Regjeringssplid om Nord-saken

Roy Steffensen (Frp), leder for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, vil ha saken om nedlegging av studiesteder ved Nord universitet, og Nesna spesielt, opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å avgjøre gyldigheten av vedtaket.

Høyres medlem i komiteen, Marianne Synnes Emblemsvåg, avviser kravet og mener Frp blåser saken helt ut av proporsjoner.

Arbeiderpartiet krever at ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, snarest må komme og redegjøre for situasjonen i Stortinget.

Ap: Nybø er ansvarlig

At Frp på Stortinget vil kalle inn en statsråd fra Venstre til kontrollkomiteen er alvorlig og oppsiktsvekkende. Vi har knapt sett noe liknende før.

Martin Henriksen (Ap)

— Det er høyere utdanningsminister Iselin Nybø som er ansvarlig for universitetene, og utspillet fra Roy Steffensen må bety at Frp mener hun har sviktet i jobben sin. I over et halvt år har regjeringen visst om de mulige faktafeilene Steffensen påpeker uten å foreta seg noe, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han trekker fram at det er minister for forskning og høyere utdanning som eier av universitetene og som er ansvarlig ovenfor Stortinget.

Statsråd Nybø selv ønsker ikke å kommentere saken overfor Khrono.

Galt beslutningsgrunnlag

Både Frps Roy Steffensen og partiets medlem i Kontrollkomiteen på Stortingert Hanne Dyveke Søttar vil ha saken opp i Kontrollkomiteen, etter opplysninger som kom fram under en høring på Stortinget denne uka.

— Nordland Frp har hele veien vært tydelig på at beslutningsgrunnlaget for nedlegging av Nesna er galt. Det merker jeg meg at mange andre også er. Når folk ser ut til å være i tvil om faktagrunnlaget er riktig, tenker jeg kanskje det kan være et spor å følge å ha saken i Kontrollkomiteen, sa Steffensen til Nationen tidligere denne uka.

Nordland Frp har hele veien vært tydelig på at beslutningsgrunnlaget for nedlegging av Nesna er galt.

Roy Steffensen (Frp)

Poenget til Søttar og Steffensen er at det kan være intensjonene fra da Stortinget behandlet regjeringens strukturreform som kan være brutt, men også forutsetningene som lå til grunn for selve sammenslåingen av Universitetet i Nordland, Høgskolen på Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, som ble til Nord universitet, fra 1.januar 2016.

• Les også: Venstre hilste fra statsråd Nybø: Universitetet i Namsos skal bestå

— Alvorlig og oppsiktsvekkende

— At Frp på Stortinget vil kalle inn en statsråd fra Venstre til Kontrollkomiteen er alvorlig og oppsiktsvekkende. Vi har knapt sett noe liknende før, sier Arbeiderpartiets Martin Henriksen.

Han legger til at Nybø har hatt styringsdialog med Nord universitet og hatt full kjennskap til diskusjonene rundt planene for å legge ned studiesteder, deriblant Nesna. Det er også Nybø som må møte i en eventuell høring i Stortingets kontrollkomite.

Henriksen sier at sett i lys av disse nye og alvorlige signalene fra Frp vil Ap be om at ministeren for forskning og høyere utdanning raskt gir en redegjørelse for Stortinget, slik at man kan komme til bunns i om regjeringen har sviktet i sitt ansvar.

— Men er det ikke bra at Frp ber om en grundig utredning av saken?

— Vi tenker at dette egentlig er et utspill for å trenere og tåkelegge saken, eller så er det et uttrykk for at Frp har reell tvil om regjeringen står på en riktig linje i denne saken. Hvis det siste er tilfelle er det slik at Stortinget jo nå behandler en sak om dette, og i stedetfor å sette i gang en langvarig prosess med Kontrollkomite kan Frp og regjeringspartier gå inn i den saken som allerede ligger på Stortingets bord, sier Henriksen.

Ap: Frp verre enn SV-forslag

Til dette med selvstyre og autonomi, mener Martin Henriksen at forslaget fra Frp egentlig er langt verre enn SV-forslaget som sier at Nord-styret bør omgjøre vedtaket sitt.

— Med Frps forslag sier man jo at Stortinget skal gå inn og i detalj vurdere underlagstallene til styret ved Nord universitet. Dette er jo en langt større inngripen overfor styret enn det forslaget som ligger i Stortinget, mener Henriksen.

• Les også: Det er egentlig studentene som har lagt ned Nesna

Og avslutningsvis trekker han fram om selvstyre:

— Hadde Iselin Nybø ønsket at studiestedene skulle bestå kunne hun ha signalisert dette klart og tydelige gjennom de vanlige prosessene, sier Henriksen og legger til:

— Stortinget kan ha en mening om slike endringer på en måte som ikke nødvendigvis overprøver styret. Etter de siste signalene fra Frp vil vi ta initiativ til å snakke med regjeringspartiene for å gjøre noe konstruktivt for Nesna, dersom de har reell vilje til det, sier Henriksen.

Emblemsvåg: Blåst ut av proporsjoner

Høyres medlem i Utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Synnes Emblemsvåg, sier til Khrono at det er lett å være enig i at forslaget til Nord universitet får store konsekvenser for ansatte og studenter ved campus Nesna, Sandnessjøen og nærmiljøet.

— Men når medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen truer med Kontroll- og konstitusjonskomiteen, er saken blåst helt ut av proporsjoner, sier Synnes Emblemsvåg.

Et av Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeidsområder er å føre kontroll med at regjeringen og forvaltningen gjennomfører de vedtak som fattes i Stortinget.

Synnes Emblemsvåg viser til ordlysden i Stortingets vedtak i 2016 da stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», ble vedtatt.

Men når medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen truer med Kontroll- og konstitusjonskomiteen, er saken blåst helt ut av proporsjoner.

Marianne Synnes Emblemsvåg

I innstillingen fra daværende Utdannings- og forskningskomité heter det blant annet : «Komiteen er tilfreds med at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren.…Komiteen viser til at det har vært bred enighet over lang tid om at institusjoner med spissere profil og mer robuste fagmiljøer ville styrket sektoren samlet sett».

Og videre: «Flertallet (H, Frp, Krf og V) viser til at stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren adresserer utfordringene i sektoren med for mange små og fragmenterte fagmiljøer. Flertallet mener at for institusjoner der dette er en utfordring, er det nødvendig å foreta strukturelle endringer, uavhengig av andre tiltak for å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Flertallet mener det er for stor variasjon i institusjonenes resultater på indikatorene. Dette synliggjør behovet for å gjøre strukturelle endringer i sektoren, som er nødvendig for å få styrket kvaliteten i hele bredden av sektoren og videreutviklet flere spissede fagmiljøer.»

Opp til styret selv

Høyrerepresentanten Synnes Emblemsvåg viser til innstillingen (Innst. 348 S, 2014–2015) der det kommer fram at komiteen er innforstått med hva universitets- og høgskoleloven sier om styrets rolle:

«Komiteen understreker at styret har ansvar for å sørge for helhetlig styring og oppfølging av resultatene. Komiteen understreker at styret selv fastsetter institusjonens organisering innenfor rammene av universitets- og høyskoleloven.» Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, understreker at «det er viktig å sikre et desentralisert utdanningstilbud, og viser i den sammenheng til meldingen hvor det presiseres fra regjeringen at dette er en strukturreform på institusjonsnivå, ikke på studiestedsnivå. Det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer.»

Nybø bør ikke forklare seg

— Sett i lys av den gjeldende unviersitets- og høgskoleloven, som Stortinget selv har vedtatt, er det ingen ting som taler for at statsråd Nybø bør forklare seg for Stortinget for å ikke ha fulgt opp Stortingets vedtak, sier Marianne Synens Emblemsvåg til Khrono, og hun legger til:

— Hadde Nybø derimot grepet inn, og overprøvd Nord-styrets vedtak, ville saken stilt seg annerledes. Tvert imot, har Nybø fulgt stortingsflertallets påpekning om at det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer, sier hun.

• Les også: Nybø griper inn i Nord-saken - igjen

Emblemsvåg viser også til at sent i mai 2018, ble deler av UH-loven revidert og behandlet av dagens Utdannings- og forskningskomité, uten at noen tok til orde for endring av bestemmelsen om at «styret selv fastsetter institusjonens organisering innenfor rammene av universitets- og høyskoleloven.»

— Dette er derfor, slik jeg ser det, ingen sak for Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Som stortingsrepresentanter må vi forholde oss til lovene vi selv har vedtatt, og ikke falle for fristelsen for detaljstyring når lovene får utslag vi ikke liker, eller presset fra utsiden blir for stort.

Fagerås (SV) — Halmstrå fra Frp

SVs Mona Fagerås sier at når det gjelder det hun kaller halmstrået til Frp om Kontrollkomiteen har hun ikke store forhåpninger om det.

Grunnlag for kontrollsak er når vi gjennom stortingsundersøkelser har dokumentert kritikkverdige forhold. Så ballen vil bli spilt over på Roy Steffensens bord.

Mona Fagerås

— Det vil for det første ta lang tid og Kontrollkomiteen vil ikke ta saken før Utdanningskomiteen selv har gjort undersøkelser og funnet grunnlag for kontrollsak. Grunnlag for kontrollsak er når vi gjennom stortingsundersøkelser har dokumentert kritikkverdige forhold. Så ballen vil bli spilt over på Roy Steffensens bord; Vil han gjøre de nødvendige undersøkelsene, spør Fagerås.

Hun sier at hun og SV vil presisere at kampen om Nesna står nå i Stortinget.

— Det hele burde kunne avgjøres 12. nov. Det er nå vi kan stoppe styrevedtaket om Nesna. Det kommer regjeringspartiene ikke til gjøre. Ei heller Frps stortingsrepresentanter fra Nordland. På tross av hva Frp i Nordland sa i valgkampen hjemme på Helgeland, sier Fagerås.

Fagerås underbygger dette med strukturreformen i høyere utdanning.

— En reform som daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), og daværende statssekretær Bjørn Haugstad, gjentatte ganger proklamerte skulle bidra til sterkere fagmiljøer og studiesteder. Alle delene i det nye fusjonerte universitetet skulle bestå, og de skulle til og med bli sterkere og mer betydningsfulle i sine regioner. Vi skulle få utvikling, ikke avvikling, sier hun.

• Les også: Det forbanna universitetet