Nansen-universitetet - et ambisiøst navn

Lars Egeland liker et navnevalg for Høgskolen i Oslo og Akershus, som andre opplever som ambisiøst.

Publisert Oppdatert

Nå diskuterer vi hva vårt nye universitet skal hete, forteller jeg en kollega fra vår større naboinstitusjon. Hva synes du det bør hete, spør hun.

— Jeg synes at Nansen-universitet er et godt navn, sier jeg. Ja, det er godt, sier hun, men kanskje litt ambisiøst?

Da ble jeg overbevist om at Nansen-navnet fortsatt bør henge med som et mulig navn. For ambisiøst? Har vi ikke ambisjoner?

Avdeling for Samfunnskontakt har engasjert Burton Marsteller til å lage en presentasjon som skal forankre prosessen om navnevalg. Her peker man på at det vanlige er at universitetet får navn fra byen det ligger i – som Universitet i Oslo. En annen mulighet er at navn gjenspeiler den faglige profilen til institusjonen – slik som NTNU og NMBU. Et tredje alternativ er at institusjonens samfunnsoppdrag gjenspeiles i navnet. Et eksempel på det er UiT Norges arktiske universitet – eller Norges artigste bibliotek som det allerede heter på folkemunne.

Det er ikke lett å velge et godt navn. Universitet i Oslo har bedt oss unngå å ha Oslo i navnet. Det tror jeg er en fordel også for oss, slik at vi slipper å forklare at vi er det universitetet. Universitetet i Nordland som tar opp i seg Høgskolen i Nord-Trøndelag skal skifte navn til Nord universitet. Ikke et spesielt heldig navn, etter min mening. Universitet i Sør-øst Norge er heller ikke bedre. Sør-øst er et begrep hentet fra helsebyråkratiet, det finnes ikke som begrep hos allmennheten. Østfoldinger er ikke i Sør-øst-Norge, men det er Vestfold. Det er ikke heldig.

Da ble jeg overbevist om at Nansen-navnet fortsatt bør henge med som et mulig navn. For ambisiøst? Har vi ikke ambisjoner?

Lars Egeland

Ser vi til nabolandene Finland og Sverige så må de ha hatt samme diskusjoner der. På begynnelsen av 2000-tallet ble Lapplands universitet etablert i Rovaniemi. Det var et godt navn. Men hva skulle de gjøre når det skulle bli enda et universitet i Helsinki? Jo, de tenkte helt annerledes. I 2010 ble Aalto universitet etablert, oppkalt etter Finlands kjente arkitekt og designer Alvar Aalto. Universitet er et multidisiplinært universitet slik som oss. Det nyeste universitet i Sverige hva heter det? Jo Linne-universitet, oppkalt etter Sveriges kjente naturforsker. Også det er et profesjonsorientert universitet som oss.

Hva heter for øvrig institusjonen som er moderuniversitet for den vestlige tenkinga omkring universitet? Jo, jeg tenker selvfølgelig på Humboldt-universitetet i Berlin, oppkalt etter Wilhelm  Humboldt.

Hva med et navn etter vårt særpreg? Norges profesjonsuniversitet. Ikke noe dårlig navn. Men helt ærlig: Hvem av de nye universitetene er ikke et profesjonsuniversitet?

Derfor mener jeg det er gode grunner til å gjøre som finnene og svenskene og mange andre: Gi institusjonen navn etter en kjent person som symboliserer noe som vi ønsker å bli forbundet med. Da er det etter min mening bare et navn som kan komme på tale, nemlig å gi institusjonen navn etter Fridtjof Nansen.

Fra før av har vi både Nansen-instituttet på Polhøgda og Nansen-skolen på Lillehammer. For det første tror jeg ikke at noen av disse institusjonene kan kreve eiendomsrett til navnet. Men jeg tror heller ikke at de vil gjøre det. Om vi kaller vårt universitet etter Nansen vil det bare bidra til å styrke merkevaren.

Hva er merkevaren Nansen? Nansen var en fremragende forsker i nevrologi med sin doktorgrad om slimålens nervesystem. Han var zoolog, gjorde en fremragende innsats som havforsker. Han var en modig oppdagelsesreisende, han var sportsmann og kunstner i form av at han tegnet fra ekspedisjonene sine. Han var diplomat og nasjonsbygger. Men først og fremst er han kjent som humanist. Etter første verdenskrig gjorde han en stor innsats for repatriering av flyktninger og krigsfanger. I løpet av kort tid ble 427.886 fanger fra 26 land sendt til sine hjemland. Det var en av få suksesser i Folkeforbundets historie. Han arbeidet med å skaffe nødhjelp til den sultende landbefolkningen i Sovjet som var rammet av hungersnød som følge av borgerkrigen. I  1920 ble Nansen Folkeforbundets første Høykommissær for flyktninger. Denne stillingen brukte han til å skape Nansenpasset som ble gitt til nesten en halv million statsløse flyktninger. For sin humanitære innsats fikk Nansen fredsprisen i 1922 mens Nansenpasskontoret fikk fredsprisen i 1938.

Det er mulig at det internasjonalt er flere som kjenner Ole Gunnar Solskjær i dag. I den systematiske tilnærmingen til å velge universitetsnavn, kan man gjerne lete etter andre kjente nordmenn som kan brukes. Men skal vi velge et navn som fungerer internasjonalt, kan det ikke være annet enn Nansen. Å kalle opp universitetet etter han symboliserer at vi står for flerfaglighet – vitenskap – kunst og humanisme. Det er et navn som er modig, ambisiøst og enkelt. Derfor bør det være med i navnediskusjonen fortsatt.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!