Meningsmålinger og metoder i Khrono

Mange forskere vil sikkert mene at det å drive med meningsmålinger er en meningsløs hobby. Fordi spørsmålene blir for enkle, svarene kan tolkes og man har ikke mulighet til oppfølgingsspørsmål og utdyping av svar fra den enkelte respondent.

Når Khrono likevel velger å lage meningsmålinger er det fordi det er en anerkjent journalistisk metode for å finne fram til eksempelvis hva folk ville stemt hvis det var stortingsvalg i morgen.

Svarprosenten er, i seg selv, ikke relevant for å avgjøre om svarene er representative. Det som er viktig for representativitet er at utvalget er tilfeldig trukket, at det ikke forekommer systematiske skjevheter. Samtidig har antall svar betydning for feilmarginene vi må operere med. I hele Norges befolkning (en populasjon på ca 5 mill) er 1000 svar mer enn nok for 95 prosent sikkerhet, i en populasjon på om lag 10.000 bør en ha om lag 350 svar. Er antall svar lavere, justeres feilmarginene.

Khronos undersøkelse ble sendt ut til 4000 tilfeldig valgte studenter og ansatte. 3500 studenter og 500 ansatte. Av disse var det totalt 268 som svarte, 149 studenter og 119 ansatte. Andelen som svarte på undersøkelsen totalt var 6,8 prosent. Når vi ser på tallene våre kan vi se at responsen blant studentene i vår undersøkelse kanskje ligger litt i nedre kant av det akseptable. Dermed burde vektingen når det gjelder totaltallene blitt justert noe. Når det gjelder de ansatte ligger utvalg og svar godt innenfor det statistisk akseptable.

Spørsmålet er altså ikke svarprosenten, men om utvalget av respondenter er faglig godt nok og dermed representative, og om metodene for å estimere prosentsvarene er gode nok. 

Mange både i ledelsen på høgskolen og intervjuobjekter som ikke har vært fornøyd med svarene meningsmålingen viser, og også i våre kommentarfelt, har kritisert svarprosenten vår. Det er altså rett ut sagt feil kritikk. Spørsmålet er om Khrono og firmaet vi har valgt å benytte til å lage disse meningsmålingene, Sentio, har gode nok metoder for utvalg av respondenter og gode nok verktøy for å estimere svarprosenter. Firmaet Sentio er et anerkjent analysebyrå som har lang erfaring med å lage meningsmålinger, blant annet for aviser og kommunegrupper, for å nevne noen kundegrupper. De lager meningsmålinger på politikkfeltet, men også på fagområder, slik Khrono har benyttet dem til.

Nettopp sett utifra et ytringsfrihetsspørsmål og for å ivareta oppdraget om å skape debatt planlegger Khrono å fortsette og lage meningsmålinger på høgskolen. Nettopp for å sette viktige saker på dagsorden, og bringe fram stemninger, tendenser og meninger blant ansatte og studenter. Vi ønsker selvfølgelig også en høyest mulig svarprosent, og oppfordrer herved alle til å delta i målingene som kommer - under full anonymitet. For det vi først og fremst ønsker er debatt om sakene og ikke metodene, men tar selvfølgelig den siste også når det - som nå - er påkrevet. Khrono må også kunne tåle kritikk - og det gjør vi. 

Vi har nå publisert den siste av meningsmålingene som ble tatt opp i mai/juni i år med den lave svarprosenten, og har selvfølgelig lært av det. Å prøve og nå studentene på deres epostadresser midt i eksamenstida og rett før sommerferien var ikke noen heldig tidspunkt, og det var også en travel tid for ansatte. Neste planlagte måling med aktuelle spørsmål kommer i oktober/november. Hvis noen har ønsker og tips om aktuelle spørsmål, tar vi gjerne imot. God debatt!