Nytale om nytt campus

Publisert - Sist oppdatert
Høgskolen i Oslo og Akershus vurderer å flytte et fakultet til et nytt campus på Lillestrøm. Illustrasjonsfoto fra HiOAs campus Pilestredet. Foto: Nicklas Knudsen

Høgskolen i Oslo og Akershus vurderer å flytte et fakultet til et nytt campus på Lillestrøm. Illustrasjonsfoto fra HiOAs campus Pilestredet. Foto: Nicklas Knudsen

Hvor er profesjonsutdanningenes særtrekk, yrkesfaglig empiri og praksis, blitt av, spør professor emerita Inger Anne Kvalbein ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Endelig forslag om hva som skal prege høgskolens virksomhet ved ett nytt campus, bruker begreper som både er uklare og ser ut til å vektlegge ny forståelse av profesjonsutdanning og profesjonsutvikling.

For det første:

Både Grund-utvalgets forarbeid og foreliggende forslag opererer med en modell, Kunnskapspyramiden, som «viser HiOAs kjerneoppgaver som er gjensidig viktige for at HiOA skal videre utvikle sin rolle som kunnskapsformidler i regionen» (s.39, Grund-utvalgets rapport 2015, s.9, Forslag fra arbeidsgruppen 2017). Pyramiden (et tetraeder) har begrepene formidling, forskning og utdanning på grunnplanet og innovasjon på toppen. Hvor fruktbar er denne modellens begreper for å kvalifisere til profesjonelt arbeid på høgskolens mange yrkesområder?

De færreste vil vel ikke stusse over formidlings og forsknings sentrale plass i modellen, men hva tilfører begrepet utdanning? Vil ikke forskning og formidling være sentrale bestanddeler av høyere utdanning, så hva dekker utdanningsformuleringen her? Teori? Praksis? Dette får ikke oppmerksomhet i modellen.

Innovasjon kan forstås som modellens topp/mål for virksomheten. Er dette ukontroversielt? Tradisjonelt antas at utvikling innen profesjoner foregår i samspill mellom faglig og teknologisk utvikling, hvor profesjonen gir rammer for hvilke teknologiske fremstøt som blir funnet tjenlig for faglig virksomhet. Det er neppe en hvilken som helst innovasjon som består de kriteriene. Og hvor er profesjonsutdanningenes særtrekk, yrkesfaglig empiri og praksis, blitt av? Denne modellen gir neppe et hjelpsomt bilde av sentrale utfordringer vi må takle i fremtiden.

De færreste vil vel ikke stusse over formidlings og forsknings sentrale plass i modellen, men hva tilfører begrepet
utdanning?

Inger Anne Kvalbein
Professor emeritus, Høgskolen i Oslo og Akershus

Videre:

Hva innebærer det at alle de tre forslag til faglig profil har fått teknologibegrepet nyttet til fagområdene?

  • Alternativ 1, Helseteknologi, skal øke interaksjonen mellom teknologi og helsefag, og føre til et tydelig rrr miljø.
  • Alternativ 2, Samfunnsteknologi og kommunikasjon, skal øke sin teknologiske kompetanse i samfunnsvitenskapelige fag, «og det blir stadig viktigere nå kombinere teknologi og kommunikasjon».
  • Alternativ 3, Innovasjonsteknologi, «krever et innovasjonsteknologisk campus med moderne lokaler» og «forsterke samarbeidet mot kunnskapsparken på Kjeller med sine mange og store teknologimiljøer».

Det er ikke tvil om at teknologi på ulike områder er av betydning for samfunnsutvikling framover, men kan ikke disse stadig henvisningene til teknologi og innovasjon ses som nytale som vektlegger nye og annerledes trekk ved profesjonsvirksomhet i fremtiden og som overser sentrale elementer i profesjonsfagenes yrkeshistorie, etikk og praksis?

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studenter som skal på utveksling, praksis og feltarbeid i utlandet – spesielt til utviklingsland – bør lære om gode prinsipper og verktøy for etisk bruk av sosiale medier.

Trakassering. Rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen forteller at han er rystet i kropp og sjel av det omfanget av seksuell trakassering som nå avdekkes.

Mens studenter kommer og går, bidrar organisasjonskonsulentene i studentpolitikken tilkontinuitet. Det gjør dem helt sentrale i studentdemokratiet, skriver Irene Felde Olaussen ved Høgskolen i Østfold.