Lærerutdanning og fremtidens skole

Dette innlegget er et svar til statssekretær Bjørn Haugstads kommentar på dette innlegget.

Aller først: Haugstad har rett i at det ikke bare har vært brøk til deleksamenen. De meget nær beslektede temaene prosent og desimaltall har også til en viss grad vært med. Det er nok på grunn av det nære slektskapet at brøkeksamen/brøkprøve brukes som betegnelse.

På prøven høsten 2015 var det gode resultater. På tilsvarende prøve våren 2016 var resultatene langt svakere. Mener Haugstad at studentene tok prøven om høsten alvorlig, mens de ikke gjorde det om våren? Vibeke Bjarnø spør i en kommentar om det kan vises til forskning om dette. Kan det det?

Ifølge rapporten fra NOKUT, som Haugstad viser til, strøk 10,4 prosent høsten 2015, mens 28,3 prosent fikk A eller B. Våren 2016 strøk 37 prosent, og 6,6 prosent fikk karakteren A eller B. Hvordan var fordelingen mellom studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn (GLU1-7)- og grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn (GLU5-10) på de ulike eksamenene? Og hvordan var karakterfordelingen mellom de to gruppene? Det er det interessante her!

Det vi faktisk vet, er at i hovedsak var det GLU5-10-studenter som tok eksamen om høsten. De utdanner seg for mellomtrinnet og ungdomsskolen, og har valgt matematikk som sitt favorittfag. Det er derfor selvsagt som forventet at de gjorde det bedre enn GLU1-7-studentene, som utdanner seg for barneskolen, og som generelt sett ikke har spesielle preferanser for matematikk. Det var disse som utgjorde det store flertallet ved eksamen våren 2016.

Ved vårens eksamen var det en langt strengere vurdering av besvarelsene. Da blir det nærmest en selvoppfyllende profeti at resultatene relativt sett blir enda svakere, og at GLU1-7-studentene sakker ytterligere akterut. Selvsagt må det forventes at studenter, her GLU5-10 matematikk, som har en prøve i sitt favorittfag, oppnår de beste resultatene.

Hvorfor forholder ikke vurdering av besvarelsene seg til forventet forskjell i studentenes kompetanse? Og hvordan rettferdiggjøre at det faktisk var GLU1-7-studentene som ble strengest vurdert?  

Haugstad sier at det faglige innholdet skal variere fra år til år. Skal de det? Institusjonene er nå i gang med å lage nye fagplaner i forbindelse med femårig lærerutdanning. Er det meningen at institusjonenes fagplaner og eksamener skal forholde seg til mulige nasjonale eksamener i stadig ulike temaer?

Haugstad skriver at denne prøven skal «fra i år telle på vitnemålet».  Vibeke Bjarnø etterlyser svar på om KD har hjemmel for å innføre en slik endring med tilbakevirkende kraft. Er en slik hjemmel til stede?

Regjeringen bør snarest forlate planene om å la delprøven inngå som tellende på vitnemålet. De som står for undervisningen, må lage eksamensoppgavene. Institusjonene må for all del ikke tvinges inn i inn i en situasjon som både de og fagmiljøer advarer sterkt mot.

Når det gjelder det ensidige kravet om fire i matematikk – for alle lærerstudenter, vil jeg oppfordre Haugstad til å lese kronikken. At Haugstad kan argumentere med at det å heve kravet, på sikt også i norsk og engelsk, vil føre til «at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere», er knapt til å forstå. Mener han virkelig det?

Det som vil hjelpe, er selvsagt å innføre høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for lærere. Med ujevne mellomrom kommer dette argumentet også sterkt fram fra politikerhold. Distanserer Haugstad seg fra det? Og hvis ikke – hva er det da naturlig at kommer først? Vil Haugstad gå inn for først å øke lærerlønningene og lærernes arbeidsvilkår? I så fall vil nok karakterkravene bli selvoppfyllende!

Dessverre er det slik at dette firer-kravet utestenger mange dyktige læreremner, og fører til at enda flere elever blir undervist av ufaglærte. Ett eksempel: en elev har godt over fem i gjennomsnitt fra videregående skole, men tre i det ene matematikkemnet og fire i det andre. Denne eleven, som har seks både i engelsk og i norsk, er meget motivert for å bli lærer – ikke i matematikk, men i filologiske fag. Er det riktig å tvinge denne eleven til å ta opp igjen begge matematikkemnene med krav om minimum fire som karakter? Er det slike læreremner Haugstad vil utestenge fra studiet – med økt lærermangel og flere ufaglærte inn i skolen som resultat?

Etter kronikken har jeg fått svært mange henvendelser. Hva svarer Haugstad til en skoleleder ved en veldrevet skole, som kan fortelle at med dette kravet ville verken vedkommende selv eller flere av de dyktige lærerne der ha kommet inn på lærerstudiet?

Det er det menneskelig å gjøre feil. Men feil kan rettes opp. Det vil være tragisk dersom ikke regjeringen oppgir sine intensjoner og viser at den stoler både på utdanningsinstitusjonene og på studentene.