Tester ut MOOC på ex.phil

Flere studenter på Universitetet i Oslo (UiO) er nå i ferd med å teste ut prototypen av FlexPhil, som den kalles.

MOOC'en (Massiv Open Online Courses) skal inneholde videoer med filosofer som samtaler om 12 forskjellige emner i ti minutter på hvert emne. I tillegg er det mange quizer, tester og selve læreboka. Utenom dette skal det også være diskusjonsgrupper, peer review, apper med quizer og masse andre ressurser.

Fornøyde studenter

— Tilbakemelding fra studentene så langt har vært god. De har ønsket seg enda mer, men er stort sett fornøyd, sier Bent Kure, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo.

Han sier at målet først og fremst er å få studentene som tar Ex.Phil som selvstudium lettere gjennom faget, i tillegg til at det skal være en ekstraressurs forde vanlige semesterstudentene. I dag er strykprosenten høy blant de som tar selvstudiet.

— Målet er at flere skal bestå, at det blir økt gjennomstrømning og at flere består. Det gir mer inntekter og bedret omdømme for UiO, sier Kure.

600 på første MOOC

Ved NTNU er studentene allerede i gang med Norges første MOOC. NTNU-professor Arne Krokan har 600 studenter MOOC'en «Teknologiendring og samfunnsutvikling», som åpnet forrige uke. Her er alt det faglige innholdet åpent for alle, mens nettverksdelen og veiledningen er forbeholdt studentene. Krokans MOOC er koblet opp mot sosiale medier, fordi det er den enkleste måten å knytte nettverk på blant studentene.

Både ved UiO og NTNU er det MOOC-verktøyet Canvas som brukes. Dette er en av flere plattformer som brukes for å lage MOOC.

Seks MOOC'er i Edinburgh

Universitetet i Edinburgh har seks MOOC'er nå. Dr. Jen Ross var på Mooc-konferansen på UiO tirsdag for å snakke om en av dem «Elearning and Digital Cultures», som gikk på lufta i februar i år.

Hun fortalte at den handler om hvordan kulturendringer påvirker utdanning, og at 42.000 registrerte seg og 5000 av dem fortsatt var aktive etter fem uker.

— På kursets facebookgruppe er det nesten 5000 medlemmer og tibakemeldinger og kommentarer kom inn i enormt omfang både her og i andre sosiale medier. De som liker MOOC blir utrolig entusiastiske, mens de som ikke liker den, virkelig ikke gjør det, sa hun.

Mer tid til oppfølging

Seksjonsleder Jon Lanestedt ved senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo viste til at kvalitetsreformen koblet god læring med god oppfølging, men at dette i liten grad har lykkes. Han mente at MOOC-konseptet kan løse denne utfordringen.

• Forelesninger online
• Spissede videoforelesninger
• Quiz som læringsverktøy
• Diskusjonsforum
• Student peer review
• Mye automatikk
• Motivasjonsmekanismer, som f.eks poeng

På studentens premisser

It-konsulent Karoline Klever har tatt to MOOC-kurs, et i funksjonell programmering ved universitetet i Lausanne og et annet i public speaking ved University of Washington. Hun hadde følgende forklaring på hvorfor MOOC appellerer til så mange studenter:

— De har lav terskel fordi det er lett å melde seg på. De er tilgjengelige, effektive og på studentenes premisser, sa hun.

For universitetene mente hun at fordelene særlig ligger i at de får markedsføring, samtidig som de blir tvunget til å modernisere seg.

Hennes egen erfaring etter to kurs var at dette var «effektiv læring på mine egne premisser».