Direktør på OsloMet, Lars Egeland, er bekymret for at prosessen rundt å få alle vitenskapelige artikler lagt åpen ut går for sakte.
Direktør på OsloMet, Lars Egeland, er bekymret for at prosessen rundt å få alle vitenskapelige artikler lagt åpen ut går for sakte.

Mener momsfritak på frikjøp av artikler vel så viktig som på digitale tidsskrifter

Moms. Regjeringa har som mål at alle norske vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dessverre går denne utviklinga for sakte. Momsfritak på frikjøp av vitenskapelige artikler må til, mener direktør på OsloMet, Lars Egeland.

Publisert   Sist oppdatert

I revidert nasjonalbudsjett varsler regjeringa at de vil innføre momsfritak for digitale tidsskrifter. Vi har sett at momsfritaket på digitale nyhetsmedier har hatt ønsket effekt, sier kulturminister Trine Skei Grande. Avgiftsmessig forskjellsbehandling kan hemme modernisering og digital utvikling, fortsetter statsråden.

Det er kjernen i saken: Staten har brukt milliarder på å subsidiere momsfritaket på papirutgivelser i forhold til digitale utgivelser. Det er selvfølgelig Finansdepartementet som kjemper mot ethvert nytt avgiftsfritak. I spørsmålet om digitale medier har man i tillegg vært veldig usikker på om omfanget av avgiftsfritak kunne bli betydelig.

Krisa i avisene gjorde at man i fjor innvilget momsfritak også på digitale aviser. Det bedrer på økonomien for avisutgiverne, men som avgiftspolitisk virkemiddel kom det for seint for å fremme digital nyhetsformidling framfor papiraviser. Avgiftslettelse for de digitale nyhetsmediene skapte nye urettferdigheter, f eks at det fortsatt er moms på digitale tidsskrifter og e-bøker.

Det kan koste opp til 30.000 å frikjøpe en artikkel for åpen publisering.
Lars Egeland
Direktør for Universitetsbiblioteket, OsloMet

Mens ebøker fortsatt sliter i forhold til papirbøker, har digitale tidsskrifter i stor grad overtatt for papirtidsskrifter. I så måte kommer avgiftslettelsen for seint til å fremme en omstilling fra papir til digitalt, sjøl om det vil bety betydelige reduksjoner for universitet og høgskoler som ikke kan trekke fra utgiftene til moms.

Den nye urettferdigheten som nå oppstår er at når digitale tidsskrifter blir momsfrie, så er det urimelig at det fortsatt vil være moms på forfatterbetaling. I økende grad er APCer (article processing charge) i ferd med å overta eller komme i tillegg til abonnementsbetaling. Det kan koste opp til 30.000 å frikjøpe en artikkel for åpen publisering. Hvis man ønsker å bruke avgiftspolitikken til å fremme en politikk, vil momsfritak på abonnementskostnader og ikke på APCer bety at man fremmer en gammeldags forretningsmodell på bekostning av en modell som vil styrke åpen tilgang til forskningsartikler fordi kostnadene legges på de som publiserer og ikke på de som leser. Regjeringa har som mål at alle norske vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dessverre går denne utviklinga for sakte. Å ikke gi momsfritak for APCer vil ytterligere svekke utviklinga for åpen tilgang.

Moms er en skatt som har stor betydning for finansiering av offentlige tjenester. Jeg skjønner at Finansdepartementet er skeptisk til unntak som uthuler momsfritaket. Momsfritaket på papirbøker har en kulturpolitisk begrunnelse om at man vil fremme norsk litteratur. Ut fra et slikt mål er tiltaket lite målrettet fordi det også omfatter alle papirbøker på utenlandske språk eller utenlandske forfattere oversatt til norsk. Etter min mening er det ikke avgiftsnivået som er det vesentlige, men mer forskjeller i avgift mellom ulike medier som gir virkninger som - forhåpentligvis - er utilsikta. Alt må altså nødvendigvis ikke bli momsfritt, men det må være en likebehandling mellom papir og digitalt og digital åpen tilgang.