Vil ha breddeutdanning for ingeniører

Mediene kommuniserer retrett for teknologiyrker. Nesten 8000 ingeniører og IKT-ansatte er arbeidsledig. I tillegg ser man at om lag fire av ti bedrifter er skeptiske med å ansette nyutdannende ingeniører. Er vi nyutdannede mindre kompetente til å kunne lære å yte arbeid? Hvordan kan man da si bli ingeniør i et marked som er spennende og gir arbeidsglede? Det er tross alt behov for alle type ingeniører i overskuelig framtid.

Skal man fylle kunnskapsgapet med hva man studerer og hva som etterspørres kan ting antyde at breddeutdanning vinner over spisskompetanse. Det ble sist helg arrangert en konferanse i regi av NITO Studentene med tema «Er landets teknologiutdanninger rustet for fremtides behov?»

Her kunne flere ingeniørstudenter fortelle at det oppleves at markedet er for låst i hva en teknologiutdanning kan yte basert på blant annet kun studiets navn. Selv om man studerer et fagområde så kan man hoppe på tvers av faggrener med litt omstilling.

En løsning for å få frem bredden av hvilke arbeidsoppgaver en ingeniør kan yte er at man tar lærdom av påbyggingskursene i økonomi. Det er tilrettelagt godt mange steder i landet at det skal være mulighet å få en økonomikompetanse med et-årige kurs, hvorfor ikke gjøre det samme ved teknologistudier?

Hadde utdanningsinstitusjonene tilrettelagt ettårige kurs med 60 studiepoeng der det undervises i breddefag utover det man har på egen fagrettning, så vil dette gi videreutvikling av ens egen kompetanse. Omstillingen for de arbeidsledige så vel som nyutdannede ingeniører blir lettere. Breddekurset kunne baseres med at faglige likheter på tvers av fagområder viser til at ens egen spisskompetanse er anvendbar på andre steder. Til syvende å sist så er det vært å påpeke at du kan mer enn du tror.