Som å skyte spurv med kanoner

Forelesere ved flere av universitetene i Norge argumenterer i Aftenposten for innføring av forbud mot ansiktsdekkende plagg. De argumenterer med at den åpne diskusjonen i akademia er et bærende prinsipp og at det er en uthuling av universitetskulturen. Jeg mener at det er snarere tvert imot.

Det er helt rett når de skriver at kunnskap skapes i en akademisk kultur, men hva skjer når denne kulturen kun blir tilgjengelig for de innvidde?  Foreleserne argumenterer for en en mer lukket og ekskluderende akademisk diskusjon. Vi vil få en snevrere og mindre nyansert debatt. Vi vil gå glipp av verdifull kunnskap og erfaringer som kan være avgjørende for hvordan vi forstår samfunnet og samfunnsutviklingen.

En får inntrykk av at disse foreleserne daglig opplever fullsatte auditorier med ansiktsdekkende plagg så langt øyet kan se. At hver bidige student i salen har dekket seg til. Noe som virker rart da dette er et forbud som bare vil påvirke om lag 100-150 kvinner på landsbasis.

Foreleserne mener at ansiktsdekkende plagg vil undergrave fullverdig deltagelse i «…universitetenes pedagogiske og akademiske fellesskap…». Hvis du ikke har muligheten til det så kan du bare glemme å møte opp over hodet? Dersom jeg faller og brekker beinet og ikke kan delta på neste ukes biologiekskursjon, så kan jeg bare ha det så godt?

For meg er det tydelig at universitetsledelsen gjør det de kan for å ivareta denne universitetskulturen foreleserne mener er i ferd med å visne hen. Akademia skal være åpent, inkluderende og tilgjengelig for de som ønsker å delta.

Da kan vi ikke innføre et forbud som effektivt vil ekskludere personer fra å delta i forskning og utdanning.

Nei til et forbud mot ansiktsdekkende plagg er ikke det samme som “ja” til ansiktsdekkende plagg. I dag kan dette reguleres av universitetene selv når de ser behov for det.

Man angriper et veldig lite problem med det sterkeste våpenet i arsenalet - en lovendring. Det blir som å skyte spurv med kanon.