Lærer om jord, sol og måne med nye verktøy

Christine Lindstrøm er førsteamanuensis på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Hun underviser i fysikk, teknologi og design, samt naturfagdidaktikk.

En av hennes hovedmetoder i fysikkundervisningen heter på godt norsk «Peer Instruction».

— Jeg bruker dette fordi det er godt dokumentert internasjonalt at dette er den beste, og mest effektive, metoden for å lære realfag, og spesielt fysikk på. Metoden har fokus på studentene og interaksjon mellom studentene.

— Hva går dette ut på?

— Undervisningen er lagt opp til å kunne brukes i forelesninger med hele 400 studenter, men fungerer like bra i mitt klasserom med 23 studenter, forteller Lindstrøm.

— Kort fortalt bruker vi et verktøy som heter «Learning Catalytics». Gjennom dette får studentene spørsmål opp på sine pc-er eller håndholdte enheter underveis i forelesningen. De svarer og jeg ser om de har forstått det vi snakker om. Hvis jeg ser at svarprosenten er mindre enn ca. 85-90prosent, så trykker jeg på en knapp som deretter automatisk parer opp studentene. Etter summegruppene skal spørsmålet igjen besvares, forklarer Lindstrøm.

Sol, måne og jord

Det er torsdag formiddag og vi skal sammen med Lindstrøms studenter lære om sol, måne og jord. Det er første leksjon om astronomi på timeplanen. Studentene går i tredje år på lærerutdanningen for 5.-10. trinn.

Gjennom timen blir det brukt pc, elektronisk tavle, skumgummirør som representerer solstråler og store og små modeller av jordkloden. Gammeldags tavle og kritt er også i bruk. Lindstrøm vandrer rundt med jordmodellen for å vise hvordan jorda beveger seg, og vi lærer om jordas helning og månens bane og beregning av polarsirkelen.

Vi er gjennom forklaringer om solen og månens baner og jordas helning. Vi undrer oss over hvorfor sol og måne ser like store ut, og hvorfor månen noen ganger ser så himla stor ut. Så får studentene følgende spørsmål:

— Hele Kina har samme tidssone - den tidssonen som tilhører Beijing. Hvilke konsekvenser har dette for mennesker som bor helt vest i Kina? Svaralternativene er: Solen står opp tidligere; Solen står i senit lenge etter kl. 12; Det er færre timer med dagslys; eller Det blir mørkt veldig tidlig på kvelden.

Spørsmålet popper opp på ipader, pc-er og studentenes smarttelefoner. Etter få minutter skal svar avgis. Det viser seg at slett ikke alle har svart riktig. Studentene får på sitt digitale verktøy beskjed om hvem de skal diskutere spørsmålet med og setter seg sammen rundt om i klasserommet. Etter få minutter skal så nytt svar avgis, og denne gangen har andelen riktig svar tredoblet seg.

— Det riktige svaret er at sola står i senit etter 12. Sola står alltid opp i øst, konsekvensen for de lengst vest i Kina er at sola står høyest på himmelen lenge etter 12, forteller Lindstrøm.

Og studentene fortsetter å undre seg.

— Men følger folk vest i Kina klokka eller sola? Hva betyr dette for bøndene? Begynner man på skolen først 12 på dagen?

Undringen er representativ for hele timen der studentene er aktive og spørrende til dagens tekst.

Studentene bidrar inn i forelesning

Men det hele starter lenge før forelesningen er i gang. Undervisningen er gjennom programvareverktøyet Lindstrøm benytter bygd opp med tilrettelegging både i forkant og underveis i forelesningen. Programmet heter «Learning Catalytics» og er utviklet av Eric Mazur som er far til metoden «Peer Instruction».

Studentene får i forkant av timen utdelt materiale i form av tekst og videoer de skal se og lese gjennom. Til teksten er det knyttet fire spørsmål og en undreoppgave. 

Oppgavene stenges så tre timer før forelesningen skal begynne. Lindstrøm går gjennom svarene hun har fått fra studentene, og hun får da informasjon om hvilke deler av tema hun bør legge mer vekt på enn andre utifra studentenes svar.

— Dette må da være arbeidskrevende?

— Den første gangen du holder et kurs er det alltid veldig arbeidskrevende, uansett hvilke metoder du bruker. De neste gangene har du jo mye av materialet klart. Med denne metoden for «Snudd klasserom» (også kalt flipped classroom, Red. anm.) sørger jeg for at studentene får tilrettelagt informasjon på temaene de trenger mest. Jeg føler ikke det er mer arbeidskrevende, kanskje heller mer givende, mener Lindstrøm.

Lindstrøm legger til at hennes fysikkundervisning både foregår med ren forelesning men også med eksperimenter.

— Mange ganger liker jeg at vi modellerer forsøk på pc først, for deretter å prøve det ut også i praksis, sier Lindstrøm. 

Australsk utdanning og erfaring

Lindstrøm har sin utdanning fra Australia der hun også har arbeidserfaring. Hun tror årsaken til at hun er langt fram i å benytte moderne undervisningsformer i forhold til mange kolleger er at hun da er opplært i en annen undervisningstradisjon enn den norske.

— Australia er relativt sett et ganske lite land, med sine 23 millioner innbyggere. Her ser man svært ofte til USA og det forskningsarbeidet som gjøres på undervisningsmetoder, forteller Lindstrøm.

Med sin bakgrunn har Lindstrøm et stort internasjonalt nettverk. Hun forteller at hun er så heldig å ha en doktorgradsstudent hun biveileder i Cape Town i Sør-Afrika. Universitetet der betaler henne for å reise ned dit en måned i året for å veilede studenten.

— Jeg er helt avhengig av å opprettholde mitt internasjonale nettverk, for å stadig utvikle meg i min undervisning, forteller Lindstrøm.

Tar bachelor i metoden

Sigurd Løken og Siri Jonsrud er to studenter (bildet under) som begge har valgt å skrive bacheloroppgave nettopp om undervisningsmetoden «Peer Instruction».

— Du kan ikke komme til timene til Lindstrøm uten å være forberedt. Andre forelesninger kan du kanskje bare dingle innom, men her må du ha gjort leksen din. Min opplevelse er at læringsutbytte blir veldig høyt, sier Løken.

Begge studentene har valgt å benytte metoden også når de har vært ute i praksis.

— Det er en kjempespennende måte å jobbe på, men gir også utfordringer. Vi ser at elevene kanskje kan bli litt teksttro, det vil si at man blir litt for snevert opptatt av dagens «tekst». Men det er her du som foreleser kommer inn, at du må være flink til å løfte forelesningen også utover leksa, sier Jonsrud.

— Er det effektivt å diskutere med de andre studentene underveis i timen?

— Programvaren er veldig bra på å sette sammen grupper der studentene har svart forskjellig på spørsmålet vi skal diskutere. Dermed blir disse samtalene veldig givende, og resultatene viser jo det samme. Riktig svarprosent kan øke fra 20 til 70 prosent bare etter noen minutters samtale oss studenter i mellom, sier Løken.

Inviterer kolleger inn i klasserommet

Så langt føler Lindstrøm seg undervisningsmessig litt alene på høgskolen. Hun mener det er viktig at ledelsen legger opp til en utvikling der man ikke pusher de ansatte for hardt og raskt med tanke på å ta i bruk nye undervisningsmetoder, samtidig som hun på lik linje med professor Anne Gerd Granås på farmasi, og høgskolelektor Annette Drangsholt Nilsen på Fakultet for helsefag savner et miljø og arenaer for å dele erfaringer og samarbeide med andre ansatte.

— Jeg inviterer gjerne andre undervisere inn i mitt klasserom slik at de kan se hvordan dette fungerer, forteller Lindstrøm.

— En kollega på LUI som underviser i kjemi har latt seg friste og er nå godt i gang med å benytte «Peer Instruction» i sin undervisning, legger hun til.