Mensendieck kan ikke reddes av gammelt styrevedtak

Institutt for fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus er rammet av intern strid og arbeidsmiljøkonflikter. I tillegg til en rekke personlige motsetninger, er det også sterk uenighet om at dagens to studieretninger, fysioterapi og mensendieck, skal bli til ett studium.

Les også: Mistillit og store konflikter på fysioterapistudiet

Fysioterapeut Ingrid Næss har jobbet i mensendieck-systemet i snart 30 år.

— Jeg driver med dette for mange grupper og ser hver eneste dag at mensendieck er et verktøy som virkelig fungerer.

Hun mener det er et godt, helsefremmende verktøy som virker forebyggende, og hun viser til at studentene er fornøyde. Næss er bekymret for framtiden til studieretningen mensendieck.

— Det er viktig at de stopper den planprosessen som er nå, som egentlig har gått i stå, og gjør en ny vurdering. Vi klarer utmerket godt å ha to separate linjer, til de klarer å bli enige. Men det virker som om det har gått prestisje i dette, for ledelsen, sier hun.

Tilhengere av studieretning mensendieck viser til et stortingsvedtaket som ble gjort da staten tok over ansvaret for Norsk Mensendieckskole AS i 1979. «En forutsetning for statsovertakelse er fra skolens side at den vil kunne opprettholde sin faglige egenart i forholdet til øvrige utdanningsinstitusjoner for fysioterapeuter, det vil si utdannelse etter den såkalte mensendieckmetoden», heter det der.

Videre gikk styret ved Høgskolen i Oslo i 2006 imot en sammenslåing av studieretningene, noe som mange dermed mener burde sikre mensendiecks fremtid.

Mange vedtak

Dekan på Fakultet for helsefag, Gro Jamtvedt, som selv er fysioterapeut og disputerte ved Universitetet i Oslo i 2009, sier at det er gjort en rekke vedtak i denne saken opp i gjennom årene, blant annet et stortingsvedtak fra 1979, om at faget mensendieck skulle beholde sin egenart.

— Men et vedtak gjelder til et nytt vedtak kommer, sånn er det i denne saken også, sier hun, og legger til at Kvalitetsreformen ugyldiggjorde stortingsvedtaket fra '79.

Tillitsvalgt Hilde Sylliaas peker på at en rekke andre vedtak har bestått, og stiller spørsmål ved hvorfor styret ved Høgskolen i Oslos vedtak fra 2006 ikke skal bestå - og om dette i så fall ikke bør på styrets bord igjen.

Vedtak erstattes

Jurist Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen viser til vanlig praksis i selskapsretten ved fusjoner er at tidligere vedtak nettopp gjelder.

— Det er vanlig at tidligere forpliktelser og vedtak gjelder videre som før fusjonen, sier han, men legger til:

— Det betyr ikke at det nye styret ikke kan endre det når som helst. Et styrevedtak gjelder bare til et nytt vedtak er gjort.

Skal ikke legge ned

Dekan Gro Jamtvedt sier at det ikke er snakk om å legge ned ett studium.

— Vi har en bachelor i fysioterapi som består av to studieretninger; studieretning fysioterapi og studieretning mensendieck. Vi er i gang med å utvikle en felles programplan for bachelorstudiet i fysioterapi, sier hun.

Jamtvedt forklarer at arbeidet med den felles programplanen er blitt forsinket blant annet fordi det pågår en høring på høgskolen om nye retningslinjer for opprettelse og nedleggelse av studier.

Hun sier at det fortsatt gjenstår mye arbeid, og at begge studieretningene kommer til å ta opp nye studenter etter gammel ordning i 2018.

På spørsmålet om det er dekanen eller høgskolestyret som har myndighet til å legge ned studier, sier hun at det avhenger av innholdet i den nye programplanen.

— Styret har myndighet til å legge ned studier, men i dette tilfellet, der det er snakk om å legge ned studieretninger, er det på nåværende tidspunkt uklart hvem som har denne myndigheten. Det avhenger av innholdet - hvor mye nytt det blir - og det vet vi ikke ennå. Dessuten avhenger det av resultatet av høringen som pågår, sier hun.

Forbund uten mensendieck-politikk

​Leder i Norsk Fysioterapeutforbund, Fred Hatlebrekke, sier til Khrono at forbundet rett og slett ikke har noen politikk på problemstillingene rundt mensendieck på HiOA, og forteller at saken skal opp i forbundsstyret i januar.

— Men dette arbeidet har man visst om lenge, det startet i 2015?

— Det har vært allment kjent at det har vært arbeidet med, men høgskolen går gjennom sine ledd og det er ikke dermed sagt at man skal ha en politikk på det. Men folk spør, så da er det naturlig å ta det opp i forbundsstyret, svarer han.

Hatlebrekke viser videre til at høgskolen står fritt til å gjøre det man vil, men at det er viktig at endringer er fundert i fagmiljøene.

— Det er vår jobb å sørge for det. Nå ønsker vi å diskutere det, og se om og hva vi skal mene om det, sier han.

Studentene bekymret

Styreleder i Fysio-Mensendieck, tredjeårsstudent Anna Østby Husbakke, vet ikke hva som skjer med mensendieck-studiet videre.

— Vi har hørt at det skjer ting rundt studiet siden 2015, om å fjerne navnet fordi folk ikke vet hva mensendieck er, sier hun, og legger til at studentene ble invitert til å komme med innspill i vår:

— Men da var den nye programplanen allerede laget. Nå utformes læringsutbyttebeskrivelser. Mensendieck har vært snakk om som valgfag, men da er vi redd for få kommer til å ta det.

Arbeidet pågår

Instituttleder Hege Bentzen opplyser at arbeidet med ny programplan pågår, og det vil ikke blitt tatt opp studenter etter ny programplan før høst 2019. Det betyr at man høsten 2018 tar opp studenter på begge studieretninger.

Hun sier videre at prosjektlederne hadde møte med studenter fra begge studieretninger i august 2017.

— Der ble foreløpig utkast til en grovinndeling av emner fordelt over studieløpet presentert, og studentene ble bedt om å gi tilbakemelding på det. Disse tilbakemeldingene ble tatt med i det videre arbeidet og 2. november ble et revidert utkast sendt til de studentene som var på møtet, pluss til studenttillitsvalgt. De ble i den henvendelsen invitert til å komme med nye innspill. I begge runder har studentene blitt presentert for et foreløpig utkast og arbeidet er fremdeles i prosess, sier hun.

Lavere snitt

Det er noe lavere opptakskrav til studieretning mensendieck, men opptakskravet til begge studieretninger er høyt. For ordinært opptak 2017 var poenggrensen for studieretning fysio 55,1 og for mensendieck 53,5.

Førsteamanuensis Gro Rugseth mener at dette ikke er negativt.

— Det er overhodet ikke problematisk at våre mensendieck-studenter har et noe lavere snitt ved inntak. Det er såvidt jeg vet ingen forskjell i snitt når de går ut og det er viktigst for oss. De gjennomfører et krevende studieløp hos oss og ender opp med en kvalifisering som høyst kompetente fysioterapeuter, sier hun.

Mistillit og store konflikter ved fysioterapi på HiOA

Arbeidsmiljø. Mobbing, et «kjempedårlig» arbeidsmiljø og mistillit til ledelsen ved Institutt for fysioterapi kan føre til at en særegen studieretning innen fysioterapi: Mensendieck, forsvinner.