Iselin Nybø i direkte samtale med Khrono under framleggingen av årets Studiebarometer. Foto: Mina Ræge
Iselin Nybø i direkte samtale med Khrono under framleggingen av årets Studiebarometer. Foto: Mina Ræge

Nybø krever bedre tiltak fra universiteter og høgskoler

Studiebarometeret. I Bergen er de fornøyde med sine resultater i Studiebarometeret. Også Nord føler at tallene peker riktig retning. OsloMet på sin side merker en tilbakegang. Tallene viser generelt liten endring og statsråd Iselin Nybø krever bedre innsats fra universiteter og høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

(Nederst i saken finner du en oversikt over samtlige nesten 1800 studieprogrammer som har fått en skår fra sine studenter gjennom Studiebarometeret 2018. Kilde er Nokut - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Ni utdanninger oppnår toppskår på 5 av 5 mulige poeng)

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, deltok tirsdag på Nokuts framlegging av resultatene fra Studiebarometeret. I sitt innlegg understreket hun at det er bra at norske studenter stort sett er fornøyde, men at hun snart forventer en positiv utvikling på de områdene som nå har stått på stedet hvil i seks år.

Fakta

Dette er Studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for sjette gang høsten 2018.

Om lag 31.000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 prosent.

Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.

Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer.

Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

På studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets undersøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

— Nå må vi bli litt mer utålmodige. Jeg lurer på om utdanningsinstitusjonene bruker Studiebarometeret på riktig måte. Det er et verktøy som gir dem anledning til å ta tak i problemer, sa hun. Hun snakket også om utfordringene knyttet til overgangen mellom videregående og høyere utdanning:

— Helt forenklet ser vi at de som går ut av videregående med de beste karakterene opplever at de er best forberedt til høyere utdanning. Dette er ikke så overraskende, men det er en stor utfordring.

Nybø trakk også fram sammenhengen mellom arbeidsinnsats og karakterer.

— Noen steder ser vi at studenter bruker under en vanlig arbeidsuke på studier. Der det er mulig å bruke så lite tid på studier og fortsatt få gode karakterer, må forventingene skrus et hakk opp, sa Nybø.

Les også:

Samme svar seks år på rad

Norske studenter i andre året på bachelor og andre året i masterutdanningen har hvert år siden høsten 2013 blitt spurt om tilfredshet og studiekvalitet.

Norske studenter i 2018 er like tilfredse som studentene i 2013. Norsk høyere utdanning får en skår på 4,1 for sjette året på rad fra studentene, skalaen går fra 1-5, der 5 er best.

Barometeret viser at studentene er minst fornøyde med tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning, og de er mest fornøyde med vurderingsformene og studieprogrammets evne til å inspirere. Dette er også i tråd med tidligere resultater.

31.000 studenter besvarte spørreskjemaet høsten 2018, det utgjør 48 prosent av de spurte. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høgskoler, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer. Undersøkelsen utføres av Nokut, nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Nord universitet skal videreutvikle kvalitetsarbeidet på tvers av studiesteder, for å gi alle studentene et best mulig tilbud.
Levi Gårseth-Nesbakk
Konstituert prorektor for utdanning ved Nord universitet

— God informasjon påvirker tilfredsheten

Levi Gårseth-Nesbakk, er konstituert prorektor for utdanning ved Nord universitet.

Han forteller at Studiebarometeret viser at Nord-studentene jevnt over er tilfredse med studieprogrammene sine.

­— Noen studieprogram scorer svært høyt på generell tilfredshet. Mange studieprogram ligger på et tilfredsstillende nivå, sett i forhold til landsgjennomsnitt og historiske tall, uttaler han gjennom en pressemelding fra Nord universitet.

Svarene tilknyttet enkelte program indikerer varierende opplevd tilfredshet hos studentene.

— Dette ser særlig ut til å henge sammen med at vi i disse programmene kan bli flinkere til å informere studentene om studieprogrammets innhold, studentenes muligheter og studiets rammebetingelser. Et eksempel er tilbudet av praksisplasser og hvordan disse er organisert, sier Gårseth-Nesbakk.

Levi Gårseth-Nesbakk, konstituert prorektor for utdanning ved Nord universitet. Foto: Nord universitet
Levi Gårseth-Nesbakk, konstituert prorektor for utdanning ved Nord universitet. Foto: Nord universitet

— Vi ser at vi kan jobbe enda bedre med studentenes medvirkning. Her har vi allerede gjort flere tiltak, som å revidere studieplaner på studieprogramnivå og gi flere valgmuligheter og innflytelse på emnenivå. Vi må også bli flinkere til å informere studentene om prosesser og tiltak som allerede er satt i gang, forteller Gårseth-Nesbakk.

Han forteller at fakultetene ønsker å legge til rette for tettere dialog med studentene, blant annet gjennom forbedrede evalueringsprosesser på emnenivå og ikke minst studieprogramnivå.

— Nord universitet skal videreutvikle kvalitetsarbeidet på tvers av studiesteder, for å gi alle studentene et best mulig tilbud, for å stimulere fagansatte til enda mer forskningssamarbeid og framfor alt for å fortsette det systematiske arbeidet med å forsterke kulturen for kvalitet i utdanningen, sier han og avslutter:

— Vi ser fram til å samarbeide tett med studentene for å finne de mest relevante og treffsikre tiltakene innen utdanningskvalitet og videreutviklingen av universitetet.

NHH utmerker seg på arbeidslivsrelevans

Studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) rangerer studiestedet høyt på svært mange punkter. Høgskolen skårer spesielt bra på spørsmål rundt samarbeid og relevans i forhold til arbeidslivet.

Prorektor for utdanning Linda Nøstbakken sier følgende om NHH-studentenes opplevelse av utdanningens relevans for videre karriere.

— En av våre viktigste oppgaver er å sikre at studentene har et best mulig grunnlag for å gjøre gode karrierevalg. Det er et stort mangfold av jobbmuligheter for økonomer, og de skal være synlige i studietiden. Det gjør vi på flere måter, blant annet ved bruk av aktuelle case i undervisning, arrangementer der studenter inviteres til å delta og ved å holde gjesteforelesninger i undervisningen. Bare i løpet ett år inviterer våre faglige ansatte nærmere 200 gjesteforelesere, mange av dem er ledere fra næringsliv og offentlig sektor, sier Nøstbakken gjennom en pressemelding fra NHH.

Vi ved UiB har vedtatt en egen humaniora-strategi som skal adressere nettopp å synliggjøre humanioras relevans.
Oddrun Samdal
viserektor for utdanning, UiB

På spørsmål om det legges til rette for at studentene kan knytte kontakter i arbeidslivet, svarer de fleste ja. Bachelorstudentene gir 4,1 poeng av fem mulige. Dette er 1,2 poeng over landsgjennomsnittet. Masterstudentene gir 3,8 poeng, noe som er 0,9 over snitt.

Økende tilfredshet blant studenter på Universitetet i Bergen

Studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) trives alt i alt bedre, viser Studiebarometeret 2018. I den omfattende studentundersøkelsen får spesielt den nye journalistikkutdanningen svært gode tilbakemeldinger fra studentene.

UiB skårer 0,1 poeng bedre på generell tilfredshet, og med sine 4,1 poeng ligger de likt med NTNU og 0,1 poeng bak beste universitet NMBU.

— Det er gledelig å se at studentene våre sier at de trives, og at pilene innenfor flere av hovedområdene peker i riktig retning. Blant annet ser vi en fremgang innenfor tilbakemelding og veiledning, noe vi har jobbet bevisst med siden i fjor. Selv om det skal understrekes at utslagene er små, viser de at det går riktig vei, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, gjennom en pressemelding fra UiB.

Selv om det er en fremgang i tilbakemeldingene knyttet til praksis i årets undersøkelse, viser den også at studentene generelt ønsker langt mer praksis og arbeidslivskontakt og -relevans inn i studiene enn i dag.

Journaliststudenter mest fornøyd

Selv om studentene jevnt over opplever at UiBs programmer er faglig utfordrende og relevante, er det store variasjoner innenfor enkeltfag. Et av de fagene som skårer aller best i årets undersøkelse, er den nye journalistikkutdanningen i medieklyngen Media City Bergen. Her er studentene tett på bransjen, noe som helt tydelig blir verdsatt av studentene.

Undersøkelsen peker imidlertid også på studium og områder med et klart forbedringspotensial. Blant annet svarer svært mange av studentene på humanistiske fag at de savner tydelig yrkesrelevans for sine studier.

— Dette er en dessverre en kjent problemstilling både hos oss og andre, men som et svar på dette har vi ved UiB vedtatt en egen humaniora-strategi som skal adressere nettopp å synliggjøre humanioras relevans. For eksempel er det i et samfunn med økende migrasjon, globalisering og digitalisering viktigere enn noen gang å bidra med kompetanse på språk, etikk og kulturforståelse. Humaniorastrategien skal legge tilrette for at vår kompetanse på humaniora kommer samfunnet til gode, og at kompetansen blir synliggjort både ovenfor potensielle studenter og andre, sier Samdal.

Fornøyd, med muligheter for forbedring

Prorektor Bjørg Kristin Selvik ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er fornøyd med at flere av studiene ved høgskolen er blant de best likte i landet, men sier også at resultatene fra Studiebarometeret viser at HVL også har forbedringspotensiale på en del områder.

Særlig hyggelig synes hun det er at ingeniørstudiene får jevnt over god tilbakemelding fra studentene. Noen av dem, for eksempel data, bygg og kjemi, er blant de mest populære i landet innen sine fag, og bachelorstudiet i produksjonsteknikk er blant de best likte uavhengig av fagområde, påpeker hun i en pressemelding fra HVL.

— Studiebarometeret er en nyttig tilbakemelding fra studentene. Og hovedbudskapet er at vi tilbyr gode studier. Vi er den høgskolen som utdanner flest lærere, er blant de største innen helsefag, har et bredt tilbud av ingeniørstudier og tilbyr alt i alt rundt hundre utdanninger. Og den store kandidatundersøkelsen i januar viste at studentene synes at utdanningene er svært relevante for arbeidslivet, sier Selvik.

— På noen få av studiene våre skårer vi altfor dårlig. Dette tar vi selvsagt på største alvor, legger hun til.

OsloMet opplever nedgang

OsloMet er det universitetet som har dårligst resultat på generell tilfredshet. OsloMet og Universitetet i Stavanger skårer 3,9 på en skala som går fra 1 til 5, der 5 er best. Snittet er 4.1, og best gjør NMBU det med en skår i total tilfredshet for sine studenter på 4,2.

Det er altså ikke dramatiske forskjeller i den totale skåren på landets ti universiteter og fire statlige høgskoler.

Fakta

Tilfredshet blant studentene

Universitetene

  • NMBU 4,2
  • NTNU 4,1
  • Universitetet i Bergen 4,1
  • Universitetet i Sørøst-Norge 4,0
  • Universitetet i Oslo 4,0
  • Universitetet i Agder 4,0
  • UiT Norges arktiske universitet 4,0
  • Nord universitet 4,0
  • Universitetet i Stavanger 3,9
  • OsloMet 3,9

Statlige høgskoler

  • Høgskolen i Innlandet 4,1
  • Høgskolen i Østfold 4,0
  • Høgskulen på Vestlandet 4,0
  • Høgskulen i Volda 3,9

Kilde: Nokut

OsloMet opplever også noe nedgang fra forrige års studiebarometer. Selv konkluderer OsloMet med at resultatene i 2018 er jevnt over noe lavere enn nasjonalt gjennomsnitt.

De trekker fram at sammenliknet med andre institusjoner er studentene svært fornøyd med arbeidslivsrelevans, mens Oslomet-studentene i år som tidligere år er minst fornøyd med medvirkning.

Bachelor i prehospitalt arbeid – paramedic er blant studiene som har best resultater på faglige forventninger ved OsloMet. Studieleder Anders Kildal mener de gode resultatene skyldes en blanding av at studentene har gode forutsetninger og måten utdanningen legger til rette for læring:

— Vi har studenter som har god bakgrunn både fra videregående skole, tidligere utdanninger og jobb. Det er en god miks i denne bakgrunnen og en kjønnsfordeling som ikke er langt unna 50-50. Dette i sum skaper gode læreforutsetninger og gode rammer for selvutvikling og det å jobbe i team. Dette er studenter som liker å bli stilt krav og forventninger til - noe de også vil møte i jobben etter endt utdanning, sier Kildal gjennom en pressemelding fra OsloMet. ؘ

Her er de mest fornøyd på OsloMet

Det er en stabil utvikling på OsloMet-studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte hittil i studiet, mens det er en liten nedgang i tilfredshet med studieprogram.

Også her er paramedic-utdanningen en av de som er mest fornøyd, sammen med blant annet yrkesfaglærerutdanning i helse-og oppvekstfag, deltid og yrkefaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk, desentralisert.

Masterstudium i ergoterapi, masterstudium i biomedisin og masterstudium i bibliotek-og informasjonsvitenskap er også mer tilfredse med studieprogrammet sitt enn andre studieprogrammer.

Svarer at der dårlig forberedt fra videregående skole

Et stort flertall av studentene mener at videregående opplæring forbereder dem for dårlig til høyere utdanning når det gjelder akademiske skriveferdigheter, tekstforståelse og evne til kritisk tenkning. Studentene føler seg mer forberedt på å skulle samarbeide og tilegne seg teoretisk kunnskap. Det er store variasjoner både innenfor og mellom ulike studieprogram.

Terje Mørland, direktør i Nokut. Foto: Mina Ræge
Terje Mørland, direktør i Nokut. Foto: Mina Ræge

— Det er et tankekors at studentene ikke opplever seg godt nok forberedt for å studere, , sier NOKUT-direktør Terje Mørland, i en pressemelding fra NOKUT.

Han fortsetter:

— Ikke overraskende er det studentene med de laveste karakterene fra videregående skole som føler seg dårligst forberedt. Dette er tilbakemeldinger aktørene både innen videregående opplæring og høyere utdanning må ta på alvor. For kunnskap og ferdigheter studentene har med seg fra videregående, er et viktig grunnlag for å lykkes i høyere utdanning

Mindre tilfredshet med praksis og tilknytning til arbeidslivet

Studentene er fornøyde med kompetansen studieprogrammet gir dem og mener den er viktig i arbeidslivet.

Mange studenter opplever imidlertid å bli lite informert om hvordan kompetansen deres kan brukes i arbeidslivet og også om hvilke bransjer og yrker som er relevante for dem. Så mange som 40 prosent mener at det i liten grad legges til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet på studiet de går på, påpeker Nokut i pressemeldingen.

På spørsmålet om det legges godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet scorer politi, sivilingeniør og yrkesfaglærer høyest, sosiologi, geografi og antropologi lavest.

Konstant lite fornøyd med praksis

Praksis er fremdeles en utfordring. Som tidligere år er studentene lite fornøyde med kommunikasjonen mellom praksissted og institusjon.

Mindre enn halvparten av studentene mener den er god. Studentene er også lite fornøyde med hvordan institusjonen organiserer praksisopplæringen. På begge disse to spørsmålene er det stor spredning mellom studieprogrammene, også innenfor samme utdanningstype. Samtidig er de langt mer positive til de faglige utfordringene de opplever ute i praksis.

— Det er fortsatt utfordringer med praksisdelen av utdanningene. Det mest urovekkende er at vi knapt ser noen endring over tid. Tett og forpliktende samarbeid mellom universitetene og høgskolene og praksisstedene er nødvendig. Dette krever også god tilrettelegging fra myndighetene på tvers av sektordepartementer. For det er utfordrende å få til smidig samarbeid om praksis når praksisstedene er underlagt mange ulike departementer med forskjellig tradisjon, regelverk og finansieringsordninger, sier Mørland.

— Dette spørsmålsbatteriet kan også gi nyttig informasjon både til Nokuts tematiske prosjekt Operasjon praksis og Kunnskapsdepartementets nye stortingsmelding om praksis og yrkeslivsrelevans, sier han.

Nina Sandberg (Ap): — Nybø er for passiv

— Studiebarometeret gir oss klare meldinger og viser mye av det samme over tid. Arbeiderpartiet tar studiebarometeret på alvor og prioriterer bedre veiledning og oppfølging i vårt alternative budsjett. Det burde regjeringen også gjort, sier Aps Nina Sandberg.

Hun trekker fram at studentene savner tettere oppfølging og veiledning, god bruk av digitale verktøy og bedre praksis.

— Jeg synes statsråden framstår som ganske passiv i sin respons. Regjeringen har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten, og kan ikke overlate alt ansvaret til institusjonene, sier Sandberg.

Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hun mener høyreregjeringen ikke alltid kan peke på framtidige stortingsmeldinger som løsningen på problemer som er dokumentert år etter år.

— Studiebarometeret gir klare anvisninger på områder regjeringen bør sørge for å utbedre; studiekvalitet og oppfølging i studiet er et forsømt felt og må prioriteres opp for at flere studenter skal lykkes i utdanningen, sier Sandberg.

Hun legger til:

— Ikke minst burde det være en kime til handling at studenter på lærerutdanningene er lite tilfredse, både med utdanningen og med praksis. Norge har stor mangel på lærere, og trenger å rekruttere og beholde flest mulig. Derfor vil Arbeiderpartiet ha mer og bedre praksis, og gi lærerstudentene mer pedagogikk og praktisk lærerarbeid. Her har høyreregjeringen gjort lite de snart 6 årene de har hatt ansvaret.

Sandberg utfordrer også regjeringen på arbeidslivsrelevans:

— Arbeidslivstilknytning er også utfordrende. Kompetansen studentene får er viktig for arbeidslivet, men koblingen til arbeidslivet er jevnt over for dårlig. Regjeringen har lite å komme med her også, og fokuset burde vært satt i Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning. I tillegg ser vi at videregående skole i varierende grad forbereder studentene på høyere utdanning.

(Oversikten under er basert på informasjon fra Nokut, men utarbeidet av redaksjonen i På Høyden - i øyeblikket bare egnet for desktop)