Mener anvendt forskning får for stor del av Fripro

Professor Kristian Gundersen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo reagerer på det han kaller et betydelig skifte «fra grunnforskning til anvendt forskning» i Fripro-tildelingene.

Mandag ble det kjent at 82 prosjekter får til sammen 770 millioner i fri prosjektstøtte (Fripro) til grunnleggende og anvendte forskerinitierte prosjekter. Det var 1500 søkere, og en tildelingsprosent på 5,3.

Gundersen mener den nysgjerrighetsdrevne forskningen blir lidende fordi mer anvendt forskning er del av Fripro.

— Anvendt forskning har økt mye mer enn grunnforskning over tid. Forskningsrådet flytter prosjekter fra anvendte programmer inn i Fripro, og det gjør at det blir mindre igjen til den frie forskningen. Forskningsrådet tynner ut Fripro, sier han.

— Dette kan føre til en katastrofe for den frie forskningen, mener han.

forskningsrådet

Har delt ut 770 millioner

Universitetet i Oslo har fått innvilget 26 prosjekter. Det får Gundersen til å reagere.

— Det er ekstremt lite for et universitet som har flere tusen forskere. Det viser at nåløyet er ekstremt trangt, mener han.

Åpnet for andre temaer

Forskningsrådet har åpnet for at søknader som i utgangspunktet var rettet mot andre temaer enn banebrytende forskning, men ikke fikk bevilgning, kan være med og konkurrere om Fripro. Forutsetningen er at de har fått toppkarakterer på alle kriterier av panelet som har vurdert søknadene.

Ifølge tildelingene som ble offentliggjort mandag, har 4 av de 82 prosjektene fått penger i andre kategorier enn «banebrytende forskning».

Gjennom Fripro lyses det ut midler både til grunnleggende og anvendte forskningsprosjekter, der ideene kommer fra forskerne selv, går det fram av Forskningsrådets nettsider.

Kvalitet og grensesprengende

Camilla Serck-Hanssen er leder for CAS, senter for grunnforskning i Norge. Hun sier at misforståelsen om at Fripro-midler kun skal gå til grunnforskning innimellom dukker opp.

— Kriteriene som fripro-midlene blir tildelt etter, handler om kvalitet og om forskningen er banebrytende, grensesprengende. Det er ikke et kriterium at det skal være grunnforskning, sier Serck-Hanssen.

Hun påpeker at Forskningsrådet i arbeidet med årets tildelinger har jobbet meget strengt og nøye etter de to nevnte kriteriene.

— Det er bare prosjekter som skårer topp på begge kriterier som har nådd opp i tildelingene, understreker Serck-Hanssen.

Savner økologi

Professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer først og fremst på at det er veldig lite tildelinger til økologi, biodiversitet og klimaforskning på årets Fripro-liste.

Hun er senterleder ved CeSAM senter for bærekraftig arealbruk ved UiB, men hadde ingen Fripro-søknad inne i år.

— I et år med naturkrise og pågående klimakrise er dette store viktige temaer som det burde forskes mer på. Vi har også store, sterke internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer på feltet, sier hun.

Vandvik påpeker at dette er et forskningsfelt som lett kan falle ut når tildelingsprosenten er så lav som 5,3 prosent, som den er i år.

— Da blir det mye tilfeldigheter, og man må ha en kombinasjon av framifrå søknad, noen i panelet som er enig i at prosjektet er framifrå, og dessuten en god porsjon flaks, sier hun.

Hun sier videre at forskningsprosjekter som ikke har en pengesterk sektor bak seg sliter med å hevde seg i konkurransen om de fri forskningsmidlene.

— Det blir kjøttvekta som gjelder. De store, sterke fagmiljøene som har store kliniske og industrielle ressurser i bakhånd har mulighet til å produsere mange flere søknader enn det fagmiljøer som for eksempel økologi og biodiversitet har ressurser til. Når tilslagsprosenten er lav blir det mye tilfeldigheter, og det vinner de store på. Dermed blir mer sektorrelevante miljøene i praksis prioritert også når det gjelder frie forskningsmidler, mener hun.