kunst
Mener universitet brøt loven da de malte skulptur
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet malte en statue svart for å hindre rust. Kunstneren ville ha rust. Nå anklages universitetet for brudd på åndsverkloven.
— NMBU har ulovlig endret uttrykket på skulpturen til en av Norges mest anerkjente kunstnere, sier Ruben Steinum i fagorganisasjonen Norske Billedkunstere til Ås Avis.
Det er lokalavisen som omtaler kunstnerbråket som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har havnet oppi. Fonteneanlegget designet av den nå avdøde Carl Nesjar står plassert på campusområdet, men nå i en helt annen farge enn da kunstneren var ferdig med den i 1971. NMBU malte overflaten på fontenen med svart bengallak for fem år siden, skriver avisen.
Regelrett hærverk, meldte daværende direktør i Studentsamkipnaden i Ås, Einride Berg, i 2017 til samme lokalavis. Det samme gjentok Rolf Otto Østenstad i mai i år til Østlandets blad.
Kontaktet ikke arvingene
Carl Nesjar var en norsk kunstner som arbeidet hovedsakelig med grafikk, maleri, skulptur og bygningsutsmykninger. Blant annet sto han for dekorasjon på det gamle regjeringsbygget, Y-blokka. Et prosjekt som han og Pablo Picasso jobbet sammen på.
Bygget ble revet i 2020, men vedtaket om å rive gikk ikke forbi i stillhet. Blant annet saksøkte Nesjar-arvingene Staten og krevde forbud mot riving og remontering av kunsten til Nesjar. Det endte med et forlik om plasseringen av kunsten i februar 2021.
Før rivingen av Y-blokka ble ikke Nesjars arvinger kontaktet av staten. Det ble de heller ikke før malingen ved NMBU. Noe datter Gro Nesjar Greve bekrefter overfor Ås avis.
— Slik saken fremstår så ser det ut som et brudd på paragraf 5 i åndsverkloven. Det er ikke lov å endre uttrykke i kunstverket til kunstneren, sier Steinum i Norske Billedkunstere.
Ville hindre rust
Eiendomsdirektør ved NMBU, Kjersti Sørlie Rimer, sier at de legger seg flat for at de ikke har tatt kontakt med arvingene til Nesjar om endringen. Hun understreker at deres hensikt med å male skulpturen svart var for å hindre rust.
— Grunnen til første overmalingen i sort, i 2016, var store rustskader i bærekonstruksjonen og vannkarene, for å stoppe skadeforløpet. Vi fikk senere vite at Nesjar ønsket nettopp rust og det nye materialet cortenstål. Slikt stål ruster i starten men rusten holder seg i overflaten. Likevel har skulpturen fått dypere rustskader, sier hun til Ås avis.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024