Spør om premiering vil gi bedre utdanningskvalitet

Les også: AFI-forsker advarer sterkt mot bruk av lønn som motivator

Onsdag arrangerte Nokut frokostmøte om meritteringsordninger for utdanning i Bergen, og ulike ordninger som finnes i inn- og utland ble diskutert. 

Universitetet i Bergen (UiB) er i gang med en slik ordning, og vurderer i disse dager søknadene som er kommet inn. 20 personer på Mat-Nat.-fakultetet har søkt om å få tittelen «fremragende underviser».

Formålet er å gjøre det like gjevt å undervise som å forske.

— Vi tenker det er viktig å ta initiativ hvor vi får se likestilling mellom forskning og utdanning ved våre institusjoner, sa viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal. 

Premierer arbeidshesten

— Hva er det som nå skal meritteres, den kule, engasjerende foreleseren, eller arbeidshesten som ikke nødvendigvis stikker seg fram? spurte debattleder Gard Sandaker Nilsen. 

— Det er helt klar basert på en arbeidsinnsats over tid, arbeidshesten er et godt uttrykk for den type kompetanse og kandidat vi er på jakt etter. Det er ikke nødvendigvis de som er de gode formidlerne våre. Det kan være det, men i tillegg til andre ting. Man skal dokumentere arbeidsinnsats, og starte aktiviteter som fremmer studenters læring. Det skal være forskningsbasert. Det å forske på sin egen undervisning ligger inn i dette. I tillegg er vi opptatt av at man skal bidra inn i ett kollegialt fellesskap, sa Samdal. 

Fra 2018 på alle fakultetene

Fra januar 2018 skal ordningen omfatte alle fakultetene i Bergen, og man håper å få på plass en institusjonsmodell i 2021. NTNU og UiT er i ferd med å innføre ordningen for hele institusjonen.

Ved UiT - Norges artiske universitet kan man nå søke på ordningen - og NTNU planlegger å lyse ut i løpet av våren. Ved alle de tre institusjonene innebærer opprykket en lønnsøkning. 

Reidar Lyng, førsteamanuensis i universitetspedagogikk ved NTNU, er medlem i arbeidsgruppen som har lagt frem forslag til meritteringssystem ved NTNU og UiT.

— Undervisning har vært en veldig ensom historie i mange år, og det har vært vanskelig å få annerkjennelse for det. Nå har vi et lønnssystem i Skandinavia hvor det er slik at hvis man gjør ting bra, så skal det vises på lønnen. Det er rart å tenke at dette ikke skal gjelde for undervisning også, sa Lyng.

Hvilke forelesere skal man gjøre bedre?

BT-kommentator og UiB student Mathias Fischer er skeptisk til ordningen. Vil den løfte de dårligste foreleserne, lurer han på. 

— Man sier man skal heve utdanningskvaliteten, men hvordan måler man det? Er det ut i fra et barometer som Nokut lager, med abstrakte tall på et generelt nivå? Tallet kan økes med å bedre de aller beste og de som ligger på midten, uten å ha gjort noe som helst med de aller dårligste foreleserne - som er de som gjør ting veldig kjipt for folk. Hvilke forelesere skal man egentlig gjøre bedre her? spurte Fischer under debatten. 

Oddrun Samdal var tydelig på at merittering bare er et av flere tiltak man må bruke for å heve utdanningskvaliteten. 

— Det som er viktig er å skille mellom det som er fremragende underviser-modellen, og hva som er målet med den, og snakke mer om hva vi gjør av normale ledelsestiltak inn mot forelesere som får dårlige tilbakemeldinger. Vi kan sikkert gjøre mer der. Det er et enormt ansvar vi legger på våre undervisere, i forhold til å bidra til studentenes læring. Og vi har kanskje ikke gitt et godt nok kompetansegrunnlag som inngang. Vi må se på hvordan vi jobber med basisutdanningen vår. Det kommer i tillegg til merittering, sa Samdal.

(Førsteamanuensis ved NHH, Iver Bragelien (t.h.), er positiv til bruk av skjønn i de meritteringsordningene som ligger på bordet nå.)

— Ledelsen må inn

Iver Bragelien, ekspert på økonomisk styring, motivasjon og økonomiske insentiver og førsteamanuensis ved NHH, tror heller ikke ordningen nødvendigvis vil løfte de som «sliter» mest med å undervise.​

— Hvis man vil løfte de aller dårligste, så er ikke belønning den beste veien å gå. For å ta de dårligste må ledelsen inn å gjøre ting på en helt annen måte. Man må kanskje flytte noen forelesere til mindre kurs, fordi de kanskje fungerer bedre i mindre grupper.  Kanskje det ikke fungerer å stå i et auditorium å snakke til mange personer for alle. Man kan også knytte dem opp til personer som er gode i pedagogikk, sa Bragelien. 

Han er likevel positiv til de meritteringsordningene som nå blir innført rundt om på institusjonene.

— Det som er bra etter min mening, det er at det løfter undervisningens status. Det er ingen tvil om at det har vært en skjevhet. Dette er tiltak som kan påvirke dette. Men jeg tror ikke man kan gå inn å si at man ved et trylleslag vil få bedre undervisere, det kommer an på hvordan man utformer det.

Ingen lettvint løsning

Bragelien har tro på bruken av skjønn, som man legger opp på de tre institusjonene som har innført en meritteringsordning. Hver søker skal vurderes av en egen komite som avgjør om kandidatene kvalifiserer til å få opprykk. 

— Det som er bra med dette systemet, er at man ikke går for en lettvint løsning hvor det for eksempel er slik at viss du får karakteren 10 på en skala fra 1 til 10 av studentene dine, så får du 10 000 kroner ekstra. Det å legge til grunn skjønn i vurderingen er en god vei å gå.

Masterstudent Ragnhild Gya, som er studentrepresentant ved SFU-en BioCeed, er godt fornøyd med den nye ordningen ved UiB. 

— Som student har jeg opplevd mange forelesninger selv. Vi studenter opplever at synspunktet om at forskningen kommer først, ofte gjelder. Det virker som det er mange som ikke har lyst til å undervise, men at det er noe de må gjøre. Undervisning er en viktig del av jobben, og denne ordningen sender et signal om at det er noe man må bruke tid på. Det er ikke noe som du enten har naturlig eller ikke får til. Du kan lese deg opp på litteratur og kan lære deg kan metoder som fungerer, sier Gya.

Helen Bråten, seniorrådgiver i Nokut presenterte et notat som tar for seg ulike perspektiver av dagens meritteringsordninger. Nokut tar ikke stiling til hvordan et fremtidig meritteringssystem bør utformes.