Fullstappet MOOC-konferanse i Oslo

MOOC – «massive open online course» – får stadig større oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt. I dag arrangeres den første store konferansen på temaet i Oslo.

— Mens oppmerksomheten har vært viet store tilbydere i USA, ønsker vi å sette søkelyset på at MOOC er på vei til Norge. Vi inviterer derfor til den første MOOC-konferansen hvor vi drøfter muligheter, utfordringer og konsekvenser for høyere utdanning, skriver arrangørene. 

Arrangørene er Universitetet i Oslo og Høgskolen i Lillehammer og de forteller om en enorm interesse og en overbooket konferanse. 

It-direktør Lars Inge Oftedal ved UiO åpnet konferansen.

— Er dette det virkelig store skiftet - er det nå det skjer og utdanningen skal digitaliseres? Jeg vet ikke, men uansett kommer MOOC til å endre utdanningen, sier Oftedal.

Revolusjon eller hype?

Ebba Krøber fra Norsk fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) og Britt Svoen fra Høgskolen i Lillehammer innledet konferansen.

— Fleksibel utdanning er ikke noe nytt, men blir utfordret av MOOC. Det finnes allerede mange typer MOOC, men ikke av toppkvalitet, poengterer Køber.

— Vi har en polarisering mellom de som mener at MOOC vil revolusjonere utdanningen, og de som rister på hodet og kaller det en hype og sier at det ikke er annet enn fjernundervisning i ny, høyteknologisk kledning, sier Svoen.

Svoen trekker fram Stanford University  som har 160.000 påmeldte på et kurs. Hun mener likevel begrepet er i støpeskjeen og spør:

— Skal det være gratis, åpen registrering? Krav til pedagogisk tenkning? Hvilken rolle har læreren? Veilederen? Og hva med studiepoeng? Dett er noen uavklarte spørsmål Svoen trekker fram.

Førstemann med MOOC

Arne Krokan startet Norges første MOOC for en uke siden. Faget teknologiutvikling og samfunnsutvikling har nå 600 deltakere.

— Jeg føler meg som utsendt av den norske digitalmisjonen, starter Krokan sitt foredrag.

— Vi hadde ikke teknologi eller innhold og visste ikke hvordan det skulle organiseres, men nå er vi i gang med det første opplegget, forteller Krokan.

— Det er mange måter dette kan brukes i en utdanningssammenheng. Det kan for eksempel brukes til å skalere opp undervisningstilbudet vårt, og det kan lages læringsliste a la spillelister, som kan deles, sier Krokan.

Krokan trekker fram Knewton, som er et nettverk for å dele læringsutbytte. Han sier det finnes mange tjenester som bygges opp på område etter område, eksempelvis memrise. Han nevner også stadig flere tjenester som designer læringsprosesser på alle mulige temaer, f.eks vinsmakingstjeneste (Wine 101), og at man leker med spillelementer for å øke motivasjonen hos de som skal lære.

Sosial medier og nettverk

—  Så kommer MOOC. Det knyttes opp mot sosiale medier, fordi det er den enkleste måten å skape nettverk. På Harvard skal det være mulig å ta studiepoeng, University of Delft også, så hele konseptet ekspanderer nå, forteller Krokan.

Krokan trekker fram Georgia Tech som tilbyr en hel grad på nett. Det finnes svært mange eksempler, men det er noen få som har fått mye oppmerksomhet. Og han nevner at det ikke bare er vestlige aktører. 

— Dette kan bli en del av norsk u-hjelp - det kunne vært et fantastisk tilbud for barn som ikke får skolegang, mener Krokan.

— Men hva er nytt med MOOC? Det er åpent, det er skalerbart, kan legge inn peer review, men det er mange utfordringer. Vi prøver ut mange løsninger, sier Krokan og nevner noen problemstillinger:

— Hva skal til for at vi får det godkjent som studiepoeng? Opphavsrett er en utfordring. Mange vil kvie seg for å gjøre dette i praksis, det vil være mange kritikere, sier han.

Arrangørene forteller at opptak fra konferansen skal bli tilgjengelig i etterkant av konferansen og Khrono kommer med mer stoff senere i dag.