Nedgang i patenter for andre år på rad

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den nedadgående trenden for patentsøknader fortsetter.

Patentstyret mottok 6 prosent færre patentsøknader i 2020 enn i 2019. Årsaken var lavere søknadsinngang i Norge fra både norske og utenlandske søkere, skriver SSB på sine nettsider.

Aktivitet knyttet til det som blir kalt Immaterielle rettigheter, så som patenter og varemerker, blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for forskning og utvikling (FoU) og innovasjon.

Lavere søknadsinngang fra norske søkere

Patentstyret mottok til sammen 1444 patentsøknader i 2020, 6 prosent færre enn året før. Av disse var 61 prosent levert inn av norske søkere. Dette inkluderer både personer og foretak. Utenlandske søkere sendte også inn færre patentsøknader. Fordelingen mellom norske- og utenlandske søkere har holdt seg på henholdsvis ca. 60 og ca. 40 prosent over flere år.

Ser man kun på norske foretak, får man også lavere tall i 2020. I snitt sendte hvert norsk foretak som sendte inn patentsøknader inn 1,6 søknader hver. Totalt var det 426 foretak som sendte inn 693 patentsøknader, 8 prosent færre enn i 2019, se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.

SSB opplyser til Khrono at man ikke publiserer statistikk for enkelte universiteter og høgskoler eller andre institusjoner innen kunnskapssektoren. Dette fordi de ikke kan avsløre hvem står bak søknadene om immaterielle rettigheter.

— Fra dagen en søknad blir registrert hos Patentstyret er det en periode på 18 måneder der søkeren kan trekke søknaden, i denne perioden kan det ikke offentligjøres detaljer om søknaden. Derfor publiserer vi i SSB kun antall patentsøknader for 2020, forklarer Claudia Berrios i Seksjon for Næringslivets utvikling i SSB til Khrono.

Berrios legger til at når disse 18 månedene er over vil Patentstyret publisere detaljert informasjon, dersom søknaden ikke er blitt henlagt eller trukket.

Vekst i Europa - nedgang i Norge

Totalt mottok Patentstyret i Norge 16.559 varemerkesøknader i 2020, 4 prosent færre enn i 2019. Dette står i sterk kontrast til utviklingen i mange andre land i Europa. I enkelte land meldes det om 10-20 prosent økning i antall varemerkesøknader, ifølge Patentstyret.

Fra norske søkere var det en nedgang på 7 prosent i antall søknader levert direkte til Patentstyret. Til sammen ble det levert 3 862 varemerkesøknader fra denne gruppen. Etter sju år med stigende antall søknader, har disse falt med 19 prosent siden 2018.

Varemerkesøknader er den mest søkte immaterielle beskyttelsen i Norge, både blant norske- og utenlandske søkere. Prosessen er mye kortere enn patentering og i de fleste tilfeller mindre komplisert.

40 prosent reduksjon

I statsregnskapene for universiteter og høgskoler finnes det en egen post som heter 761 patentkostnad ved egne patenter. 13 av de 21 statlige institusjonene har ikke ført beløp på denne kontoen i 2019 eller 2020, mens åtte universiteter og høgskoler har.

Tallene viser at utgiftene på denne posten er redusert med 40 prosent fra 2019 til 2020, en nedgang som først og fremst skyldes en nedgang ved Universitetet i Oslo.

Flere økonomidrektører Khrono har kommunisert med er litt usikre på hvor flinke institusjonene er til å føre utgifter i denne kategorien korrekt, så feilmarginene kan være store.

De trekker fram at mange institusjoner også har patentkostnader blandet inn på andre kontogrupper. Det er ledere lokalt som påfører konteringen, og da kan det fort havne litt ulike steder.

Det er likevel å anta at ser man trender og større forskjeller mellom år, er det likevel sannsynlig at det fanger opp en god del av endringen i pantentsøknadsaktivitet, bemerker en av direktørene Khrono har vært i kontakt med.

— Nedgang i flere næringer

Bjarne J. Kvam er seniorrådgiver hos Patentstyret og jobber der med strategisk analyse.

Kvam forteller at hovedforklaringen til nedgangen i patentsøknader skyldes færre søknader både fra virksomheter og private søkere, ettersom andelen av søknadene fra disse gruppene ligger rundt ca. 78 prosent hvert år.

— Det er heller ikke enkeltnæringer som står for store deler av nedgangen; den er fordelt på mange næringer, forteller Kvam.

Samtidig trekker han fram at man ser en liten økning innen to næringer Patentstyret mottar mange patentsøknader fra, disse er kalt «71. Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse» og «72. Forskning og utviklingsarbeid».

— Antallet søknader er imidlertid lavere i 2020 enn i 2018, som det framgår av grafen. Næring under 71 er den enkeltnæringen vi mottar desidert mest søknader fra (2020: 196), men her finner vi tradisjonelt også en rekke virksomheter som arbeider med oppfinnelser relatert til olje- og gassutvinning. Innen næring 72 finner vi forskningsinstitutter, men også en rekke andre virksomheter som har valgt samme næringskode, så de 60 søknadene dekker veldig mange teknikkfelt, forklarer Kvam.

Universiteter og høgskoler

Universiteter og høgskoler kommer under næring «85 Undervisning».

— Herfra har vi mottatt 11 søknader i 2020. Men tallene er små, så selv om dette er to opp fra 2019 og én ned fra 2018, er det vanskelig å snakke om trender på dette nivået, forteller Kvam.

Han trekker fram at helseforetak og sykehus også leverer patentsøknader, de finnes innen næring «86 Helsetjenester».

— Men også her er tallene lave – i 2020 mottok vi 7 søknader som er på snittet for de siste 3 årene, forteller Kvam som legger til:

— Men vi kan kanskje si at sammenholdt med øvrige næringer, er UoH-miljøene og helsevesenet mer stabile mht antall patentsøknader enn andre deler av næringslivet.

Kvam legger til at når det gjelder en del av instituttene og miljøene rundt universitter og høgskoler og det som kalles TTO-er, så er det flere som i betydelig grad leverer patentsøknader også til andre lands patentmyndigheter, dette gjelder især Storbritannia.

— Disse vil da ikke omfattes av statistikken omtalt her, som kun gjelder søknader levert inn til Patentstyret, med mindre de kommer til oss som videreførte internasjonale patentsøknader, forklarer Kvam.