Høgskolelektor Annette Drangsholt Nilsen lar seg både inspirere av, og hun bruker det andre forelesere gjør og får til, via nye digitale læringsmetoder. Foto: Eva Tønnessen
Høgskolelektor Annette Drangsholt Nilsen lar seg både inspirere av, og hun bruker det andre forelesere gjør og får til, via nye digitale læringsmetoder. Foto: Eva Tønnessen

Tror på ny arbeidshverdag - ikke universitetsdød

Høgskolelektor Annette Drangsholt Nilsen er ikke bekymret for nye digitale læringsmetoder. Hun har kommet langt i å prøve ut noen metoder.

Publisert   Sist oppdatert

MOOC (Massive Open Online Courses) og nye digitale læringsmetoder engasjerer. Sist fredag møtte 40 ansatte fram på Medieseksjonens møte «MOOC på HiOA». Der kom det fram at det foregår mange spennende digitale forsøk på høgskolen allerede, men foreløpig bærer arbeidet preg av at de ansatte sitter litt på hver sin tue. Flere ønsker seg bedre samarbeid på tvers av institutter og fakulteter.

En av disse er høgskolelektor Annette Drangsholt Nilsen fra Fakultet for helsefag. Sammen med Nina B. Ødegaard har hun ansvar for kurset «Veiledning av helsefagstudenter». Studentene deres er ansatte på de stedene Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har praksisplasser. 

Undervisning foregår ved samlinger, og Nilsen og Ødegaard har dermed ikke daglig kontakt med studentene sine. Nilsen tror at mangel på daglig kontakt kan være noe av det som har inspirert dem som lærere til å tenke i nye og annerledes læringsbaner.

Savner klarere retning

Nilsen mener det hadde vært flott med klarere og tydeligere strategi på hvilken type undervisning HiOA ønsker å satse på.

 Jeg savner en delings- og samarbeids-kultur som gjør at vi ansatte og forelesere kan utveksle erfaringer. 

Annette Drangsholt Nilsen
Høgskolelektor, Fakultet for helsefag, HiOA

— Hvilke forventninger stilles til oss som underviser i forhold til utvikling og bruk av nye undervisningsformer? Min oppfatning er at teknologi og nye undervisningsformer ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt, sier Nilsen.

Hun ønsker seg tiltak for å bedre samarbeids- og delingskulturen på høgskolen.

— Det finnes mange spennende muligheter der ute, men jeg alene klarer ikke på å holde oversikt over alt som skjer. Jeg savner en delings- og samarbeidskultur som gjør at vi ansatte og forelesere kan utveksle erfaringer, sier Nilsen. 

Jing og «flipped classroom»

Nilsen og Ødegaard bruker verktøyet Jing. Med dette gir de tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver gjennom film og bilde. Tilbakemeldingen lages ved at dokumentbesvarelsen fra studenten blir filmet, mens læreren snakker inn sine tilbakemeldinger. Fordelen er at studenten hele tiden kan følge med i dokumentet akkurat der kommentaren kommer, i stedene for at kommentarene er oppsummert under oppgaven.

De er også i gang med å teste en såkalt «flipped classroom»-løsning. Her har de fått god hjelp av Medieseksjonen. Ideen er at alle studentene før samlingen har sett gjennom et teoretisk foredrag på tema for neste samling. Når man kommer på samling kan man da starte rett på å trene ut fra den teoretiske plattformen alle har vært gjennom.

— Det er ikke alltid heller nødvendig med avansert utstyr. Vi har også brukt iPhone tapet til en teboks og fått helt fin kvalitet. Det er enkelt å redigere filmen i etterkant, og resultatet blir helt ok. Jing-verktøyet vi bruker er også gratis innenfor noen gitte rammer, sier Nilsen.

Ny meldingskultur

Nilsen etterlyser også en politikk for bruk av sosiale medier og synes det er hemmende at all kommunikasjon med studentene skal foregå på deres studentepost gjennom Fronter.

— I dag er alle vant til å få et varsel når de har fått en melding gjennom sosiale medier. Student-eposten og Fronter blir etter mitt syn for statisk, og jeg håper det kan åpne seg muligheter for enklere kommunikasjon. Jeg vet ikke om det er mulig å generere direktemeldinger fra Fronter når det har kommet noe nytt der, hvis ikke må vi vurdere om sosiale medier, privat epost eller annen meldingsteknikk kan bli tatt i bruk, sier Nilsen.

Selv følger Nilsen aktivt med på mange nye læringstilbud på nett, ett sted hun ofte er inne er Tedtalk. Her finner hun mange interessante foredrag på 15-20 minutter som hun har spredt videre i Fronter til sine studenter. 

Nilsen forteller at hun også finner spennende aktuelle foredrag på Youtube og NRK skole som hun bruker aktivt i sin undervisning.

De kommersielle aktørers inntogsmarsj

Nilsen legger ikke skjul på at dette å ta i bruk nye verktøy og nye metoder for læring tar tid i starten. 

— Vi har sittet søndagskvelder og filmet, men øvelse gjør mester, og jeg tror ikke vi har noe valg.

Nilsen peker på hvordan de kommersielle aktørene nå spiser seg inn på områder den tradisjonelle skolestrukturen før har eid. Hun trekker fram Microsoft Education og Google som går i samarbeid med EdX og skaper MOOC.org, som et par eksempler.

— Vi ser vi nå at kommersielle aktører kommer på banen og kanskje er med på å legge premisser for morgendagens utdanning og opplæringsvirksomhet. Da er det viktig at vi er våkne og følger med så vi kan fortsette å være viktige aktører når det gjelder å levere gode utdanninger, sier Nilsen.

(Tore Hoel fra Medieseksjonen innledet på MOOC-møtet sist fredag med 40 deltakere.)

Tror på nye muligheter - ikke universitetsdød

Nilsen tror ikke på skremmebilde om universitetsdød og at mange ansatte på utdanningsinstitusjonene vil miste jobbene sine.

— Jeg er ikke redd for at ny teknologi skal gjøre oss som underviser arbeidsledig, men jeg tror at vi kan få andre arbeidsoppgaver. Nye undervisningsmetoder kan frigjøre mye tid som vi kan bruke til å følge opp studentene på andre måter enn gjennom for eksempel forelesninger, sier hun.

Nilsen peker på at den generasjonen som nå er i ferd med å bli klar for høyere utdanning har fått digital kommunikasjon inn med morsmelken.

— De vil ikke på sikt finne seg i og bli presentert forhistoriske undervisningsmetoder. Da kommer de til å velge andre steder å ta utdanningen sin og skaffe seg kunnskap på, sier Nilsen.

Læring i fokus

Nilsen ønsker også å få diskusjonen bort fra et «verktøynivå» og over på et pedagogisk nivå. Hun peker på at det ikke er viktig hvilken teknologi man bruker, men hvilken læring man kan tilby med teknologien.

— Vi står foran et paradigmeskifte i vårt syn på undervisning og opplæring. Ny teknologi skaper nye muligheter og andre samarbeidsformer enn det vi har sett tidligere. Det gir også helt andre muligheter i forhold til informasjons- og kunnskapsflyt.

Privatisert undervisning

MOOC-møtet poengterte blant annet Nilsen at undervisningen i stor grad foregår privatisert i lukkede rom.

—  I undervisningsrommet er du alene med studentene dine, og ingen av kollegene dine vet hva du gjør der. Det vil være et viktig steg at undervisningen i større grad ble offentlig tilgjengelig gjennom video og web. Vi kan utvikle oss og få tilbakemeldinger også fra kolleger. Og vi kan benytte gode forelesninger som andre allerede har laget, sier Nilsen.