Nord universitet minnes Steinar Nebb

Steinar ble i 2011 den aller første tilsatte rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Denne jobben hadde han helt frem til utgangen av 2015, da HiNT ble fusjonert inn i det som nå heter Nord universitet.

Men han kom til HiNT allerede i 2001. Med en hovedfagseksamen i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og en mastergrad i ledelse fra BI i bagasjen, fikk Steinar jobb som førstelektor i organisasjons- og ledelsesfag. To år senere ble han dekan ved tidligere Avdeling for sykepleier, ingeniør og lærerutdanning i Levanger, en stilling han hadde frem til 2007, da han gikk inn i en fagstilling ved lederutdanningen. De to siste årene før han tiltrådte som rektor arbeidet Steinar med et doktorgradsprosjekt innenfor strategisk økonomistyring ved Copenhagen Business School.

Før han begynte i HiNT hadde lensmannssønnen fra Fosen lang arbeidslivs- og ledererfaring fra offentlige og private virksomheter. Hans aller første arbeidsgiver var Frøya videregående skole, hvor han fikk jobb som lærer. De neste fem årene fikk han jobberfaring både som forskningsassistent, lektor, rådgiver og pedagogisk psykologisk rådgiver i videregående skole, før han skiftet kurs og havnet i bankvesenet. Først som bedriftsrådgiver i Sparebanken Midt-Norge på Frøya. Deretter som kontorsjef i Fokus bank på Brekstad, før han etter hvert havnet i Levanger som banksjef i Fokus der.

Etter 14 år med bank- og forsikringsarbeid havnet han så i høgskolesektoren.

Steinar har også innehatt en rekke styre- og styrelederverv, deriblant i Aasen sparebank, Europakontoret og Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet.

Steinar vil bli husket som en leder som var særdeles ambisiøs og målrettet. En nysgjerrig leder med en optimistisk tilnærming på alt som rørte seg omkring HiNTs framtid og eksistens. Han var en dyktig strateg, samtidig som han var nær og omsorgsfull for sine ansatte.

De siste par årene sto han i front for arbeidet knyttet til fusjonsprosessen og de utfordringer dette gav. Han greide på en fantastisk måte å holde en overordnet og strategisk retning i arbeidet, samtidig som han involverte de ansatte gjennom hele prosessen. Steinar var opptatt av at de ansatte skulle komme «nært» beslutningene og være godt orientert om det arbeidet og de beslutninger som styret fattet for HiNT og HiNTs framtid. Skype-møter med alle ansatte og streaming av styremøter var blant måtene dette ble sikret på. Til tross for utfordringer underveis i prosessen, sto han støtt og ledet organisasjonen fram mot det som nå er en realitet – Nord universitet.

I et intervju med HiNT i det han tok over som rektor, sa Steinar blant annet at: «Studentene har førsteprioritet, og for meg er det viktig at jeg gjør meg selv tilgjengelig for dem i alle kanaler». Dette var alt annet enn tomme ord. Studentene var svært viktig for Steinar hele veien, og han prioriterte ofte invitasjoner fra studentorganisasjonen foran alt annet, i en hverdag vi vet var særdeles hektisk.

Dette ble nok enda viktigere for han etter tragediene som utspant seg i Oslo og på Utøya sommeren 2011, kun kort tid før han tiltrådte som rektor.

— Alle våre studier vil bli prega av at vi vil bli enda mer opptatt av å utvikle hele mennesker som har med seg et sett av verdier som kan hindre at den type element som kom til uttrykk 22. juli kan skje igjen.

— Vi må passe på så vi ikke mister den sosiale mellommenneskelige relasjonen som er grunnleggende for å bygge et godt samfunn. Det handler om etikk og dannelse, kall det gjerne folkeskikk, men også om det ansvar vi har for hverandre. Dette er forhold vi vil bake inn i alle våre studier, sa Steinar i det samme intervjuet.  

Steinar har vært gjennom tøffe tider med alvorlig sykdom også tidligere, som da han fikk hjernesvulst for rundt ti år siden. Den gang endte det hele godt, og han ble etter fem år erklært helt frisk. Dette var han åpen om, og det ga han verdifulle perspektiver. Noe han ga uttrykk for i et intervju med Høgskole-Avisa i 2011:

«Men det var en dramatisk opplevelse som den gangen preget meg mye – men som også har styrket meg. Man ser hvor forgjengelig alt kan være. Det fikk meg til å forstå hvordan sykdom rammer og påvirker den det gjelder og de nærmeste. Det er viktig kunnskap å ta med seg når man går på som leder i en menneskeorganisasjon (…).»

Våre tanker går først og fremst til hans kone Laila, hans barn og barnebarn.

Vi lyser fred over hans minne!