Førsteamanuensis Sigrun Høgetveit Berg er en av foreleserne på mooc-en om reformasjonen. Foto: Skjermdump
Førsteamanuensis Sigrun Høgetveit Berg er en av foreleserne på mooc-en om reformasjonen. Foto: Skjermdump

Vil ha Halloween ut og feire Luther-jubileum

31. oktober er det 500 år siden Martin Luther spikret opp sine teser på kirkedøra i Wittenberg. Universitetet i Tromsø markerer reformasjonsjubileet med 12 åpne forelesninger på nett.

Publisert   Sist oppdatert

— Halloween må avlyses. I år skal vi feire reformasjonen, sier førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved UiT Norges arktiske universitet i en introduksjonsvideo til det åpne nettkurset om reformasjonen, som universitetet lanserer denne uken.

I folkeopplysningens tegn har ansatte ved universitetet gjort klart 12 timeslange forelesninger, som hvem som helst kan klikke seg inn på og følge. Det trengs ingen spesielle forkunnskaper for å følge nettkurset i historie og relgionsvitenskap, og kurset er et såkalt mooc - et massivt åpent nettkurs.

— Det er folkeopplysning dere har begynt med?

— Ja, det er vi veldig opptatt av, sier førsteamanuensis Sigrun Høgetveit Berg ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT.

— Det er en kombinasjon av flere gode tanker på samme tid. I vinter hadde vi et ordinært nettstudium om reformasjonen, og så tenkte folkene på Result, som jobber med digitale læringsverktøy på UiT, at nå som det er reformasjonsår var det et godt utgangspunkt for en mooc. Vi var enige og har nå tilpasset det til at hele verden - som forstår norsk - kan være med, forteller hun, og legger til at det i tillegg vil være mulig å ta det som et emne som gir studiepoeng.

Halloween må avlyses. I år skal vi feire
reformasjonen.

Rune Blix Hagen
Førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Konsekvensene det fikk

Det er lagt opp til aktuelle spørsmål etter hver forelesning. Ifølge introduksjonsvideoen til kurset så passer dette for «typen som hele tiden jakter etter ny kunnskap for å forstå samfunnet bedre», eller de som aldri har hatt mulighet til å studere.

— Spørsmål som; hvorfor den katolske kirka ble delt, hvordan prosessene i de ulike europeiske landene tok form og hvilke konsekvenser reformasjonen fikk for samfunnet i Norge og i andre europeiske land, er noe av det vi skal besvare i denne undervisningen, sier Sigrun Høgetveit Berg som er postdoktor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT.

Forholdet mellom stat og kirke

— De som gjennomfører kurset kommer til å lære mye om reformasjonen, om hvor viktig den er og hva den har hatt å si for det Europa vi har i dag. Det som er spesielt i norsk sammenheng, er at den religiøse reformasjonen sammenfaller med at Norge mister sin selvstendighet til Danmark. Før 1536 var Norge på papiret likeverdig med Danmark, men etterpå blir Norge bare et lydrike under Danmark. Dette er jo virkelig en av traumene i Norges-historien, forklarer Høgetveit Berg på UiTs nettsider.  

Øystein Lund synes det er et interessant sammentreff at det samtidig med reformasjonsjubileet i 2017 også har blitt gjennomført en forvaltningsreform, som har lagt grunnlaget for et tydelig skille mellom stat og kirke fra 1. januar.

Høgetveit Berg poengterer at det som særlig blir aktualisert i reformasjonshundreåret nettopp er forholdet mellom staten og kirka.

— Vi stiller spørsmål som; hvilken rolle har disse to institusjonene i samfunnet vårt? Forholdet mellom staten og kirken preget på mange måter hele Middelalderen, med dramatiske utfall på 1500-tallet, forklarer hun.