Nasjonal deleksamen i matte skal nå telle på vitnemålet

Karakteren på nasjonal deleksamen i matematikk skal nå telle på vitnemålet til studentene ved grunnskolelærerutdanningene, på lik linje med de andre deleksamenene: Anatomi og fysiologi for sykepleierstudenter og revisjonsfag på bachelor i regnskap og revisjon.

— Slik vil vi sikre at studentene prioriterer denne eksamenen som er et viktig verktøy for å utvikle kvaliteten på lærerutdanningene, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding søndag.

Statssekretær Bjørn Haugstad skrev på sin åpne facebookprofil søndag at han mener at resultatene fra siste deleksamen i matte gir god støtte til kravet om minst fire i den enkleste matematikken fra videregående skole for å komme inn på lærerstudiene.

Studentene nedprioriterte eksamen

Isaksen viser i pressemeldingen til at man har gjennomført nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene to ganger, i desember 2015 og mai 2016.

— Det ser ut til at en del studenter kan ha nedprioritert den nasjonale deleksamenen fordi den ikke har telt på vitnemålet. Derfor gjør vi den nå tellende, sier han. 

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har ifølge pressemeldingen undersøkt hvorfor resultatene for vårens nasjonale deleksamen i matematikk for lærerstudentene var langt svakere enn på den nasjonale deleksamen i desember 2015. Undersøkelsene viser blant annet at studentene kan ha nedprioritert deleksamenen fordi de kunne stryke på den, og likevel få vitnemålet sitt, heter det i meldingen.

Les også: NOKUT vil ha nasjonal deleksamener inn på studentenes vitnemål

De beste testet først

Da resultatene fra første nasjonale deleksamen i matematikk for lærerstudentene forelå fra i desember i fjor konkluderte NOKUT og departementet med at resultatene var bedre enn forventet. 

Les også: Gjør det bedre i matematikk enn forventet

Dekan og øverste leder ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Knut Patrick Hanevik (bildet) hadde en annen forklaring for de relativt gode resultatene den gang, og det var at det i desember kun var studenter som hadde valgt matematikk som spesialfag som var testet, og dermed de antatt beste studentene.  

— Hele bildet får vi først når alle studentene har vært gjennom en slik eksamen, advarte dekan Knut Patrick Hanevik, i Khrono.

Da vårens resultater forelå viste de 37 prosent stryk, og Hanevik fikk rett: tallene fra mai-eksamen var langt dårligere enn desember.

I mai var 997 studenter på grunnskolelærerutdanningen oppe til eksamen i undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning.

Den nasjonale karakterfordelingen viser at hele 37 prosent strøk, mens kun 0,6 prosent (6 av 997) fikk toppkarakteren A.

Les også: Fire av ti strøk i matematikk

Skal heve kvalitet

Nasjonal deleksamen i matematikk ble innført for å gi informasjon om hva studentene ved de ulike grunnskolelærerutdanningene kan i matematikk. Det er en del av matematikkeksamen som er lik for alle studiestedene, slik at man får mulighet til å sammenligne resultater ved lærerutdanningene over hele landet. Målet er at fagmiljøene kan sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, og utvikle kvaliteten i sitt tilbud på grunnlag av dette. 

− Hvis deleksamen skal ha troverdighet og brukes i arbeidet for å heve kvaliteten på lærerutdanningene, må resultatene telle på vitnemålet, sier Røe Isaksen. 

Haugstad: Støtte til firer-krav

På sin åpne facebookprofil  søndag kommenterte og delte også statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet pressemeldingen: 

— Resultatene fra den nasjonale deleksamenen våren 2016 var for øvrig ganske nedslående. Nærmere 40% strøk og bare litt over 10% fikk A eller B. Enhver kan for øvrig lete frem eksamenen selv, og dermed få bekreftet at den ikke var særlig krevende, men derimot midt i kjernen av hva en lærer må kunne for å kunne lære bort matematikk, skriver han blant annet og fortsetter:  

— Dessuten gir resultatene god støtte til kravet om minst fire i den enkleste matematikken fra videregående skole for å komme inn på lærerstudiene. Av studentene med under fire i den enkleste matematikken, var det 47,2% som strøk; av de med fire eller bedre var det 26,2% som strøk, skriver han.

Når det gjelder fordelingen mellom karakteren A og B på den siste nasjonale prøven i matematikk sier Haugstad: 

— Vi har ingen normativ fordeling, men i en «passe vanskelig» eksamen bør det være vesentlig høyere andel på A og B. (10% på A er ikke galt, men 10% på A og B til sammen gir ikke grunnlag for feiring).