Prosjektleder for Arven etter Nansen, Marit Reigstad, sier endringer i Arktis skjer raskere enn man har trodd. — Det er et tegn på at vi mangler viktig kunnskap, sier hun. Foto: Magne Velle
Prosjektleder for Arven etter Nansen, Marit Reigstad, sier endringer i Arktis skjer raskere enn man har trodd. — Det er et tegn på at vi mangler viktig kunnskap, sier hun. Foto: Magne Velle

Notert: Setter i gang Norges største forskningsprosjekt

Arktis. Forskningsprosjektet Arven etter Nansen samler 160 personer for å diskutere marin forskning i nordområdene.

Publisert

I disse dager møtes 160 personer i Tromsø, for å diskutere prosjektet Arven etter Nansen.

Ifølge nettsidene til Norges Forskningsråd blir det Norges største marine forskningsprosjekt, med et budsjett på 740 mill. kroner.

Det er et samarbeid mellom Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, NTNU, UNIS, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt, Nansensenteret og Akvaplan-Niva.

Prosjektleder Marit Reigstad sier til uit.no at kunnskap er et grunnleggende element for å forvalte nordområdene godt.

— De store endringene som skjer i klimaet i Arktis gjør det særdeles viktig, men også utfordrende, å kartlegge situasjonen i dag, og forstå hva som kan bli situasjonen i framtiden. Allerede i dag skjer endringene raskere enn vi har trodd, og det er et tegn på at vi mangler kunnskap om viktige prosesser og koblinger, sier hun.

Forskningen involverer 370 dager i felt med det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» og arbeid med datamodeller som kan utforske konsekvenser av endring og ved hjelp av store datasett gi en pekepinn på utviklingen i framtiden, ifølge UiT sine nettsider.

UiT skriver også at målet for Arven etter Nansen er at «det norske polarforskningsmiljøet sammen skaper en mer helhetlig forståelse av et arktisk øko- og klimasystem i endring.»

Arven etter Nansen skal ifølge prosjektsidene sikre:

  • at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis.
  • økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene.
  • nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere.