Nå er det «ekte» ikt-studieplasser som kommer, forsikrer Venstres Iselin Nybø (i midten) etter avtale i revidert nasjonalbudsjett. Statsbudsjettets 500 studieplasser ble til knapt 140. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Nå er det «ekte» ikt-studieplasser som kommer, forsikrer Venstres Iselin Nybø (i midten) etter avtale i revidert nasjonalbudsjett. Statsbudsjettets 500 studieplasser ble til knapt 140. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

250 nye «ekte» ikt-plasser

Regjeringspartiene, Venstre og KrF åpner for 250 nye studieplasser innen ikt. Og denne gangen er det «ekte» studieplasser, forsikrer Iselin Nybø (V). IKT-Norge spør om hvem som sikrer at alle disse plassene nå blir realisert.

Publisert   Sist oppdatert
Tirsdag 6. juni kom regjeringspartiene og Venstre og KrF til enighet om et budsjettforlik rundt revidert nasjonalbudsjett. 11 endringer er gjort på budsjettet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Se også: Her er de viktigste punktene i forliket

Ett av punktene handler om nye ikt-studieplasser. Det blir 250 nye studieplasser innen ikt heter det. Til å realisere dette er det satt av 14,3 millioner kroner i revidert budsjett for 2017. Samtidig skrives det at helårseffekten av dette vedtaket er framskrevet til å være 170 millioner i 2023.

— Men blir de noe av?

IKT-Norge sier de er glad for at Stortinget lytter til ikt-næringen og de unges ønske om å studere teknologifag.

Det var en litt spesiell måte vi gjorde det på før jul, men denne gangen lover jeg at det faktisk er 250 nye studieplasser.

Iselin Nybø
Stortingsrepr. (V)

Hva gjør regjeringen for å sikre at dette er plasser det faktisk blir noe av? 

Heidi Austlid
Direktør, IKT-Norge

— Men hva gjør regjeringen for å sikre at dette er plasser det faktisk blir noe av, spør administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge (bildet over).

IKT-Norge trekker fram at totalt har Stortinget inneværende år vedtatt 750 nye it-studieplasser for studieåret 2017/2018.  Det er nesten de 1000 it-studieplassene som bransjen har fremmet som en minimumsløsning.

— Nå gjelder det å opprette disse studieplassene slik at vi kan bygge digital kapasitet for fremtiden, fortsetter Austlid.

— I budsjettforliket for 2017 sa regjeringen at det kom 500 nye ikt-studieplasser, mens det egentlig viste seg at det bare bare var penger til cirka 140 studieplasser, sier Austlid og legger til:

— Behovet for it-plasser er skrikende, men hvem sikrer at studieplasser som er vedtatt av Stortinget faktisk opprettes? Vi forventer at regjeringen legger seg i selen for å følge opp  stortingsvedtaket slik at 750 flere fra høsten 2017 kan få studere it.

Lover at det er ekte plasser

— Denne gangen er det «ekte» studieplasser, forteller Venstres Iselin Nybø.

— Det var en litt spesiell måte vi gjorde det på før jul, men denne gangen lover jeg at det faktisk er 250 nye studieplasser. Det er et stort behov for denne type studieplasser, søknaden til Samordna opptak viser en stor vekst, og nå svarer vi bedre på disse utfordringene, sier Nybø til Khrono.

Les også: 500 ikt-plasser ble til 140

Tok opp i Stortinget

Samtidig med at budsjettforliket ble presentert ble også Kvalitetsmeldingen diskutert i Stortinget. I en spørrerunde spurte Marianne Aasen (Ap) Isaksen om disse studieplassene:

Aasen ville vite hvorfor regjeringen og støttepartiene fortsetter denne måten å kommunisere studieplasser på.

— Hvorfor er det ikke de endelige tallene dere kommuniserer, spurte Aasen.

Isaksen svarte at han ikke hadde rukket å sette seg inn i budsjettforliket ennå.

— Men når det gjelder de 500 studieplassene som kom før jul var det riktig som representanten Aasen sier at dette ikke er 500 nye studieplasser hvert år, sa Isaksen og fortsatte:

— Men å si at dette bare er 136 gir heller ikke et helt bilde, og så gjentok han punkter i et svar han ga Aasen 18. mai 2017.

Får ikke noe ut av svaret

Marianne Aasen opplever at hun ikke får noe forståelig svar på dette.

— Det er mer redelig å si et det eksempelvis er 100 studieplasser over 4 år, enn at det er 500 i budsjettet for 2017. Så her må det kommuniseres bedre, sier Aasen til Khrono.

Mange stillinger til Stavanger

Regjeringen gikk i utgangspunktet ikke inn for noen nye tildelinger til Universitetet i Stavanger (UiS)  i revidert budsjett, men Venstre ville det annerledes og har i forhandlingene om budsjettet fått gjennomslag for de nye stipendiatstillingene.

Stipendiatene er permanente og har en helårsvirkning på vel 12 millioner kroner.

Stortingsrepresentanten fra Rogaland, Iselin Nybø (V), er svært glad for at Stavanger prioriteres. 

— Ti stipendiater er en solid styrking av viktige forskningsmiljøer i vår region. sier Nybø til uis.no.

Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger er svært glad for tildelingen. 

— Stipendiatstillingene kommer på fagområder som er strategisk viktige for Universitetet i Stavanger og gir oss god drahjelp til ytterligere styrking av disse områdene, sier hun til uis.no.

— Når finansieringssystemet ikke jevner ut forskjeller mellom nye og gamle universiteter er dette ekstra viktig, legger Boyesen til.

Reddet også NOKUT-budsjett

KrF og Venstre har fått regjeringen med på å øke budsjettet til NOKUTmed 10 millioner.

Da statsbudsjettet kom i oktober 2016 var det forslag om bevilgning av 10 millioner kroner ekstra til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) til deres arbeid med godkjenning av utenlandsk kompetanse.

Disse ble kuttet i tolvte time i budsjettforhandlingene i desember, men nå legges det inn igjen i budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre om revidert nasjonalbudsjett.

— Disse millionene betyr at NOKUT har større mulighet til å nå målsetningene våre for 2017, sier en glad direktør, Terje Mørland, til Khrono.

Les mer her: Reddet NOKUT-budsjett

Universitetet i Oslo er også glade for en engangsbevilgning på 20 millioner kroner til rehabilitering av museene sine. Høgskolen i Molde er tildelt én stipendiatstilling.