Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, er skeptisk til regjeringens tiltak for studenter fra det globale sør. Foto: David Engmo
Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, er skeptisk til regjeringens tiltak for studenter fra det globale sør. Foto: David Engmo

Kritisk til regjeringens tiltak for studenter fra det globale sør

Utenlandske. Nina Sandberg i Arbeiderpartiet gir seg ikke i saken om kvotestudenter. Hun krever bedre svar fra kunnskapsminister Asheim.

Publisert Oppdatert
Fakta

Utenlands-studenter
2015-2017

Utenlandske studenter er personer som studerer ved offentlige universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap. Det finnes ingen oversikt over hvor mange av studentene med utenlandsk statsborgerskap som allerede var bosatt i Norge da de begynte å studere her.

(Tall fra 2017, endring fra 2015 i parentes)

  • Afrika 1958 (-254)
  • Asia 5634 (+167)
  • Europa 14969 (-401)
  • Nord-Amr. 1198 (+233) Oceania 173 (+11)
  • Sør-Am 505 512 +7
  • Uspes 740 (-264)
  • Totalt 25184 (-501)

Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika)

  • Brasil 199 (-28)
  • Russland* 1098 (-352)
  • India 349 377 +28
  • Kina 1041 958 -83
  • Sør-Afrika 35 48 +13
  • Totalt 3102 2680 -422

* Statssekretær Bjørn Haugstad har forklart nedgangen fra Russland slik: Dreier seg delvis om studenter på nettbaserte moduler i et bachelorstudium organisert som et samarbeid innenfor nettverket University of the Arctic der det ikke kreves tilstedeværelse ved den norske institusjonen. Tilsvarende er en del av de kinesiske studentene i statistikken registrert ved BIs MBA-program i Shanghai og oppholder seg ikke i Norge. I 2016 gjaldt det i overkant av 200 studenter. Kilde: DBH/NSD

Denne uka stilte stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, spørsmål til kunnskapsminister Henrik Asheim om nedgangen i antall studenter fra det globale sør i Norge, og konsekvensene av bortfallet av kvotestudent-ordningen.

Helt konkret spurte hun:

«Begrunnet i nedgangen i utenlandsstudenter, og at Høyres satsing på BRICS-landene tilsynelatende ikke har gitt store resultater i antallet innreisende studenter, og at NORPART ikke kommer ordentlig i gang før etter 2018, hva vil regjeringen gjøre for at flere studenter fra utviklingsland skal komme til Norge for å studere?»

Se også: Her kan du se svarene til Henrik Asheim- (kl. 12:58)

Sandberg: Asheim svarer ikke tilfredsstillende

Henrik Asheim startet sitt svar på med å betvile tallgrunnlaget til Sandberg.

Vi mener Norge taper på å «miste» studenter fra fattige land – vi har bygget opp en kompetanse som mange land i sør kan ha nytte av.

Bente E. Moen

— Tallene våre er hentet direkte fra institusjonenes egen rapportering, samt bekymringsmeldinger fra flere tunge studieprogram på store institusjoner, forteller Sandberg og legger til:

— Jeg merker meg at Asheim først vil så tvil om våre tall, men raskt etterpå forklarer han situasjonen at man fortsatt er i en overgangsordning. Her snakker han altså med to tunger, men jeg jeg merker meg at han også erkjenner virkelighetsbeskrivelsen fra institusjonene, bemerker Sandberg.

Sier de vil ha flere studenter fra det globale sør

I spørsmålsrunden med Sandberg avslutter kunnskapsminister Henrik Asheim med å si:

— Jeg kan for det første slå klart fast at det er en ønsket utvikling at vi skal tiltrekke oss også flere studenter fra disse landene. Når vi gikk bort fra kvoteordningen, var det nettopp fordi vi så at den ikke hadde den funksjonen som jeg tror representanten Sandberg og jeg deler, nemlig at disse skal komme til Norge, få en god utdanning og ta med seg verdier, verdiskaping og kunnskap tilbake til hjemlandet sitt.

Og han legger til:

— Så er det sånn at prosjektutdelingen i 2016 viste stort engasjement fra sektoren og svært mange gode prosjektsøknader, og vi ser at aktiviteten under de prosjektene som er tildelt støtte, er stor, og vi forventer at det vil gi økning i antall studenter fra utviklingsland til Norge. Dette er noe vi kommer til å følge ganske nøye også fremover.

Jeg kan for det første slå klart fast at det er en ønsket utvikling at vi skal tiltrekke oss også flere studenter fra disse landene.

Henrik Asheim

Og til slutt poengterer Asheim:

— Men det er altså slik at formålet med denne endringen, som fikk bred tilslutning også i denne sal, er nettopp å sørge for et bedre system enn det som kvoteordningen opprinnelig var.

— Får de tatt hele grader?

Nina Sandberg på sin side legger til at hun er bekymret for at viktige sider av bistandselementene fra kvotestudentordningen faller bort slik det omtalte Norpart-programmet nå er lagt opp.

— Vi ser altså at man foreløpig ikke klarer å få nok studenter til Norge gjennom de nye programmene fra fattige land, og det tilbudet som blir, innebærer langt kortere opphold. Det er altså et tap for Norge og studiemiljøene på disse fagområdene at vi får færre studenter fra det global sør til Norge, sier Sandberg, men poengterer:

— Det er også bekymringsfullt at vi med dette opplegget ikke vet om de studentene som kommer hit på kortere opphold faktisk får tatt sine grader ferdig.

Sandberg trekker fram at man er kjent med at ordningen med kvotestudenter også hadde sine svakheter, men at hun mener det ser ut som erstatningsordningene på ingen måte svarer på utfordringene, og hun er ikke fornøyd med hvordan regjeringens varer på spørsmål om de svakhetene man ser.

Færre utenlandske studenter til Norge

Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter i Norge med 501 (*se faktaboks).

Halvparten av reduksjonen skyldes at det kom 254 færre studenter fra Afrika, bare fra Etiopia var reduksjonen på 100 studenter. I samme periode økte tallet på studenter fra Nord-Amerika med 233.

Med statsbudsjettet for 2016 avviklet regjeringen kvoteordningen for utenlandsstudenter. Ordningen skulle erstattes med tiltak gjennom det som kalles Norpart og Panorama-satsingen der man blant annet skulle satse spesielt på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Bekymret for nedgangen

Det er mange universiteter og høgskoler som merker at kvoteordningen er borte med et stort frafall og fravær av studenter fra det globale sør på studieprogram der de tidligere har vært et viktig og faglig betydningsfullt innslag.

Det gjelder eksempelvis Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og master i global helse på Universitetet i Bergen, og et tilsvarende program på Universitetet i Oslo.

Les også: Stadig færre studenter fra det globale sør

Bente E. Moen er professor og senterleder ved Senter for internasjonal helse på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Moen forteller til Khrono at de er veldig opptatt av, og bekymret for, situasjonen etter at kvoteordningen ble tatt bort.

— Antallet afrikanske studenter falt drastisk fra studieåret 2016-17, da kvoteordningen forsvant. Vi har kun noen få afrikanske studenter nå, og disse har kommet fordi de er tilknyttet store forskningsprosjekter hos oss. Andre studenter fra Afrika har ikke råd til å komme, forteller Moen, og hun legger til:

— Vi mener Norge taper på å «miste» studenter fra fattige land – vi har bygget opp en kompetanse som mange land i sør kan ha nytte av.

Den samme historien forteller professor Anders Breidlid på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!