Overgangen fra skole til studier: — Et sjokk å skulle styre alt selv

(Se framleggingen fra Studiebarometeret fra klokken 08.00 nederst i saken. Se også Khronos egne direkterapporter i etterkant av dagens presentasjon, her eller på facebook)

Norske studenter i andre året på bachelor og andre året i masterutdanningen har hvert år siden høsten 2013 blitt spurt om tilfredshet og studiekvalitet.

Norske studenter i 2018 er like tilfredse som studentene i 2013. Norsk høyere utdanning får en skår på 4,1 for sjette året på rad fra studentene, skalaen går fra 1-5, der 5 er best.

Barometeret viser at studentene er minst fornøyd med tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning, og de er mest fornøyde med vurderingsformene og studieprogrammets evne til å inspirere. Dette er også i tråd med tidligere resultater.

31.000 studenter besvarte spørreskjemaet høsten 2018, det utgjør 48 prosent av de spurte. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høgskoler, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer. Undersøkelsen utføres av Nokut, nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Spør om overgang fra videregående og trakassering

Hvert år byttes noen av spørsmålene ut. De to nye områdene som utforskes i 2018 er spørsmål rundt overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, samt trakassering. Man blir rett nok ikke spurt om man har vært utsatt for trakassering.

Jevnt over svarer studentene at videregående opplæring ikke har forberedt dem særlig godt til høyere utdanning.

Det ser ut til å fungere best på områder som gjelder samarbeid med andre og teoretisk kunnskap, mens kritisk tenkning, selvstendig læring og spesielt akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse skårer forholdsvis lavt, heter det i rapporten fra Nokut.

I rapporten blir det også trukket fram at jo høyere karaktersnitt studentene har fra videregående opplæring, jo mer forberedt oppfatter de at de er.

— Litt sjokk

Ane Høstmælingen (22), Gaute Haugen (21) og Jonas Njerve (21) går alle grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn på OsloMet. Vi treffer dem i en pause, mens de er på informasjonsmøte om praksisopplæring. De går alle på andre året, og er i kullet som har svart på undersøkelsen.

Høstmælingen gikk på videregående i Lillehammer, Haugen gikk på videregående på Bekkestua i Bærum og Njerve, gikk på videregående i Mandal.

— Hvordan var overgangen fra videregående til høyere utdanning? Følte dere at dere var godt nok forberedt?

— Nei, ikke egentlig. Man vet jo ikke helt hva man går til, sier Høstmælingen.

Njerve legger til:

— Det er jo litt sjokk å plutselig styre alt selv.

— Samtidig studerer man jo noe man har valgt selv. Man har ikke masse andre fag å forholde seg til, og det er fint, sier Høstmælingen.

— Er det noe mer dere burde ha lært fra videregående for å være bedre forberedt?

Haugen svarer ærlig at han ikke har tenkt så mye over dette.

— Det jeg har tenkt på er at vi ikke har lært på forhånd hvordan man siler ut informasjon som en del av eksamenslesingen. Det må man kunne på universitetet. På videregående måtte man jo bare pugge alt, men på universitetet er det så mye at man må lære seg å prioritere. Det var også uvant for meg at mye av pensum var på engelsk. Det var jeg jo ikke vant til, sier Høstmælingen.

Nybø er utålmodig

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, deltok tirsdag på Nokuts framlegging av resultatene fra Studiebarometeret. I sitt innlegg understreket hun at det er bra at norske studenter stort sett er fornøyde, men at hun snart forventer en positiv utvikling på de områdene som nå har stått på stedet hvil i seks år.

— Nå må vi bli litt mer utålmodige. Jeg lurer på om utdanningsinstitusjonene bruker Studiebarometeret på riktig måte. Det er et verktøy som gir dem anledning til å ta tak i problemer, sa hun.

Hun snakket også om utfordringene knyttet til overgangen mellom videregående og høyere utdanning:

— Helt forenklet ser vi at de som går ut av videregående med de beste karakterene opplever at de er best forberedt til høyere utdanning. Dette er ikke så overraskende, men det er en stor utfordring.

Nybø trakk også fram sammenhengen mellom arbeidsinnsats og karakterer.

— Noen steder ser vi at studenter bruker under en vanlig arbeidsuke på studier. Der det er mulig å bruke så lite tid på studier og fortsatt få gode karakterer, må forventingene skrus et hakk opp, sa Nybø.

Nord universitet topper grunnskolelærerutdanninga

Det er nettopp studieløpet de tre grunnskolelærerstudentene går ved, som studentene er minst tilfredse med nasjonalt.

Mens studenter flest gir studiet sitt 4,1 av 5 på tilfredshet, ligger grunnskolelærerutdanningene på 3,7. Grunnskolelærerutdanningen som utdanner lærere for 5.-10. trinn, scorer bare 3,6.

Høyest blant grunnskolelærerutdanningene, scorer utdanningene ved Nord universitet, som har to studiesteder inne på topp fem-lista over 5.-10.-utdanningene og ett studiestedene på lista over de 1.-7.-utdanningene med høyest tilfredshet.

Lærerstudentene trinn 5-10 ved Nord gir studiet sitt 4,4 poeng i Levanger og 4,1 poeng i Nesna.

Når det gjelder trinn 1-7 kommer også Nord høyt oppe, og her er det igjen studiested Nesna som gjør det bra, også med skår på 4,1.

Få vet hvor de skal henvende seg om trakassering

Nytt av i år er altså at studentene svarer på spørsmål om de vet hvor og hvordan de skal henvende seg hvis de opplever trakassering. Spørsmålene var:

• Jeg har fått informasjon fra universitetet/høyskolen om varslingssystemet
• Jeg vet hvor man finner informasjon om varslingssystemet
• Jeg vet hvor man skal henvende seg i tilfeller av trakassering

På alle de tre spørsmålene svarer noe over en fjerdedel av studentene «Ja», mens resten fordeler seg mellom «Nei» og «Husker ikke/vet ikke». For alle tre spørsmålene er «Nei» den klart største kategorien og utgjør fra 37 prosent til 48 prosent av svarene. Andelen som ikke besvarte disse spørsmålene ligger på 14 prosent, noe som er høyt og kan langt på vei forklares av at spørsmålene var langt bak i spørreskjemaet.

Stor spredning

Det går fram av rapporten fra Nokut at det er stor spredning mellom institusjonene når det gjelder andel studenter som har fått informasjon om varslingssystemet. På åtte av institusjonene svarte færre enn 20 prosent av studentene «Ja», mens flere enn 60 prosent av studentene svarte «Ja» på åtte (andre) institusjoner.

Menn er mer tilbøyelige til å svare «Ja» på alle tre spørsmålene enn kvinner. Om lag 35 prosent av alle menn svarer «Ja», mens om lag 25 prosent av alle kvinner svarer «Ja».

Det er nokså store forskjeller mellom utdanningstypene. Innen sykepleiemaster og arkitektur oppgir færre enn 20 prosent av studentene at de har fått informasjon. Innen fysikk og politi oppgir flere enn 50 prosent av studentene at de har fått informasjon. Vi finner omtrent den samme fordelingen av utdanningstypene på de to andre spørsmålene i dette batteriet.

Vi spør våre tre grunnskolelærerstudenter om de vet hva de skal gjøre hvis de blir utsatt for trakassering.

Det svarer de alle nei på. Tilsvarende forteller de at de verken har mottatt informasjon om dette eller at det har vært snakk om dette.

Politistudentene er mest fornøyd - igjen

I år som i fjor er det politistudentene som svarer at de er mest fornøyd. På skalaen fra 1-5, der 5 er best er snittsvaret fra politistudentene 4,6. Politiutdanningene skårer også jevnt over best på de fleste spørsmål.

Les også: Politistudenter er både mest fornøyd og blant de flittigste

Den utdanningen som gjør det dårligst er utdanningen av grunnskolelærere. Selv disse studentene er ganske fornøyde, sånn alt i alt er snittskåren 3,7, men de ligger altså betydelig lavere enn politistudentene.

Våre tre studenter skal bli lærere for barn i 5. til 10. klasse. Vi spør om de er fornøyde med utdanningen sånn helt generelt.

— Vi er det første kullet som har master-lærerutdanning. Vi føler at vi er litt prøvekaniner, og at det ofte blir brukt som unnskyldning for mye. Finnes det en helhetlig plan? Samtidig er det jo litt gøy å føle at man er med å forme studiet, svarer Høstmælingen.

Oppfølging

Noe av det studentene er mest kritiske til generelt er mangel på veiledning og oppfølging. Slik har det vært i alle år, og også i årets studiebarometer.

I Studiebarometeret for 2018 gjelder det samme som de fem foregående årene.

Noe av det studentene er minst fornøyd med i hele undersøkelsen er tilbakemeldinger og veiledning.

Det gjelder både antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt, men også innholdet i tilbakemeldingene: Bare om lag halvparten av studentene er tilfreds med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar, heter det i Nokuts oppsummering.

Nokut trekker også fram at studentene også opplever i mindre grad å ha muligheter til medvirkning. Det gjelder spesielt hvordan studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen samt muligheter til å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet.

Utfordringer i praksis

Både Høstmælingen, Haugen og Njerve har vært i praksis flere ganger.

— Følte dere at dere var godt forberedt til praksis?

— Den første praksisen var det bare observasjon. Det var litt kjedelig. I de andre praksisene har vi fått prøve oss litt mer, men det er begrenset hvor forberedt man kan være. Det er også varierende hvor flinke praksisveilederne er, forteller Høstmælingen.

Njerve legger til:

— Hvis praksis er for dårlig eller praksislæreren ikke er god nok kan det føre til at enkelte studenter dropper ut, fordi de føler de ikke passer til å være lærer.

— Studiet forbereder deg på klasseledelse og fag, ikke nødvendigvis på hvordan det er å møte ulike mennesker – det sosiale ved lærerrollen, mener Haugen.

— Føler dere at dere blir godt fulgt opp når dere er ute i praksis?

Høstmælingen forteller at faglærer herfra kommer bare en gang og observerer dem undervise.

— Da ser de ikke nødvendigvis utviklingen vår. Det syns jeg ikke er bra nok, mener hun.

Njerve sier det også kan være et problem hvis de som skal vurdere dem er veldig teoretiske og har lite erfaring selv med å stå foran en klasse.

— Samtidig synes jeg ordningen med praksislærer er god. De gjør stort sett en veldig god jobb. De er pliktige til å gi ordentlig veiledning, og det setter jeg pris på, sier Høstmælingen.

— Dårlig kobling arbeidsliv-lærested

Norsk studentorganisasjon (NSO) trekker fram i en pressemelding at Studiebarometeret viser at studentene opplever dårlig informasjon om arbeidslivsrelevans og dårlig samarbeid med arbeidslivet i flere av studieprogrammene.

De trekker også fram at under halvparten av studentene rapporterer at de er fornøyde med kommunikasjonen mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsplassen hvor studenten har praksis.

Over tid har det vært liten endring i disse tallene, slik at studenter fremdeles møter samme utfordringer. Eneste unntak er de nye tallene knyttet til informasjon om arbeidslivsrelevans, de er nye i årets undersøkelse.

— Akademia og arbeidslivet må finne en måte å samarbeide på som bedrer situasjonen, for her har for lite skjedd over lang tid. Tallene viser hvor viktig den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivet og høyere utdanning kommer til å bli. Vi er også glade for at dette blir tematikk på statsministerens forestående toppmøtet på onsdag, sier Mikalsen i en pressemelding.

Se framleggingen av Studiebarometeret fra tirsdag morgen her: