Høgskolen i Oslo og Akershus gjør seg klare til å ferdigutdanne flyktninger som har sykepleieutdanning eller lærerutdanning fra land utenfor EØS. Bildet er fra campus utenfor lærerutdanningen i Pilestredet 52. Foto: Nicklas Knudsen

HiOA skal utdanne flyktninger

HiOA har fått ekstra penger for å ferdigutdanne flyktninger som allerede har en sykepleier- eller lærerutdanning. Ingen vet hvem eller hvor mange dette kan dreie seg om.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA) har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle kompletterende studieprogram for flyktninger som kommer til Norge med utdanning som sykepleiere og lærere fra land utenfor EU/EØS.

Høgskolen har fått en ekstrabevilgning på 2 millioner kroner og målet er å være igang med et utdanningsopplegg innen utgangen av 2016. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det kun HiOA som har fått en slik bevilgning.

Ordningen for lærere og sykepleiere fra land utenfor EØS er et av tiltakene som fremmes i integreringsmeldingen som legges fram onsdag. 

— Dette er et godt eksempel på at HiOA tar sitt samfunnsansvar på alvor og oppdraget er viktig og veldig spennende, sier prorektor for utdanning Nina Waaler og legger til at det også vil følge med studieplasser på sikt.

Hvem og hvor er de?

Målet er at disse flyktningene skal kunne få brukt sin kompetanse og komme i relevant arbeid i Norge. Det vil være viktig både for den enkelte og for
samfunnet.

Nina Waaler

Det er behov for relativt god språkforståelse. Så da vil nok de sist ankomne ikke være de første som kan dra nytte av tilbudet.

Knut Patrick Hanevik

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold) 

Den første utfordringen er imidlertid mangelen på tilgjengelig informasjon om utdanningsprofilen blant flyktningene. Ifølge prorektoren er det blant annet vanskelig å si hvor mange flyktninger dette vil gjelde, og hvor de befinner seg.

— Målet er at disse flyktningene skal kunne få brukt sin kompetanse og komme i relevant arbeid i Norge. Det vil være viktig både for den enkelte og for samfunnet, og dette handler også om tapt arbeidskraft og arbeidsinkludering, sier hun.

Høgskolen har vært i kontakt med blant annet Statistisk sentralbyrå, men ifølge prorektoren eksisterer det ikke et godt system som registrerer hvilken utdanning flyktninger som kommer inn i Norge har.

— Vi er dyktige på å lage utdanninger, men da må vi vite hvem vi lager utdanning til, sier Waaler.

Hun forteller videre at fakultetene for lærerutdanning og internasjonale studier, og for helsefag, har emner som i utgangspunktet kan benyttes, men at det er vanskelig å si før man vet mer om målgruppen.

Ett til tre semestre

Dekan Knut Patrick Hanevik på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier sier at det i utgangspunktet handler om løp på 30 til 90 studiepoeng for å kunne arbeide som lærer eller sykepleier i Norge, alt etter hvilken bakgrunn flyktningene har.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) arbeider med å godkjenne utenlandske utdanninger og høgskolen vil arbeide tett med dem for å kartlegge behovene.

— Vi må differensiere oppleggene ganske mye om menneskene kommer fra Syria, Afganistan eller Eritrea. Vi kartlegger nå hvilken utdanning de har fra før ved å sjekke ut lærerutdanningene i de forskjellige landene, og hva de da vil trenge mer av, sier Hanevik.

Behovet for kompletterende utdanning gjelder i utgangspunktet kun for mennesker som er utdannet utenfor EU/EØS. HiOA har ifølge Hanevik fått ansvar for å koordinere informasjon fra NOKUT, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, og utvikle et opplegg som også andre utdanningsinstitusjoner på sikt kan benytte.

Må kunne norsk

Både prorektor Waaler og dekan Hanevik sier at språkkunnskaper uansett vil være avgjørende for om flyktninger vil kunne arbeide som sykepleiere eller lærere.

— Hovedutfordringen er gjerne språkkompetanse i norsk innen begge yrkene - det er behov for relativt god språkforståelse. Så da vil nok de sist ankomne ikke være de første som kan dra nytte av tilbudet, nettopp på grunn av språket. Vi kan gjerne utdanne på engelsk, men det hjelper ikke, sier Hanevik.

Prorektor Waaler sier at HiOA i samarbeid med blant annet NOKUT, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er godt i gang med arbeidet. 

Tirsdag 3. mai var første møte med NOKUT og direktoratene, og oppdraget ble gitt til HiOA for en måneds tid siden.

— Dette er et viktig oppdrag og jeg er veldig glad for, og imponert, over det engasjementet og den velviljen fagmiljøene på fakultetene har vist for å arbeide med dette, avslutter Nina Waaler.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS