Mener institusjonene selv må prioritere forkursene

— Det er institusjonene selv som må foreta sine budsjettprioriteringer og gjøre faglige vurderinger av hva som kan sikre høy kvalitet og gjennomstrømming i ingeniørutdanningene, skriver Signe Bjotveit, statssekretær for forskning og høyere utdanning, i en e-post til Khrono.

Før jul uttrykte Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, frykt for at flere fremover vil legge ned sine forkurs-tilbud. 

Tilbudet er ment for at potensielle ingeniører som mangler studiekompetanse eller enkeltfag, men som i stedet for eksempel sitter med et fagbrev, skal få en mulighet til å kvalifisere seg.

Ingeniør

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Inkludert i rammebevilgningen

Problemet, ifølge Ulstein, er at forkursene i seg selv er noe institusjonene går i minus på. Det er først dersom studentene etter hvert tar graden sin ved institusjonen at det blir et overskuddsprosjekt. 

— Når de fleste av disse institusjonene nå står i økonomisk vanskelige tider, stiller jeg spørsmålet: Hvem ivaretar de overordnede nasjonale interessene? Dette er en svakhet ved hele styringsmodellen, sa Ulstein til Khrono i desember.

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet blant annet om det kan være aktuelt å øremerke midler til forkursene.

— Penger til forkurs for ingeniørutdanningen er inkludert i rammebevilgningen til universiteter og høgskoler over statsbudsjettet, svarer Bjotveit.

Hun viser til at det er flere veier til ingeniørutdanningen. Blant annet kan studenter med studiekompetanse og nødvendige realfag fra videregående søke seg rett inn, i tillegg til de forskjellige variantene av forkurs.

Problemet er bare det at det ifølge Ulstein er flere studieplasser som krever de ekstra realfagene enn det er elever som velger å ta dem i videregående.

Og ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er antallet studenter som velger å fordype seg i de vanskeligste regnestykke fallende.

Høgskolen i Østfold

Peker oppover etter kutt­vedtak. — Finansieringen ensretter utdanningene

Synkende etterspørsel etter ingeniører

Spørsmål om forholdet mellom antallet studieplasser som krever de vanskeligste realfagene og antallet studenter som tar dem, velger statssekretæren å ikke svare på.

— De alternative opptaksveiene bidrar til rekruttering til ingeniørutdanningen, og institusjonene virker til å ha gode erfaringer med å tilby slike ordninger, skriver Bjotveit.

Sekretariatsleder Ulstein fortalte til Khrono at så godt som alle som tar en variant av forkursene ved NTNU, ender med å studere videre hos dem. Men i motsatt ende av skalaen er Høgskolen i Østfold, som valgte å legge ned sitt tilbud. Årsaken var at bare åtte studenter klarte å fullføre kurset. Og alle de åtte dro andre steder.

— Så lenge institusjonene selv styrer dette vil det være sånn at når innholdet i pengeskrinet minker, da gjør økonomisjefene sine vurderinger Og da er det lett at de langsiktige tankene i både perspektiv- og profesjonsmeldingen kommer i bakgrunn, sa Ulstein like før jul.

Samme dag som Ulsteins bekymring ble publisert, la Statistisk sentralbyrå ut sin fremskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning frem mot 2050.

Rapporten slår fast at etterspørselen etter ingeniører og teknologer kommer til å synke jevnt og trutt de neste 25 årene, samtidig som antallet ingeniører og teknologer vil stige. 

studiestart

Tjuvstarta på studie­start med mattekurs: — Får skrudd på hjernen