Lønnshopp for rektorat
Det nytilsatte rektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus koster mer enn det gamle valgte. Best lønnet blant rektorene ved de største institusjonene er valgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med nye tall fra Universitet i Bergen)
Lønna til rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, ligger i toppsjiktet blant de største statlige utdanningsinstitusjonene. Bare rektorene på Universitetet i Oslo og på NTNU i Trondheim tjener mer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Marina Tofting ved Universitetet i Oslo (UiO), har rektor Ole Petter Ottersen en årslønn på 1,6 millioner kroner.
NTNUs rektor, Gunnar Bovim, samlede lønn er på 1.548.3000 kroner får Khrono opplyst fra NTNUs personalavdeling.
Rektorlønna ved HiOA gjorde et hopp da Curt Rice ble ansatt, men lønna ligger et lite hakk bak Bovim og Ottersen på lønnstoppen.
Gjorde et hopp med Rice
Mens HiOAs første og valgte rektor, Kari Toverud Jensen, hadde en lønn på 1.199.700 kroner da hun gikk av 31.juli i år, har nytilsatt rektor Curt Rice, som tiltrådte 1.august, en årslønn på 1.402.700,00, altså vel 200.000 kroner mer.
Mens Toverud Jensen i tillegg til å være rektor også var styreleder, er Rice direktør i tillegg til å være rektor. Stillingen som høgskoledirektør ble avviklet ved innføring av ny ledermodell ved høgskolen. Og man har fått eksternt oppnevnt styreleder.
Rektor og direktør Curt Rice og prorektorene Nina Waaler og Morten Irgens tjener tilsammen cirka 550.000 kroner mer enn sine valgte forgjengere: Rektor og styreleder Kari Toverud Jensen og prorektorene Olgunn Ransedokken og Frode Eika Sandnes.
Dagens prorektorer, Nina Waaler og Morten Irgens, har hver for seg en lønn på 1.128.500 kroner (lønnstrinn 95). Dette er cirka 175.000 kroner mer enn de to prorektorene før dem hadde, der Eika Sandnes hadde 942.000 og Ransedokken 952.000 kroner i året da de gikk av i juli i år.
Forskningsfri til Rice
Alle stillingene i rektoratet er åremålsstillinger på fire år. I tillegg til lønna på 1,4 millioner kroner i året har også rektor Curt Rice avtalefestet et års forskningsfri, så i realiteten garanterer HiOA for lønn til Rice i fem år:
«Ved fratreden ved åremålsperiodens slutt eller tidligere, får du rett til ett års forskningsfri med lønn, med mindre fratreden skyldes at du selv sier opp stillingen», heter det i rektorens arbeidsavtale som Khrono har fått oversendt fra HR-seksjonen.
Curt Rice sa opp en fast stilling som professor ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø for å ta en midlertidig åremålsstilling som rektor ved HiOA. Prorektorene har ingen tilsvarende avtale om forskningsfri, men Irgens og Waaler er i motsetning til Rice, begge to er fast tilsatt ved HiOA i andre stillinger.
Forhandlet med Pahle og Bladh
Det er første gang det er ansatt rektor ved HiOA, og det var arbeidsutvalget i det tidligere høgskolestyret, de to eksterne styremedlemmene Kari Pahle og Agnetha Bladh, som forhandlet fram lønn og betingelser med Rice, opplyser HR-direktør Geir Haugstveit.
Dette var de samme to som i 2013, etter halvgått periode, ga rektor Kari Toverud Jensen et lønnshopp på vel 150.000 kroner. Lønnshoppet den gangen kom etter anbefaling fra fagforeningene som mente at det var et viktig prinsipp at rektor skulle tjene mer enn høgskoledirektøren. Dermed har rektorlønna alene ved HiOA økt med tilsammen 350.000 kroner i løpet av de to siste årene.
Les også: Lønnshopp for HiOA-topper
Fagforening for høy lønn
Denne gangen har ikke fagforeningene vært inne i bildet når det gjelder rektors lønnsbetingelser. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HiOA, Morten Kielland, sier til Khrono at han verken kjenner til lønnsbetingelsene eller vet hvordan de er forhandlet fram.
— Når det er sagt: Curt Rice er faktisk medlem i Forskerforbundet og vi er prinsipielt for at medlemmene våre skal tjene mest mulig, sier han, og legger til:
— Men vi er også opptatt av likhet. Så hvis rektor har fått avtale om et års forskningsfri så burde det også gjelde for flere, blant annet dekanene, mener Kielland.
Bovim på statens lederlønnssystem
NTNU-rektor Gunnar Bovim er den eneste av rektorene ved landets universiteter og høgskoler som er en del av statens lederlønnssystem. Det betyr at hans lønn fastsettes av departementet utifra klare krav om prestasjoner og forventninger om oppnådd resultat, og følger ikke vanlig lønnsutvikling som hovedtariffavtalene i staten.
Rektor Bovims samlede lønn er på 1.548.3000 kroner får Khrono opplyst fra NTNUs personalavdeling.
Les mer om: Statens lederlønnssystem her
Ved Uit - Norges arktiske universitet har rektor Anne Husebekk en brutto årslønn på kr 1.352.400.
Prorektor i 100 prosent ved UiT har kr 894.199 og prorektor i 50 pst stilling har kr 659.149 (utgjør kr 1 168 299,60 i 100 pst stilling).
Best betalte prorektorer ved NTNU
Om de ikke har den best betalte rektoren av de største, så har NTNU de best betalte prorektorene. De tre prorektorene har en årslønn hver på 1.222.400 kroner.
«NTNU har enhetlig ledelse noe som gjenspeiles i lønnsnivået», heter det i eposten fra NTNUs personalavdeling.
Personalsjef ved NTNU, Arne Hestnes, presiserer på telefon til Khrono at lederlønnssystemet i staten består av to ordinære elementer, en fast del (kategorilønn), og en variabel del (individuell lønn).
— Utover dette har Bovim en avtale om telefon, bredbånd, aviser og hvilke styreverv han kan ha ved siden av jobben som rektor, forteller Hestnes.
Standardkontrakten i statens lederslønnssystem innebærer at man kan bli omplassert til annen stilling, avtale retrettstilling eller få ventelønn i gitte situasjoner.
Rektor Gunnar Bovim (bildet under) selv sier på telefon til Khrono at han ikke har noen avtale om forskningsfri eller annen retrettstilling etter endt åremål.
— Men jeg har jo permisjon fra stillingen min som professor ved NTNU, sier han, som i 1998 ble professor i nevrologi ved Det medisinske fakultet på NTNU. I mellomtiden har han blant annet vært dekan på NTNU og direktør i Helse Midt-Norge før han i 2013 kom tilbake til NTNU som ansatt rektor.
Lønna til de som er omfattet av lederlønnssystemet i staten justeres hvert 1.oktober hvert år.
Se også: Lederlønnsutvikling i staten
Olsen i Bergen 1,3 mill
På Høyden har fått innsyn i lønnsopplysningene på Universitet i Bergen per september 2015. Tallene viser at rektor Dag Rune Olsen (bildet over), har 1.319.700 kroner i lønn. Universitetsdirektøren i Bergen, Kjell Bernstrøm tjener 1.240.850.
Prorektor Anne Lise Fimreite tjener 1.055.760 i året, mens viserektorene Anne Christine Johannessen har 974.200 og Oddrun Samdal 974.200.
Her finner du lenke til statens lønnstrinn 2015.
Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ingen spesielle regler om lønnsfastsettelser for ansatte rektorer ved statlige universiteter og høgskoler.
Styrene selv avgjør lønn
Det er styrene som ansetter rektor og det er også styrene som tar den endelige avgjørelsen om hvilken lønn den nyansatte rektoren skal ha. Departementet har ingen rolle når det gjelder fastsettelse av lønn til ansatte rektorene som er lønnet i samsvar med Hovedtariffavtalen, heter det i en epost fra departementet.
Departementet bekrefter at den eneste rektoren på statens lederslønnssystem er Gunnar Bovim på NTNU. De øvrige som er på lederlønnssystemet ved de statlige universitetene og høgskolene er direktørene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø og på Handelshøyskolen. Disse har valgt og ikke ansatt rektor.
Billigst med tilsatt ledelse
HR-direktør ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier til Khrono, Geir Haugstveit, sier til Khrono at samlet sett er ansatt ledelse billigere enn valgt.
— Vi har ingen stilling som høgskoledirektør lenger og så har vi vel det antallet direktørstillinger vi skal ha nå, sier han.
Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø, tjente omtrent det samme som rektor Kari Toverud Jensen, rett i underkant av 1,2 millioner kroner.
Tirsdag 1.september skal høgskolestyret fastsette størrelsen på honorar til den nye styrelederen, Trine Syvertsen, og honorar til resten av styrets medlemmer.
Innstillingen fra rektor Rice er at styreleder bør ha et årlig honorar på 90.000 kroner. Til de øvrige 10 styremedlemmene foreslår han en dobling av honorarene, hvilket vil bety en kostnadsøkning på ca 300.000 kroner.
Les også:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!