumenterer utdanning og kan også inneholde informasjon om for eksempel relevant arbeidserfaring og språkkunnskaper.

De skal gjelde i flere land, ettersom flyktningene ofte flytter videre mellom land, blant annet som følge av EUs pågående omplasseringsprogram for flyktninger.

Utviklet av NOKUT

Direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), Stig Arne Skjerven, sier til Khrono at han er stolt over at det nye europeiske kvalifikasjonspasset bygger på en metode utviklet av NOKUT.

(Foto: NOKUT)

— Dette skyldes at vi var et av få land i Europa hadde ordninger på plass for å vurdere utdanningsbakgrunn og kompetansen til flyktninger helt eller delvis uten dokumentasjon, da strømmen av flyktninger over Middelhavet økte dramatisk i 2015, sier han.

Europarådet tok tak

NOKUT innførte en godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen) i 2012.

Skjerven sier at det er like sentralt at NOKUT i 2016 gjennomførte en pilot der 20 flyktninger fikk utstedt et kvalifikasjonspass for flyktninger.

— Begge ordningene er nå del av NOKUTs portefølje av godkjennings- og vurderingsordninger, sistnevnte under navnet NOKUTs kvalifikasjonsvurdering for flyktninger, sier han.

Høsten 2015 foreslo NOKUT og det britiske søsterkontor UK NARIC å etablere en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.

— Europarådet tok tak i utfordringen, og NOKUT er faglig ansvarlig for kvalifikasjonsvurderingene som gjøres i prosjektet. Det pågår nå et pilotprosjekt i Hellas, og det er til nå gjennomført to runder med intervjuer. De foreløpige resultatene er svært lovende. En siste runde med intervjuer gjennomføres i september, og deretter skal prosjektet evalueres. Vi er veldig stolte over at det er en norskutviklet metode som nå tas i bruk, sier han.

Piloten i Hellas er et samarbeid mellom Europarådet og NOKUT, samt NOKUTs britiske, greske og italienske søsterkontorer. 

Hjelpes videre

Flyktningene må presentere det de måtte ha som bevis på at de har tatt en utdanning, for eksempel bilder eller uttalelser eller delvis dokumentasjon. Deretter skal de foreta en selvevaluering. Til slutt blir de intervjuet av godkjenningseksperter fra NOKUT eller søsterkontorer.

Kvalifikasjonspasset er en standardisert uttalelse som inneholder informasjon om søkerens høyeste kvalifikasjon, samt opplysninger om arbeidserfaring og språkkunnskaper, og i tillegg gir det råd om veien videre for flyktningen.

Skjerven understreker at det skal være informasjon som er relevant og troverdig.

—  Poenget er å hjelpe flyktningene til å komme seg inn i videre utdanning eller i arbeidslivet fortest mulig, og det er et viktig poeng at kvalifikasjonspasset skal kunne anvendes i flere land, slik at de slipper å begynne fra start igjen om de må flytte videre til et annet land, sier Sjerven.

Må skape aksept

Av de 54 flyktningene som hittil har fått kvalifikasjonspass i Hellas, har seks allerede flyttet videre til et annet land, opplyser han.

Tror du norske universiteter og høgskoler vil akseptere dette kvalifikasjonspasset som grunnlag for opptak?

— Vi har stor grunn til å tro at dokumentet vil være nyttig i opptaksprosessen og til ulike flyktningerettede tiltak for norske universiteter og høgskoler. Kvalifikasjonspasset er basert på metodologi som er utviklet i Norge og som de er kjent med, samtidig som dokumentet tydelig beskriver metoden, hva dokumentet er og hva dokumentet ikke er. Framover blir det viktig å etablere aksept for det europeiske kvalifikasjonspasset for flyktninger hos aktuelle sluttbrukere i europeiske land, særlig høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere, sier han.

Ifølge NOKUTs hjemmeside arbeider Europarådet med å utvide ordningen til å omfatte flere land og partnere fra og med 2018.

Fakta

Kvalifikasjonspass

European Qualifications Passport for Refugees er del av pilotprosjektet Recognition of Qualifications held by Refugees, som er initiert av Europarådet.

Partnere i prosjektet inkluderer det greske Ministry of Education, Research and Religious Affairs og kontorer for godkjenning av kvalifikasjoner i Hellas, Italia, Norge og Storbritannia.

Det greske UNHCR-kontoret støtter også prosjektet.

Se eksempel på et kvalifikasjonspass og les mer om passet her

Kilde: NOKUT

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Kvalifikasjonspass

European Qualifications Passport for Refugees er del av pilotprosjektet Recognition of Qualifications held by Refugees, som er initiert av Europarådet.

Partnere i prosjektet inkluderer det greske Ministry of Education, Research and Religious Affairs og kontorer for godkjenning av kvalifikasjoner i Hellas, Italia, Norge og Storbritannia.

Det greske UNHCR-kontoret støtter også prosjektet.

Se eksempel på et kvalifikasjonspass og les mer om passet her

Kilde: NOKUT

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Tellekanter. Professor Rolf Reber mener tellekantsystemet er skadelig for vitenskapen i Norge, og skriver det er bra det er lansert rangeringer med de mestpubliserende forskerne, fordi listene synliggør svakhetene i systemet. 
Meninger · Mangfold. Alvorlig talt, Starmus, nå må dere skjerpe dere, skriver HiOA-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice. Han mener andelen kvinner på scenen på vitenskapsfestivalen i Trondheim var miserabel. 
Meninger · Pride. Dersom Universitetet i Oslo virkelig vil være et godt sted for skeive studenter og ansatte, må de iverksette tiltak, ikke bare dukke opp på feiringa og promotere seg som skeiv-vennlig, skriver student Anja Maria Aardal. 

Karriere

Campus

Samfunn