Dekan på landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, er ikke fornøyd med at stryktallene i matematikk igjen øker blant hans studenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dekan på landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik, er ikke fornøyd med at stryktallene i matematikk igjen øker blant hans studenter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fire av ti lærerstudenter fikk stryk i matematikk ved HiOA

Strykprosenten i matematikk blant lærerstudentene på Høgskolen i Oslo og Akershus er på stigende kurs. Nå ligger den på 39,8 prosent.

Publisert Oppdatert

(Oppdatert med kommentar fra Pedagogstudentene, nederst)

Våren 2012 strøk nesten 50 prosent av førsteårs lærerstudenter på landets største lærerutdanning i matematikk. Året etter var strykprosenten noe lavere og i 2014 var den nede i ca 30 prosent.

Våren 2015 er det igjen vekst og 39,8 prosent har strøket.

— Dessverre ser vi at strykprosenten har gått opp, sier dekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Knut Patrick Hanevik. 

— Samtidig ser vi at resultatene til de som består har blitt bedre, og relativt sett er det mange med karakterene fra A til C. Vi ser altså en sterkere todeling av resultatene og vi ønsker å studere disse resultatene nærmere. Det kan altså se ut til at tiltakene vi setter inn hjelper mange til bedre karakter, men vi treffer altså ikke hele målgruppen, sier Hanevik.

Holder på kvalitetskrav

Hanevik poengterer at denne eksamen er den første store i et toårige matematikkløp for disse lærerstudentene og at HiOA opprettholder høye kvalitetskrav på denne første eksamen.

— Jeg vil gjerne tilføye at de aller fleste av våre studenter består denne eksamen når de prøver seg på nytt, og at strykprosenten synker drastisk når studentene kommer til eksamen i sitt andre år. Vi klarer altså å løfte mange opp i løpet av den tiden de er hos oss, sier Hanevik.

Vibeke Bjarnø er studieleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen (GFU) med generelt ansvar for matematikk.

— Tallene viser at noen flere studenter har strøket denne våren (39,8%) sammenligna med de to siste åra (29%, 36%). Heldigvis er det likevel langt færre enn i 2012 (48%), poengterer Bjarnø, og legger til:

— Det er også verdt å merke seg at en stadig større andel av studentmassen får bedre karakterer enn tidligere. Sensorene melder tilbake at det i år er sterkere resultater på den andre delen av eksamen enn tidligere, den delen som fokuserer på hvordan undervise i matematikk.

— Viser behov for å skjerpe krav

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) har sett stryktalla for matematikk fra HiOA, og sier at tallene viser at mange lærerstudenter ved HiOA sliter kraftig med matematikk, og illustrerer behovet for å skjerpe inntakskravene i matematikk.

Les også: En av tre lærerstudenter ligger under nytt mattekrav

— Det er grunn til å tro at svake forkunnskaper er en vesentlig del av forklaringen. Samtidig kan det virke som HiOA legger vekt på å holde på den faglige standarden ved eksamen i matematikk; det er bra. Jeg legger også merke til at dekan legger vekt på å analysere resultatene og at de jobber med tiltak for bedre oppfølging av studentene. Det viktigste arbeidet for å bedre kvaliteten skjer selvsagt på institusjonene, og ikke minst hos den enkelte student selv, understreker Haugstad.

Opptatt av kvalitet

Vibeke Bjarnø på lærerutdanningen forteller at de på HiOA, som har Norges største lærerutdanning, er opptatt av kvalitet og ser nødvendigheten av å gå foran og stille tydelige krav til lærerstudentene.

— Det å stille krav og få stadig flere med gode karakterer er og en måte å være best på. Det er ikke sikkert det er best for framtidas elever at vi får flest mulig gjennom med middelmådige karakterer. Det å bestå er ikke alt i denne sammenheng. Disse studentene er i sitt første studieår av fire, og kun i starten av sine matematikkstudier. Noen studenter har et bedre grunnlag, mens andre har en lengre vei å gå for å oppfylle de kravene vi stiller i ulike fag, mener Bjarnø.

Tiltak gir todeling?

Bjarnø (bildet under)  påpeker videre at det kan se ut til at de målretta tiltaka man har satt inn etter katastrofetallene i 2012 har ført til en todeling av studentmassen; en gruppe som oppnår gode resultater, mens den andre gruppa trenger mer øving og erfaring før de kan mestre matematikkundervisninga i skolen.

— Heldigvis ser vi at de fleste utvikler seg og får nødvendig kunnskap og kompetanse før de skal gjennomføre et nytt forsøk på denne eksamen, sier Bjarnø og legger til:

— Lærerutdanningas mandat er å sikre at det blir gode nok lærere i skolen. Dette synes jeg vi håndterer bra. Vi observerer, i tillegg til at flere får gode karakterer, at stadig flere av studentene på 1-7 velger fordypning i matematikk. Dette tar jeg som et tegn på at studenter, lærere og ledelse sammen arbeider seriøst med å bedre situasjonen med for lav matematikkompetanse i den norske skole.

— Har dere satt inn nok ressurser på matematikk?

— Ledelsen vurderer løpende om de tiltaka som settes inn er målretta nok. Samtidig består lærerutdanninga av mange andre fag, og vi kan ikke sette inn alle ressurser på matematikk. Som ledere må vi hele tida finne den best mulige balansen for å opprettholde et høyest mulig kvalitetsnivå i alle skolefag og skolerelevante fag vi tilbyr, svarer Bjarnø.

Mattekrav på 4

— Fra neste høst er det økt opptakskrav i matematikk. Tror du dette vil gi lavere strykprosent og/eller bedre mattelærere?

— Til det vil jeg si både ja og nei. Et høyere inntakskrav kan kanskje føre til lavere strykprosent på denne eksamens første forsøk. På den andre sida vil et høyere opptakskrav mest sannsynlig føre til færre studenter, som igjen fører til færre utdanna lærere, sier Bjarnø.

Hun legger til at det er et stort behov for flere lærere i Norge, og at hun er redd innføringa av både femårig og et høyere opptakskrav i utvalgte fag som matematikk vil føre til at en høyere andel av elevene i skolen sitter igjen med ufaglærte lærere.

— Gjennom 18 år i norsk lærerutdanning har jeg sett hvor mye studenter kan modnes og utvikle seg gjennom studieåra, og jeg skulle nok håpe at myndighetene hadde litt mer tillit til lærerutdannerne i Norge i forhold til hvem vi uteksaminerer og ikke, sier Bjarnø.

Positivt at studenter stryker

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ikke enige med statssekretær Bjørn Haugstad sine påstander om at de økende stryktallene er grunnet at mange sliter med matematikk og at en av årsakene er svake forkunnskaper.

— Det at flere stryker trenger ikke å ha noe å gjøre med mattekarakteren fra videregående å gjøre, men at institusjonene stiller strengere krav til studentene. Vi er positive til at det stilles høye krav, det skal være vanskelig å bli lærer, sier leder av Pedagogstudentene Silje Marie Bentzen (bildet over), i en pressemelding fra foreningen.

Pedagogstudentene er positive til at institusjonene opprettholder høye kvalitetskrav, og mener dette vil føre til at studentene som stryker vil arbeide hardere for å bestå neste eksamen. 

— Det er gjennom studiet at studentene skal utdannes til å bli lærere. Det er ikke karakteren studentene kommer inn i lærerutdanningen med som teller, det er utviklingene studentene har gjennom fire år på lærerutdanningen. Som ferdigutdannet skal studentene inneha de pedagogiske, faglige og didaktiske kvalitetene som gjør at de kan undervise barn og unge. Derfor er det positivt at de studentene som ikke mestrer dette stryker på eksamen, uttaler Bentzen.

Pedagogstudentene mener at det er lærerutdanningene som skal avgjøre om studentene er egnet til å bli lærere, ikke forkunnskapen de har når de starter på lærerutdanningen.

— Det å bli lærer er en prosess. De studentene som ikke innfrir kravene, uavhengig av forkunnskaper, skal siles ut. Det er ingen menneskerett å bli lærer, avslutter Bentzen

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!