Hva slag profesjonsutøvere utdannes faktisk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, spurte professor Åse Røthing. Foto: Ketil Blom
Hva slag profesjonsutøvere utdannes faktisk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, spurte professor Åse Røthing. Foto: Ketil Blom

Rektor Rice minglet med sine toppkompetente

Rektor Curt Rice hadde invitert alle professorene, dosentene og forsker I på HiOA til mingling, og ba om råd om hvordan han kan gjøre hverdagen deres bedre. Et av de mest kritiske innspillene kom rektoren med selv.

Publisert   Sist oppdatert

Bobler - med eller uten alkohol - i glasset, fingermat og en jazzpianist var rammen rundt da rektor Curt Rice minglet med sine ansatte i vitenskapelige toppstillinger den siste fredagen i november. 

I invitasjonen til samlingen sto det at rektoren savner kontakt med sine faglige ansatte, og at han i størst mulig grad trenger å ha dem med på laget hvis han skal få til de endringene han har satt seg fore. Det betyr blant annet å bedre både undervisningen og forskningen på høgskolen, som - ifølge Rice - blir universitet i 2018, eller i «verste fall» 2019. 

Utfordret de ansatte

Rund 80 møtte, ifølge arrangøren, opp i Pilestredet 46. Rice hadde på forhånd utfordret tre av de inviterte til å blant annet komme med innspill på: Hvis det så bare var én ting du kunne ha endret for å gjøre HiOA til en bedre institusjon for utdanning og forskning, hva ville det vært? Hva er de viktigste tingene ledelsen (instituttledere, dekaner og rektor) kan gjøre for at du skal kunne jobbe bedre, eller enklere? De ble også spurt om hva de selv gjorde for å styrke «the intellectual life of the institution».

Når vi kun plukker lavthengende frukt, legger vi ikke til rette for store gjennombrudd, og samfunnet går glipp av dagens svar på gårsdagens
Nobel-funn.

Curt Rice
Rektor HiOA

Professor ved Institutt for internasjonale studier, Åse Røthing, professor Nils Pharo ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, og Liv Elin Torheim, professor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende tiltak, hadde forberedt hver sine fem minutter.

Bekymret Rice

Men først var det rektor Rice som uttalte ganske så sterke bekymringer for sine ansattes forskerhverdag, og hadde forståelse for at det kunne føre til frustrasjoner.

Han viste til at dagens karrierestruktur består av en serie med midlertidige stillinger. Før man får neste stilling må man kunne vise til publikasjoner i nåværende stilling.

— Og gitt hvor lang tid det tar å publisere, betyr det i praksis at man må ha forskningsresultater i løpet av ett år. Og for å få det til må man velge «sikre» prosjekter, sa Rice og fortsatte:

— Sånn sagt blir selve forskningsagendaen påvirket av karrierestrukturene vi har bygd. Og når vi kun plukker lavthengende frukt, legger vi ikke til rette for store gjennombrudd, og samfunnet går glipp av dagens svar på gårsdagens Nobel-funn, sa Rice. 

Push for what you think is right

Han viste til uttalelser fra tidligere nobelprisvinner i fysikk, Peter Higgs’ intervju med The Guardian, der han sier at han ikke ville fått Nobel-prisen dersom han hadde måttet følge dagens system og krav til publisering. 

Og for å fortsette på originalspråket til rektoren, så oppfordret Rice forsamlingen til slutt: 

— Our jobs here overlap, but simplifying radically, let me say this: My role is to highlight this problem, to work to change the system, and to help politicians and society understand this. Your job is in part to take your field extremely seriously, to be aware of the context in which you work, and to push for what you think is true and right.

Uforløst potensiale

Liv Elin Torheim, professor i Samfunnsernæring, hadde flere utfordringer og ønsker til Rice: 

— Jeg mener at Høgskolen i Oslo og Akershus har et enormt potensiale, som i dag er uforløst. Jeg ønsker meg at vi skal bli mer profesjonelle, jobbe på en mer sømløs måte og med et smil, sa hun og mente at det ikke holder å si at man er proffe, man må være det også. 

Hun viste blant annet til ansettelser, som tar altfor lang tid, det tok ett år før prosessen som førte til hennes egen ansettelse var ferdig. Hun ba om at det måtte bli mindre byråkrati for å engasjere gjesteforelesere, og hun etterlyste prioritert arbeid for å bedre høgskolens omdømme. Hun stilte også spørsmål ved om det var så mange flinke folk på høgskolen som man ville ha det til? 

— Er vi attraktive nok? Flinke folk slutter hos oss og begynner på Universitetet i Oslo heller, sa Torheim, og etterlyste en plan for å få tak i de skarpeste hjernene og de varmeste hjertene. 

Talentprogrammer

Konkret ba hun Rice sørge for at både unge og eldre forskere måtte få minst 50 prosent forskningstid. Hun viste til at forskere som blir ansatt bruker mye tid på undervisning. 

— Resultatet er at det blir lite forskning og det blir ikke optimal undervisning, sa hun og etterlyste egne programmer for unge forskertalenter og for unge undervisningstalenter. 

Professor Nils Pharo hadde et ønske om at HiOA burde bli best i klassen når det gjelder åpne forskningsdata. 

Maktkritiske medborgere

Åse Røthing (bildet) etterlyste mer samarbeid på tvers, og nevnte spesielt forskningsinstituttene, med sine store faglige ressurser. 

Hovedutfordringen hennes til rektor Curt Rice gikk likevel ut på å spørre seg om hva slags profesjonsutøvere høgskolen egentlig utdanner. 

Hun viste til artikkelen What kind of citizen med undertittelen The politics of educating for democracy av Joel Westheimer ved University of Ottawa og Joseph Kahne ved Mills College.

De mener det finnes tre slags medborgere man kan utdannes til: De lojale og lydige med personlig ansvar som blant annet gir penger til de som trenger det, de deltakende som vil gjøre en forskjell og deltar i utdeling av pengene, og en tredje gruppe: De rettferdighetssøkende som kritisk undersøker hvorfor urettferdigheten finnes. 

— Min utfordring til sektoren og høgskolen er at vi ikke nøyer oss med å utdanne profesjonsutøvere som hører hjemme i de to første gruppene, men at vi utdanner de rettferdighetssøkende profesjonsutøverne ved å lære dem å stille de virkelig maktkritiske spørsmålene, sa professor Åse Røthing.