500 ikt-plasser ble til 140

Lørdag 3. desember 2016 kunne regjeringen, med støttepartiene Venstre og KrF, endelige proklamere et budsjettforlik i trettende time.

Les også: Her er budsjettforliket for høyere utdanningssektoren

Småpartiene var fornøyd med mye av det de oppnådde, men i månedene etter forliket har det vist seg at prisen for forliket for enkelte var høyere enn det som ble kommunisert. Noen resultater ble også solgt inn som mer enn det de faktisk var.

Høgskolen i Oslo og Akershus må nå finansiere ikt-studieplassene over eget budsjett. 

Skrøt av 500 nye it-studieplasser

Som følge av budsjettforliket ble det sagt at det skulle bli 500 nye studieplasser innen ikt. Departementet skrev i en pressemelding 21. desember 2016:

«Kunnskapsdepartementet tildeler midler til å opprette 500 nye studieplasser til IKT-utdanninger ved høyskoler og universiteter. Dette som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre.»

Og videre er kunnskapsministeren sitert på:

«Det er viktig at vi opprettholder vår status som kunnskapssamfunn. Da er det helt vesentlig at vi henger med på den digitale utviklingen. Derfor setter vi av midler til 500 nye studieplasser innenfor IKT, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.»

Fant bare 136 av 500

IKT-Norge har lenge krevd en dobling av antall it-studieplasser, fra dagens ca. 2000 til 4000. De er naturlig nok svært glad for en økning på 500. Flere institusjoner er også glade og setter rammen for opptak 2017 i henhold til tallene fra departementet.

Men, da antall studieplasser gjennom Samordna opptak blir offentlig våren 2017 finner IKT-Norge bare 136 nye plasser sammenliknet med 2016.

Dagens Næringsliv omtalte saken først. 

(Foto: IKT-Norge)

Slik IKT-Norge ser saken i dag sier administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid:

— Vi har krevd en dobling av antall it-studieplasser. Det betyr minimum 4000. Poenget og problemet her, er at Stortinget bevilger studieplasser, men det følges ikke opp av regjeringen/ institusjonene. Resultatet blir da at vi ikke klarer å øke kapasiteten, sier Austlid til Khrono. 

Til Dagens Næringsliv i april forklarer statssekretær Bjørn Haugstad de manglende studieplassene på følgende måte:

• Års- og masterstudier har lokalt opptak og er ikke en del av statistikken
• Plassene kan gjemme seg i studier som ikke har IKT i navnet
• Studiestedene kan ha valgt å bruke pengene over flere år, slik at de kan ha et jevnt opptak av IT-studenter.

Aasen tar saken opp i Stortinget

Marianne Aasen (Ap) tar så saken videre til Stortingets spørretime. Hun spør 4. mai 2017:

«I revidert nasjonal budsjett for 2016 og i statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt å opprette nye IKT-studieplasser. Ved hvilke utdanningsinstitusjoner og ved hvilke av institusjonenes studieprogram er plassene blitt opprettet?»

Og hun presiserer i sin begrunnelse:

«I forliket om revidert nasjonalbudsjett sørget Stortinget likevel for at det ble vedtatt 200 studieplasser innen IKT og helse og i forliket om statsbudsjettet for 2017 500 studieplasser innen IKT.  I en undersøkelse fra IKT-Norge gjengitt i DN 28.04.2017 fremgår det at det bare er planlagt 136 nye IT-studieplasser fra høsten. Det er altså over 350 av de 500 vedtatte plassene organisasjonen som ikke kan identifiseres. Dette er alvorlig, både for studentene som blir stående uten studieplasser og for et arbeidsliv som har stor etterspørsel etter denne kompetansen. Stortinget må også kunne forvente at vedtak følges opp, selv om de fattes på overtid i et forlik.»

Fikk samme svar fra Isaksen

Og Isaksen svarer 18. mai 2017 og gir noe av det samme svaret som Bjørn Haugstad ble sitert på i Dagens næringsliv, nemlig:

«I statsbudsjettet for 2017 bevilget Stortinget midler til 500 studieplasser i IKT. Disse studieplassene finansieres imidlertid uten opptrappingseffekt. Det vil si at det i 2018 kun finansieres helårseffekt av kullet tatt opp høsten 2017, og ikke i tillegg midler til å videreføre det økte opptaket høsten 2018. Institusjonene vil ikke ha finansiering til et økt opptak før det første kullet er ferdig, med mindre de fordeler opptaket jevnere ut over år.»

Eller sagt på en annen måte:

Det var ikke 500 nye studieplasser som ble gitt, men 500 studieplasser som en del av et studieprogram. Hvis programmer har tre års varighet var tallet egentlig 166, regner man over fire år er tallet egentlig 125.

Venstre: — Bedre enn ingenting

Khrono har kontaktet Anders Tyvand i Kristelig Folkeparti  (KrF) og Iselin Nybø, Venstre. Begge er utdanningspolitiske talspersoner for sine partier.

Tyvand svarer ikke, men Nybø (i midten på bildet under) tar telefonen.

— Forsto dere også da forliket var et faktum at dette egentlig ikke var snakk om 500 studieplasser, men derimot rundt 150? Og er dere fornøyd med måten studieplassene ble reklamert for?

— Når det gjelder pressemeldingen fra departementet må nesten de svare for den, starter Nybø.

— Vi er ikke fornøyd med at det ikke ble flere studieplasser og vi burde klart mer enn dette, men det er en start og bedre enn ingenting, sier Nybø.

— Men mange trodde dere faktisk hadde fått til 500 nye studieplasser?

— Dette er en litt annerledes måte å bevilge studieplasser på, erkjenner Nybø.

— Vi kommer til å kjempe for flere studieplasser, blant annet i forhandlingene om revidert budsjett nå, sier Nybø, og legger til at hun ikke har så mye mer å si om hvordan antall studieplasser ble kommunisert ut til offentligheten rett før jul.

Høgskole på linje med IKT Norge

IKT-Norge og mange andre er ikke alene om å oppfatte at budsjettforliket faktisk innebar 500 nye studieplasser i it. 

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oppfattet dette på samme måte som IKT- Norge.

Derfor utlyser de også 40 nye studieplasser innen it nå ved opptaket 2017, slik de oppfattet at de var tildelt.

I styremøtet torsdag 15. juni kommer rektor Curt Rice til å orientere styret sitt om saken.

Utfordringen for HiOA og eventuelt andre institusjoner som oppfattet bevilgningen slik er at de nå selv må betale regningen for de ekstra studieplassene de har annonsert overfor studentene.

Må betale de ekstra studieplassene selv

For Høgskolen i Oslo og Akershus sin del er det snakk om 25-30 av de 40 studieplassene, og det har en ikke ubetydelig kostnad for høgskolen.

— Vi trodde at denne tildelingen ble gjort på samme måte som man tidligere har kommunisert studieplasser, og vi fanget ikke opp at departementet denne gangen hadde en annen tilnærming til beregningen, forklarer Rice enkelt til Khrono.

Saken blir omtalt under rektors orienteringer til styret og han skriver:

«I vår fordeling av 40 studieplasser fra Statsbudsjettet 2017, har ikke vårt system fanget opp endringen i måten Stortinget har finansiert studieplassene. Dette betyr at vi har fordelt flere studieplasser enn det vi har fått finansiering for. HiOA håndterer budsjettforskjellen i dette over vårt ordinære budsjett.»

— Liker ikke dobbeltkommunikasjonen

Som tidligere nevnt; Den 4. mai 2017 tar Marianne Aasen opp denne saken som et spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Og hun får et langt svar den 18. mai.

— Det er jo et langt og omfattende svar der departementet på mange forskjellige måter prøver å bortforklare hvordan og hvorfor 500 studieplasser egentlig ikke er 500 studieplasser, sier Aasen til Khrono i dag, og legger til:

— Jeg, og åpenbart flere med meg, opplever rett og slett at regjeringen og deres samarbeidspartier her har skrytt på seg mer enn de egentlig har bevilget penger til, og jeg liker ikke denne type dobbeltkommunikasjon noe særlig, sier hun og fortsetter:

— Det hadde ikke hatt samme klang om de hadde sagt at forliket innebar ca 140 studieplasser. 500 nye studieplasser høres mye mer og bedre ut, og jeg forstår godt at både IKT-Norge og høgskoler har oppfattet departementet slik de har gjort.

Aasen poengtere at når hun og hennes parti sier at de vil ha 3000 nye studieplasser, ja da setter de faktisk av penger til disse studieplassene og de konsekvensene plassene får med økt opptak i påløpende år.

— Vi mangler jo it-folk

Aasen trekker også fram at det alvorlige her er jo at landet har et stort behov for mer utdannet ikt-personell.

— Næringslivet sier de har behov for langt flere enn de vi i dag utdanner. Dette har regjeringen fått beskjed om fra NHO, LO, Abelia, IKT-Norge, Tekna og Nito for å nevne noen, sier Aasen.

Hun opplever at Isaksen prøver å snakke ned Arbeiderpartiet når de fremmer krav om flere studieplasser og han kaller det et rent sysselsettingstiltak.

— Men i dag har vi svært mange arbeidsledige som ikke har den kompetansen som trengs for å kunne gå inn i de mange ledige jobbene der man eksempelvis trenger ikt-kompetanse eller fagutdanning, sier Aasen og legger til:

— Det er jo nettopp ved å øke utdanningskapasiteten på disse fagområdene vi kan få dekket arbeidsmarkedets behov. Hvis det samtidig også bidrar til redusert ledighet er det jo rett og slett vinn-vinn for alle. 

NOKUT mistet 10 millioner over natta

Khrono har tidligere skrevet om NOKUT som over natta mistet 10 millioner av sitt budsjett. 

Da statsbudsjettet ble lagt fram fikk NOKUT økt sine rammer med 10 millioner, blant annet for raskt kunne håndtere søknader for flyktninger som vil ha godkjent utdanningen sin i Norge, enten for å få jobb eller for å kunne fortsette utdanningen sin på det nivået de er.

«Alle» har støttet dette og understreket betydningen for å sikre rask integrering.

Da NOKUT-ledelsen kom på jobb 2. januar 2017 fant de ut av at disse 10 millionene hadde gått med i dragsuget av andre saker man var blitt enige om i budsjettforliket.

I dag sliter NOKUT med å oppnå de målene som kreves av dem, og budsjettkuttet får konsekvenser for flyktningene i form av mange måneders saksbehandlingstid.

Les også: Får kutt i budsjettene, men møter tøffere krav