Nesten 1 av 5 ukrainske forskere har forlatt landet

Forskere har i en ny studie fått svar fra over 2500 ukrainske forskere. Det gjør studien til en av de mest omfattende som er gjort på temaet. Resultatene er publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications. 

Ifølge forskerne har tiden forskere i Ukraina har til å drive forskningsaktivitet gått ned med 20 prosent. Studien viser at 23,5 prosent av forskerne som fremdeles er i landet har mistet tilgang til kritiske ressurser for forskningen sin, og 20,8 prosent har ikke fysisk tilgang til deres institusjon i det hele tatt. 

Når det gjelder forskere som fortsatt er i Ukraina, foreslår studien at «institusjoner over hele Europa og utover kan tilby en rekke støtteprogrammer, som fjernbesøksprogrammer, tilgang til digitale biblioteker og dataressurser, så vel som forskningsbevilgninger.» 

Verre enn to tyske okkupasjoner

— Byen min ser verre ut nå etter bombingen enn etter to okkupasjoner av tyske tropper, sier Olena Iarmosh i en pressemelding. Hun er en av forskerne som har forlatt Ukraina på grunn av krigen. 

Hun trodde lenge det ikke ville bli en invasjon. Hun håpet at bombene hun hørte den 24. februar rundt fem om morgenen skulle være vedlikehold på det lokale kraftverket i Kharkiv, der hun bodde. 

— Av forskerne som oppholder seg i Ukraina, hvis de fortsatt er i live, har omtrent 15 prosent forlatt forskning og andre har liten tid å vie til forskning gitt krigens omstendigheter, sier Gaétan de Rassenfosse ved École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL).

Han er en av forskerne bak studien, som Iarmosh har bidratt til, siden hun nå bor i Sveits og forsker med de Rassenfosse ved EPFL.

Sårbar situasjon

— Vår undersøkelse viser at Ukraina har mistet nesten 20 prosent av toppforskerne, som Olena, forteller de Rassenfosse.

De Rassenfosse sier at forskere som har emigrert er i en sårbar posisjon ved sine vertsinstitusjoner blant annet på grunn av midlertidige kontrakter, men også ting som visum. Samtidig er ukrainske forskere ifølge studien generelt mer avskjermet fra det ukrainske forskermiljøet, og de Rassenfosse advarer mot konsekvensene dette kan ha for ukrainsk forskning. 

Støtte fra europeiske kollegaer og institusjoner kan ha stor betydning for forskerne.

— Fra et rent akademisk perspektiv kan det faktisk være at å flytte til utlandet gjør at man blir en bedre forsker, ettersom undersøkelsen vår viser at å være i utlandet betyr eksponering for uvante ting, fortsetter de Rassenfosse. 

Iarmosh forteller at hun må ta ting en dag av gangen i Sveits, og at mulighetene hennes som forsker var flere hjemme i Ukraina. 

— Til tross for krigen, gjør Ukraina mye for å beholde jobbene til forskere og vitenskapelige ansatte. Utdanning i det østlige og sørlige Ukraina er fullstendig online. Ukrainske universiteter ønsker fremdeles å beholde oss. De inviterer oss på aktiviteter, ber oss veilede og fortsette forskning. Det er en stort privilegium for alle forelesere og forskere. De prøver å opprettholde universitetsutdanningen for unge, sier Iarmosh.