Skal fremme forskning om bolig gjennom flunkende nytt tidsskrift

Kim Astrup er en av tre redaktører for det nye akademiske tidsskriftet og er forsker II på NIBR (Norsk institutt for region og byforskning) som i dag er en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på OsloMet.

I redaksjonen har Astrup med seg Ingar Brattbakk som er forsker II på AFI (Arbeidsforskningsinstituttet), også på OsloMet, og Katja Johannessen, som jobber i Velferdsetaten i Oslo kommune.

— Samling av forskerkompetanse i landet på OsloMet

— Vi har på SVA-senteret i OsloMet nå samlet hovedtyngden av landets boligforskning med samfunnsvitenskapelig profil. Å etablere et slik tidsskrift er en spennende måte for oss å synliggjøre vår forskning og den samfunnsmessig relevans den har for by og bygd, sier Astrup og legger til:

— Tidsskriftet skal jo ikke bare være spennende å lese for oss forskere, men også for aktørene i og rundt boligmarked, politikk og utvikling i Norge.

Han trekker også fram at de er veldig glad for å ha med en representant fra praksisfeltet, gjennom Katja Johannessen fra Oslo kommune.

— Det er kommunene som ansvaret for å gjennomføre boligpolitikken i Norge og det er viktig å få fram utfordringene som kommunene sliter med. Johannessen sitter med sitt arbeid i velferdsetaten i Oslo kommune, midt oppe i mange av landets mest krevende oppgaver på dette fagfeltet, sier Astrup.

Starter ikke for hardt

Astrup forteller at målet er en utgave i 2018, to i 2019 og 2021, og går det bra øker man til tre utgaver i 2021. Det nye tidsskriftet skal være nettbasert i open access plattform via tidsskriftsportalen til Universitetsforlaget, Idunn.

— Hva skal dere skrive om?

— Det er mange viktige boligdebatter og spørsmål det er viktig å få satt på dagsorden, sier Astrup.

Han trekker fram at det finnes mange i Norge som faller utenfor boligmarkedet og har store problemer med å komme seg inn med dagens prisnivå og egenkapitalkrav.

— Det er vanskelig å spare seg opp til egenkapitalkravet for husstander med alminnelige inntekter. For dem som har ikke foreldre som kan kausjonere kan det ta opp til 10 år spare seg opp tilstrekkelig egenkapital. Boligpolitikken kan derfor ikke sees løsrevet fra hverken fordelingspolitkken eller integrasjonspolitikken. Vi vet også at en del barnefamilier bor under svært krevende forhold i kommunale utleieboliger, bare for å nevne et lite knippe av utfordringer i dagens bolig-Norge, forteller Astrup.

På norsk - for alle

Astrup forteller at hovedinnholdet i tidsskriftet skal være fagfellevurderte artikler med svært høy kvalitet, og de skal skrives på norsk.

— Vi tenker at for mange aktører i praksisfeltet er det en lang vei å gå å søke seg inn i internasjonale tidsskrifter og ofte et tungt engelsk fagspråk. Kanskje vi kan nå flere også med forskningen vår gjennom dette nye tidsskriftet og at tidsskriftet kan gjøre det lettere for praktikerne å holde seg faglig oppdatert.

I tillegg forteller Astrup at tidsskriftet også skal inneholde både debatt og artikler som er mer ren formidling og ikke er fagfellevurdert.

Institutter inn på universitetene

Han trekker også fram at det er en ny situasjon både for dem, men også i Norge, at oppdragsinstitutter har blitt endel av et universitet.

— Det skaper utfordringer med dagens tellekantsystem. Vi må finne fram til nye arenaer for publisering som også oppleves som relevant for oppdragsgivere. Lykkes vi med kan det være lettere å rapportere forskningsresultater til oppdragsgivere i forvaltning gjennom meritterende og fagfellevurderte publikasjoner, sier Astrup og legger til:

— Det er potensielt en vinn-vinn situasjon for OsloMet, forskerne og oppdragsgiverne i forvaltningen.

Han forteller også at tidsskriftet for øvrig enda ikke fått sitt navn, så det blir del av den videre prosessen å finne et godt navn.

— Vi søker også kontakt med forskere og formidlere, ikke bare på OsloMet, men alle som boligforskere i Norge som har innspill til egne artikler eller saker og temaer vi burde sette på dagsorden. Vi håper på stort engasjement etterhvert rundt tidsskiftet og at det oppfattes som relevant både for potensielle bidragsytere og lesere, legger Astrup til.​