Å fatte avgjørelser med uoverstigelige konsekvenser på et mangelfullt grunnlag

26. juni skal styret for Nord universitet fatte vedtak om ny studiestruktur for universitetet. Mye har vært skrevet og sagt om denne saken til nå og mye mer skal sikkert komme. Styret skal faktisk fatte et vedtak med enorme konsekvenser for ansatte, Nord universitet, kommuner, regioner og landet som helhet. Spørsmålet man da må stille seg er om styret i Nord universitet har et godt nok grunnlag for å kunne ta en slik beslutning?

Grunnlaget som styret har og som det nå sendes høringssvar på grunnlag av er utredningen «Ny studiestedsstruktur for Nord universitet. Rapport om fremtidig studiestedstruktur». Er dette et godt nok grunnlag for å fatte en beslutning?

Etter å ha lest rapporten grundig er mitt svar nei. Hovedgrunnen til at svaret mitt blir nei er at utredningen har mange alvorlige mangler.

For det første følger ikke utredningen utredningsinstruksen fastsatt ved kgl. res. i 2016. Utredningen svarer ikke på to av seks spørsmål som er minimumskrav: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Den følger heller ikke punktene «2-2 Omfang og grundighet» hvor det heter at: «Når det skal utredes tiltak som man forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en analyse i samsvar med gjeldende rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser. I slike analyser skal det være et nullalternativ».

Eller punkt «3-2 Foreleggelse for berørte departementer» hvor det heter at: «Tiltak som får vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal forelegges Finansdepartementet. Tiltak som får vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, skal forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet».

Hvor er SWOT-analysen (Styrker, svakheter, muligheter og trusler)? Den finnes ikke i utredningen i det hele tatt. Med en slik analyse ville styret hatt et bedre utgangspunkt for å forstå hva deres beslutning vil kunne føre til. Jeg kan ikke lage en slik analyse her jeg sitter og skriver. Men punket om trusler ved å fatte et vedtak på bakgrunn av utredningen er det lett å si noe om.

Én trussel er at de fagmiljøene man ønsker å samle faktisk smuldrer opp og forsvinner ut av Nord universitet. Kravene til høy kompetanse innen lærerutdanning gjør at det er veldig stor etterspørsel etter førstekompetente lærere nasjonalt. Hvis Nord mister for mange med denne kompetansen vil man kanskje ikke tilfredsstille kravene for å tilby lærerutdanning med master. Nord står da i fare for å miste lærerutdanningen. Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag er det største fakultetet med flest ansatte, studenter og mest publiseringspoeng. Nord universitet trenger også denne kompetansen for å tilfredsstille kompetansekravet for å være et universitet.

I tillegg til at sentrale fagpersoner kan forsvinne viser tall publisert i Rana blad 10. mai at de søkerne som har søkt lærerutdanningene på Nesna ikke har verken lærerutdanningen i Bodø eller Levanger som andrevalg. De har enten ingen andre alternativer, eller Trondheim som andrevalg. Blir studietilbudet på Nesna borte, så forsvinner studentene fra Nord universitet.

Den neste trusselen er Nord universitets enorme tap av omdømme. Både på Helgeland og i Namdalen skrives det nå om å finne andre som kan tilby lærerutdanning og sykepleierutdanning som kommune trenger. Kommuner på Helgeland skriver nå om å bryte samarbeidet de har med Nord universitet. Mangelen på både sykepleiere og lærere er allerede stor og tallene for framtidig behov er enorme både lokalt, regionalt og nasjonalt.

At utredningen ikke er god nok kom også fram på styremøte 30. april da styret ba om at rektor måtte utrede flere punkter i rapporten ytterligere mens høringen pågår. Det er høyst uvanlig og antakeligvis ikke i henhold til kravene for høringer for offentlige utredninger. Hvordan kan man sende inn høringer på en utredning som ikke er ferdigstilt?

For det andre må man spørre seg hvilket grunnlag rapporten legger til grunn for de foreslåtte endringene. Et av forslagene er å legge ned studiesteder som Nesna og flytte fagmiljøet for lærerutdanning og barnehagelærerutdanning til Bodø for å styrke fagmiljøet og forskningen. Konklusjonen om at et større forskningsmiljø vil gi mer og bedre forskning belegges ikke med noe forskning som viser at det er slik.

NIFU gjennomførte i 2017 forskning som viste at det ikke kunne konkluderes med at store forskningsmiljøer gav mer eller bedre forskning enn mindre forskningsmiljø. Et annet viktig argument for å legge ned studiesteder var for kunne frigjøre mellom 50-100 millioner kroner årlig.

Hvor er beregningene som viser dette? Det finnes ikke en eneste kalkyle som viser hvordan man skal spare de beløpene. Det eneste som fremkommer er at 28 millioner er innsparing på husleiekostnader. For studiesteder som foreslås nedlagt er det inngått lange husleieavtaler. For studiested Nesna strekker husleieavtalen med Statsbygg seg fram til 2029. I tillegg må det bygges nye bygg i Bodø og Levanger med nye husleiekostnader for å ta i mot de ansatte som skal samles der. Hva koster dette? Og når skal man begynne å spare penger på husleie? En gang på 2030-tallet?

For det tredje må man spørre seg om tallene som brukes i rapporten er et grunnlag som styret kan konkludere noe som helt ut i fra. Det farer selvsagt for vidt å skulle ta for seg alle tallene i rapporten. Likevel er det på sin plass å ta for seg noen få eksempler. I rapporten sammenlignes publiseringspoeng mellom Nord universitet sine studiesteder i 2017. Det betyr at studiesteder som Bodø med 4 fakulteter og 4 doktorgradsutdanninger sammenlignes med studiested Nesna med lærerutdanning og studiested Namsos med helseutdanninger.

Det sier seg selv at 4 fakulteter og 4 doktorgradsutdanninger bør og må generere mer publiseringspoeng enn to studiesteder med et fakultet og ingen doktorgradsutdanninger. Det å vise tall fra ett studieår viser heller ingen utviklingstrend. Forskning tar tid og det kan derfor variere en god del mellom hvor mange publikasjoner som kommer hvert år.

Rapporten har ingen tall som viser søkning til de ulike studiestedene i 2017-18-19. Her er ingen tall som viser studiekvaliteten (studiebarometre 2018). Her står det ingenting om at Nord universitet selv har ansvaret for tallet på studenter på Nesna er gått ned ved at mange studier er kuttet eller ikke igangsatt. Det står heller ingenting om hvilke tiltak ledelsen har satt i gang for å oppfylle intensjonene i fusjonsavtalen om å utvikle studiesteder som Nesna.

Styret må gjerne få være i den tro at rapportens konklusjoner er riktige. Vi har jo tross alt trosfrihet i dette landet. Men som et kompetent og ansvarlig styre så plikter det hvert enkelt medlem å forstå de mulige konsekvensene av de beslutningene de fatter. Basisen for styrets beslutninger er en rapport som ikke har utredet disse konsekvensene.